Kjærlighet

det var en gang en liten fågel

Publisert: 26. oktober 2012
0 kommentarer

Du satt henne kanskje fri, med et nølende håp om at hun skulle fly sin vei.
Men du satt henne fri med brukket vinge, så hvordan hun klarte å flakse vet jeg ikke.
Hun vet ikke selv.

Å spre vingene når den ene er brukket gir uansett en smerte så sterk at det ikke er verdt forsøket på å sveve.
En slik frihet i smerte er en frihet hun hadde klart seg bedre uten.
Hun husket ikke engang hvorfor hun forsøkte, eller hva som hadde oppmuntret henne til å gjøre det.
Hun husket ingenting, når hun kom til seg selv igjen, annet enn at vingen var brukket og at noen hadde fått henne til å prøve å fly.

Hun våknet i mørket, skjelven og redd, tok seg til vingen og ønsket at du kunne være der og lappe henne sammen igjen.
Men hun måtte klare seg selv.

For du hadde satt henne fri, med et nølende håp om at hun skulle fly sin vei.
Med brukket vinge.

Del
Blogglistenhits Populære blogger