the night of silent drums

Hei superpeople! Jeg er fortsatt i levende live, ingen grunn til bekymring! (Hvor nydelig er det ikke at dere bekymrer dere, egentlig? <3 Dere vet å pirke i hjertet mitt!) Har bare slitt med tid til å finne wifi, og når jeg først fant ville ikke wordpressen samarbeide….. Men nu, jävlar!

Nå sitter jeg på bussterminalen like utenfor Recife, nattbussen til Salvador går om en time. Dagene som har gått siden sist, derimot, trenger jeg timer i flertall på å fortelle om! Jeg har hatt det så himla kult, dere. Noen ganger kunne jeg ønske jeg hadde livecam festet på meg hele tiden, så dere fikk se selv. Jeg har lært å danse maracatu, av en mester. De stod ute i gatene i Olinda (en eldre by like utenfor Recife), og øvde til paraden som skulle være dagen etter. Vi stod egentlig bare å så på og danset diskré på fortauet, men så ble vi inspirert til å følge bevegelsene deres og PLUTSELIG hadde vi et lite improvisert dansestudio på brosteinene, med en brasilsk kvinne som passet på at vi gjorde det riktig. Og de villeste trommene sørget for rytmen rundt oss. Det var så gøy! Og fantastisk ubeskrivelig, så jeg vet ikke hvorfor jeg engang gidder å prøve. Åhh!

Etter «timen» var over gikk vi opp den bratte brosteinbakken til utkikkspunktet i Olinda og inn på en klubb der. Der ventet mine første trinn innen SAMBA! Og da de var tatt, og lært, ble vi værende der og danse i timesvis. Jeg kan ikke huske sist jeg var så svett, og så sliten – men så fullstendig matt av lykke. Jeg elsker Brasil, jeg bare ELSKER Brasil! Og dette var ikke engang karnevalet – det var forberedelser!

Ellers siden sist; mistet reisefølget mitt fra Canada, Mark, han dro til Salvador for et par dager siden så jeg skal reise etter alene og håper å møte han i Rio i stedet. Har vært på båttur på elven i Recife, besøkt imponerende gallerier, vært på enda en av Brasils deilige strender, karneval, karneval, karneval og jeg HAR så mange bilder å vise dere! Og mye å fortelle! Men, det må bli senere. Jeg skal snart gå på bussen og sove meg til Salvador. Kanskje snakkes vi derfra, hvis ikke snakkes vi forhåpentligvis fra Rio! Håper dere har det bra, leserne mine, jeg blir helt stressa av å ikke snakke med dere daglig, haha. Har ikke hatt tid til å lese kommentarene deres heller, det er over 100 som venter på godkjenning! Gleder meg til å få tid, ordene deres har alltid vært små kilder til smil i den hektiske hverdagen min <3

Ps. «The night of silent drums» er navnet på paraden jeg fikk oppleve her en kveld. Den var… Åh, nei, herregud! JEG GLEDER MEG SÅNN TIL Å FORTELLE DERE OM DEN!

Ps II. Blir fortsatt like glad om du har lyst til å stemme på meg her!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *