hula!

Alooha! Så fint, tenkte jeg, at jeg får 27. desember i reprise. For den første brukte jeg jo opp på å sitte i himmelen på vei til Honolulu, denne gangen kunne jeg jo prøve å få noe ut av dagen! …..og så drakk hun seg sabla fin på øl og vin den kvelden hun kom hit, så hele dagen ble ødelagt av hangover i stedet. Så i år har jeg prestert å surre bort TO 27.desemberer, hva gir’u meg?

Da jeg omsider klarte å stå på beina igjen, rundt middagstider, forlot jeg mitt nye hjem for å se dette landet i dagslys. Vel. Hawaiiskjorter er ingen myte, det kan jeg med tungt hjerte si med en gang. Det er som å få tidenes strobelys i alle regnbuens farger midt i pupillen, dagen lang. Øynene mine! Alt det andre de har hvilt seg på i dag har gjort meg til et aldri så lite spørsmålstegn. Jeg vet ikke, det kan være alle de magiske stedene jeg har sett før jeg kom hit som gjør det, men jeg må faktisk spørre meg selv om hvorfor DETTE er hele verdens drømmedestinasjon. Sanden på Boracay er da mye hvitere, bølgene i Cape Town mye bedre egnet for surfing, strendene på Guam mye roligere, og kulturen her har jeg ikke funnet enda i det hele tatt. Jeg vet jeg ikke har sett nok av byen til å dømme den sønder og sammen, men jeg har sett nok turister her til å forstå at dette ikke er et sted for meg. Så allerede i morgen reiser jeg videre, spontankjøpte flybilletter til en annen av Hawaiis mindre øyer! Den består stort sett av lokalbefolkning, natur og er «tucked away from the hustle of the outside world», jeg tror jeg blir lykkeligere der. Så kan resten av verden sitte her med de øyekreftfremkallende skjortene sine.

Ps. Det er 27 grader her, og jeg FRYSER! Tropiske Guam har satt gåsehuden min i ubalanse!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *