#25 dear stranger

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få det ut av systemet, bare? Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte.


ph_priv, Jericoacoara

Kjære fremmede. Jeg ser deg hver dag, og jeg ser deg nesten aldri. Av og til glemmer du meg, selv om jeg står rett foran deg. Ofte er du bare så alt for langt unna, og når du er min ser du meg bare en gang i året. Bare en stund hadde jeg deg lenge, jeg hadde deg nært, og jeg tror du så meg. Jeg sier tror fordi jeg ikke husker lengre. Jeg var så liten da du så meg, men så ble jeg så alt for stor. Du gikk, og jeg glemte.

Jeg må dele deg med så mange. Da jeg vokste opp gjorde det til tider vondt. Jeg så deg med vennene mine. Dere var så nære. Selv om dere kranglet. Jeg snakket aldri om deg med vennene mine. Jeg hadde ikke noe ønske om det. De hadde alltid hatt den tryggheten og kjærligheten du gav til dem. Jeg følte ikke jeg kunne snakke med dem om det lille tomrommet du hadde skapt i meg. Det var så mye tryggere å late som om du ikke eksisterte.

Da du var min måtte jeg dele deg med to andre. Men jeg var sjenert og liten, og du var så fremmed. De andre to kjente deg bedre, og av og til var det en stemme i hodet mitt som hvisket at du elsket dem mere. Det fikk tårene til å presse på, likevel holdt jeg dem som oftest tilbake, og jeg lærte å trøste meg selv og få opp motet.

Du ga meg liv, du og mamma. Slik dere ga alle liv.

Nå er jeg litt eldre, og jeg har vokst innvendig også. Derfor gjør det ikke vondt. I stede er du ikke lengre helt min, og jeg er heller ikke din. Og jeg tenker.

Kanskje var det til det beste at jeg aldri kjente deg, pappa.

– Sunniva Sommer

The ‘meat grinder’ is a concept where you can print out all you frustration, anger and grief over lost love and red roses. It’s insanely delicious to put bad expirences into words and get it out of your system, just… Do it, do it, implement it: blogg@supermarie.net. Feel free to be anonymous, if that’s better for ya’. Remember that you’re never alone, and if things are really really bad, let ME be your girlfriend. Love

Dear stranger. I see you every day, and I see you almost never. Sometimes you forget me, even if I am standing right in front of you. Often you’re simply too far away, and when you’re mine you see me only once a year. Just one time I had you for a long time, I had you close, and I think you saw me. I say ‘think’ because I can’t remember anymore. I was so little when you saw me, but then I grew up to be such a big girl. You left, and I forgot.

I have to share you with so many. When I grew up it sometimes hurt. I saw you with my friends. You were so close. Even if you were arguing. I never talked about you with my friends. I had no desire for that. They had always had the confidence and the love you gave to them. I did not feel I could talk to them about that little gap you had created in me. There was so much safer to pretend you didn’t exist.

When you were mine, I had to share you with the other two. But I was shy and little, and you were so foreign. The other two knew you better, and sometimes there was a voice in my head whispering that you love them more. That made my tears wanting to go free, however, I mostly kept them back, and I learned to comfort myself and get up the courage.

You gave me the life, you and mom. Like you gave life to everyone.

Now I’m a bit older and I’ve grown inside aswell. Therefore, it does not hurt anymore. Instead, you are no longer totally mine, and I am not yours. And I’m thinking.

Maybe it was for the best that I never knew you, Dad.

Written by Sunniva Summer

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *