SEVERIN

Å faen, for en sorgens dag det ble i kommentarfeltet…. Det er så innmari kjipt å lese at så mange av dere kjenner dere igjen i innlegget mitt! Det skal jo ikke være sånn! Og tenk så lite som skal til for å snu det, å faktisk være den forskjellen i samfunnet vårt; en vennlig gest mot en du ser har gått seg bort på gata, et smil til forbipasserende, nysgjerrighet og interesse fremfor forhåndsdømming og ignoranse. Hvor vanskelig kan det være? Takk til alle som har delt innlegget, og tusen takk for all respons! Håper dere gjør om engasjementet deres i handling også, det nytter ikke å være misfornøyd med noe hvis man ikke selv er med på å prøve å gjøre det bedre.

I dag våknet jeg ikke tidligere enn klokken syv. Jeg tror kroppen min allerede har inntatt norsk tidssone, men hodet mitt er ikke helt med på den så i dag er jeg stuptrøtt! Jeg fant veien ned til stranden før klokken ble ni, og lå der og leste og halvsov i solen til langt utpå dagen. I dag er det én uke siden sist jeg snakket med folk, og da mener jeg ikke «Obrigada» (Takk), «Náo fala portuguese» (Snakker ikke portugisisk), «Nao intendo» (Skjønner ikke) eller «Chiao» (Hade), jeg mener samtale. Mannen som solgte nøtter på stranden i dag, Severin, prøvde å holde en gående med meg – men jeg svarte jo aldri, og til slutt måtte jeg innrømme at vi ikke snakket samme språk. Han prøvde å si noe et par ganger til, justerte både tempoet og volumet på det han sa, men det hjalp ikke stort. Jeg var og ble et spørsmålstegn. Men han likte meg allikevel, han Severin! Etter hver mislykkede runde med nøttene sine som han ikke fikk solgt, kom han tilbake til meg og snakket videre. Jeg bare smilte og lo, og håpet at jeg traff riktig – at han ikke hadde sagt noe tragisk som at faren var død, eller at kona hadde gått fra han i går. Det ville drept meg å LE til svar på noe sånt!

Nå har regnskyene inntatt scenen der ute igjen, så resten av dagen blir vel her foran TV’en. Jeg har funnet 3-4 kanaler som sender engelske filmer, nemlig, så kveldene mine er reddet!

Håper dere koser dere i påsken, superfjes, ha en strålende ferie videre!

Fuck, what a sad day on my blog… It’s so depressing to see that you recognize my thoughts about foreigners in Norway! It’s just WRONG! It doesn’t have to be like this, it doesn’t take much to be the change in our community. Just a friendly smile to whoever pass by, a reaching hand to those who need it, couriousity and interest instead of judgement and ignorance. How hard can it be? Thank you for sharing my post, and all of your feedback, guys. I hope you’ll transfer your engagement into action aswell, it doesn’t help to complain if you don’t care to make it better yourself.

Today I woke up at seven. My body’s already in the Norwegian timezone, but my head doesn’t agree so today I’m tired! I made my way down to the beach before nine o’clock, and stayed there reading, sleeping untill noon. Today it has been a week since last time I spoke to someone, haha. And with that I don’t mean «Obrigada» (thanks), «Nao fala portuguese» (I don’t speak portuguese), Nao intendo (I don’t understand) or Chiao (goodbye), I mean a conversation. The guy that was selling nuts on the beach today tried to have one with me, but I couldn’t respond and after a while I had to admit that I didn’t spoke his language. He tried to adjust the speed and volume of whatever he said, but it didn’t help. I was nothing but a question mark. But he liked me anyway, this Severin! After every round with his nuts, he returned to me and kept talking. I was just smiling and laughing in return, hoping that he didn’t tell me anything tragic like he loss his father or that his wife left him. It would have killed me to laugh as a respond to that!

Now the rain has taken over the scene out there yet again, so I’m back at the hotel in front of the TV. I found some channles with English films, my nights are rescued! Happy Easter, superfaces – enjoy your holidays!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *