Recife

Oi! (Hei på portugisisk) Raske bokstaver fra Recife! Jeg dro med meg hosten min ned til kjøpesenteret, bare for å kunne snakke med dere – så jeg skal være rask, tror han kjeder seg der borte….

Men – Recife! Jeg liker det. Det kule med Brasil er at hver gang du kommer til en ny by, er det som en helt ny verden ligger for dine føtter. Ingen kulturer er like her, det er alltid noe helt nytt å lære, noe helt nytt å se, noe helt nytt å smake på i hver eneste lille krok av landet. I går spiste jeg tapiocapannekaker igjen, denne gangen som gatemat og med andre smaker enn jeg prøvde i Belém. At jeg har stått på kjøkkenet og laget vidunderet selv, lenge før jeg fikk de servert av de som faktisk har greie på det, føltes overdrevent bra! Jeg smakte også på sukkerrørjuice. Som om jeg ikke var søt nok fra før av, herregud – hvor søtt… Men godt! Og dere, det er så fantastisk gøy å være i Brasil, nå som alle er så oppstemte og forbereder seg på det store karnevalet. Stemningen på gata er til å gifte seg med, så himla god og lettsindig på dagtid, og fullstendig elektrisk til kvelds! I går fikk jeg oppleve mitt andre karneval for i år, og beina mine minner meg på hvor mye jeg danset hvert eneste sekund i dag…. Det var så gøy! Og jeg har møtt så mange fine mennesker her, allerede!

Åja, det hadde jeg nesten glemt, dere må jo oppdateres på karmaen min. Reisen hit fra Jericoacoara gikk lekende lett den også, ennå jeg lekte litt med skjebnen ved å overlate bestillingen av bussbilletten til en brasilianer jeg ikke kjente, og som heller ikke snakket engelsk… Men skjebnen ville meg tydeligvis vel, for her sitter jeg altså i Recife! Tyskeren har jeg «mistet» på veien, hun ble igjen i Fortaleza, mens jeg fant veien hit. Jeg griner ikke horisontalt av den grunn, vi har snakket om å møtes igjen i enten Salvador, eller Rio – eller begge steder. Og jeg rakk ikke å være alene mer enn en times tid, før Mark fra Canada snakket til meg på bussterminalen i Fortaleza. Det viste seg at han, som også reiser alene, skulle akkurat samme vei som meg ned til Rio, via Recife og Salvador, så vi har blitt enige om å slå oss sammen! Han bor på et hostell i Olinda (som hosten min hjalp han med å finne, superkarmaen min er smittsom serru’), men vi var sammen en gjeng i hele går, og alle skal møtes igjen nå etter at jeg er ferdig med dere. Som nesten må bli NÅ, for jeg kjeder hosten min i hjel!

TAKK for alle kommentarene deres på feiteinnlegget mitt, forresten. Jeg var usikker på om jeg skulle ta det opp med dere, for det gjør jo bare at jeg nører oppunder enda mer, men jeg er glad jeg gjorde det. Kommentarene deres ga meg det lille ekstra jeg trengte for å innse at jeg aldri kommer til å havne der jeg fryktet jeg var på vei. Jeg er rett og slett for glad i friheten til å spise og gjøre hva jeg vil, når jeg vil, og rett og slett… Altfor glad i mat. Så får det være opp til resten av bloggnorge å motivere dere til det motsatte.

Ps. STEM PÅ MEG HER, hvis dere mener jeg fortjener tittelen som «Årets blogger»!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *