so this is christmas

Vel overstått, snøengler! Håper julekvelden ble som dere håpet på, og hvis ikke – nå er den endelig over, kast blikket opp og frem, fighters <3 Min egen lille feiring ble et fullkomment alternativ til den tradisjonelle norske, takket være min gamle venn. Juan tok meg med på barbecue på stranden med familie og venner, like bortenfor den perlen jeg snakket om her om dagen. Sanden der var fylt med enda flere skatter enn den forrige, det var helt utrolig! Digre, vakre skjell i alle størrelser – med eremittkrepser i, koraller, jeg kunne gått rundt og beundret i timesvis. Men uten mat og drikke virker ikke superhelten osv, så jeg ble nødt til å løsrive meg og gå opp i hagen for å hive innpå. Åh, det var så himla mye godt! De vet å lage mat, disse chamorroene. Og de reddet min 24. desember, uten hadde jeg helt sikkert lengtet mer hjem enn jeg gjorde. Jeg er så heldig!

Etter festen dro vi hjem, jeg til hotellet og de hjem til seg, med magen full av mat og nye avtaler for morgendagen. Kvelden fylte jeg med en eneste stor julegave til meg selv – 120 minutter med spa! Det var paradis i paradis, ass. Kroppen min var så ruset på velvære da det var over at den visste ikke hvordan den skulle oppføre seg. Helt gelé! Etterpå la jeg meg på sengen og skrev postkort til en av dere, lesere, før jeg sovnet stille inn.

05:15 i dag tidlig ringte alarmen, jeg spratt opp og hoppet i den glitrende julekjolen med gårsdagens sminke og bankende hjerte. Norge klokken bikket 20:16, jeg skulle se familien min igjen! Jeg har ikke sett dem på over 3 måneder nå, dere. Så lenge har jeg ikke vært uten dem siden før jeg fantes! Jeg hentet sølveplet, måtte krangle litt med Skype, lurte litt på om det var skyte- eller fosterstilling jeg skulle innta hvis det ikke fungerte. Og så plutselig – der var de! Hjemme i stua, midt under julegaveritualet. Herregud, så godt det var å se alle sammen igjen! Familien min åpner alltid én og én gave, så jeg hoppet inn i rekken og åpnet den ene julegaven mamma og pappa sendte med meg før jeg dro, «sammen» med dem. I konvolutten lå et brev, et familiebilde og et helt nydelig diamantsmykke. Det var perfekt! Og det hjalp å se de i levende live, det ga meg styrke nok til å fortsette reisen helt til jeg er i mål. Det føles iallfall sånn.

Fortell meg om deres jul, da, dere. 1. Hva var det fineste med kvelden, og 2. det fineste dere fikk?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *