the land of love

ph_priv

God morgen, superpeople! Dere må vite at blogghjertet mitt har fått ny gnist siden sist, det er så mye gøyere å skrive når jeg får noen ord å lese i retur! TAKK! Jeg elsket responsen deres på baluten, haha. Nei – jeg kastet ikke opp, og ja – det smakte faktisk godt! Det smakte som vanlig egg. Det eneste jeg slet med under hele seansen var følelsen av å knuse det lite skjelettet mellom tennene mine…. Åh…

Men nå har jeg iallfall been there – done that. Belut var en av de tingene jeg følte jeg måtte gjøre når jeg først har kommet så langt som til Filippinene, hvor beluten er mest populær. Hadde jeg ikke prøvd den i går kveld, hadde jeg angret som en gal i dag – nå er det nemlig for sent! Sekken er pakket og jeg skal snart løpe ut i gata og gi tegn til the threecycle om at jeg trenger’n! Jeg skal til Caticlan for å fly tilbake til Manila, i kveld går nemlig flyet mitt derfra og til neste destinasjon. Til det landet jeg skal feire jul i.

Filippinene har vært fantastisk, og det har skilt seg klart ut fra alle de andre landene jeg har vært i så langt. Sør-Afrika med Cape Town og fjellet midt i byen, India med Taj Mahal, Kina med muren sin. I Filippinene har de ingen av verdens syv underverker som stjeler fokuset ditt, ingen majestetiske bygninger som setter alt annet litt i skyggen – her er det så mye lettere å se MENNESKENE! Det er de jeg kommer til å huske best fra tiden min her. Menneskene, og kjærligheten. De tversigjennom gode hjertene, smilene, hvordan de åpner sine hjem og familier og slipper, uten å nøle, en alien fra nord helt inn. Jeg er så takknemlig, og glad, tenk å være så… åpne! Jordnære, tillitsfulle, nå kunne jeg skrevet så mange adjektiv at dere kunne trodd jeg skulle bruke de til en adjektivsfortelling senere. Norge, det gjør vondt å se andre kulturer gjennom dine blå øyne. For det blir så tydelig hvor kald og trist vår egen er…. Bortsett fra når en landesorg tvinger oss ut i rosetog, selvfølgelig. Vi er fine når det gjelder, men gjelder det ikke egentlig hele tiden?

Ps. Siv ble den som får en håndskrevet hilsen fra Boracay <3 Takk for alt det fine du skriver til meg, det lyser opp kommentarfeltet mitt i tide og utide! Neste postkort fra neste land kan jeg sende allerede fra i morgen, så dere flittige kommentarfeltjegere som ikke fikk nå har fremdeles sjanse, smil.

Google translate, please, I gotta run to catch my flights! See you in the next country, xx

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *