min helg med Bernt Balchen

Hei superpeople!

Jeg er HJEMME! Både på den ene og andre måten. Det kjennes ut som jeg er tilbake i mitt lille trygge hjem når jeg skriver til dere gjennom bloggen igjen, istedet for Dagbladet, Aftenposten og de andre mediene som har spredd ordene mine denne helgen. (Fredrikstad Blad kastet seg over nyheten de også). Jeg føler nesten at jeg har vært utro mot dere, når jeg har vendt fjeset mitt ut mot det ganske land, i stedet for å holde meg til dere. Sær følelse…. Uansett: Terrenget utenfor supermarie.net er så uforutsigbart og skremmende, som et minefelt, med jantelov, negativitet og kritiske mennesker. Den søte nyheten om at vi har lakkert et jagerfly i norske farger for å markere noe stort i år, drukner i kjønnsdiskriminering, klagesang og sarkasme. De menneskene eksisterer ikke her, og det er så deilig! Ilu!

Bilder fra helgen min:


Orion


Eskils Crew Chief hadde malt hjelmen sin i samme farger som flyet, herregud, som jeg digget det!


Bell 412


Luftmaktdemonstrasjonen vår. Jeg har jo snakket og hørt om dette opplegget i flere måneder, å endelig se det bli gjort i virkeligheten var heftig!


Han her var liksom Bernt Balchen, en flypioner fra like utenfor Kristiansand. Hele helgens flyshow var litt for å hedre han, for de sporene han har satt fra seg i historien til norsk militær luftmakt! Ikke skuespilleren altså, men den ekte Bernt Balchen. Som levde for lenge, lenge siden.


Dere ser sikkert hvor tankene om hvordan flyet skulle se ut kommer fra her. Patchen vår! Den rondellen har prydet Luftforsvarets fly i mange år, å få jagerflyet til å se ut som den vimpelen var så enkelt og riktig.


Og plutselig skulle babyen min vises frem til hele sørlandet….


SE så vakker hun er! Hun er enda nydeligere i levende live! Nei, kommentarfeltet til Dagbladet, jeg fant ikke akkurat opp kruttet ved å bestemme at hun skulle se sånn her ut, men det var aldri meningen å lage en grisespektakulær showmaskin heller. Hun er en seriøs dame som skal fortelle oss noe, samtidig som hun skal være pen å se på. Det enkle er ofte det beste, sa han som overbeviste meg om at flaggidéen var god nok. Og det er ofte det.


Undersiden er sølvfarget, etter Eskils ønske. Dødsfett!


De LIKTE henne! Og forgudet Eskil. Han er rå.


Showet avsluttet med messemiddag, som jeg har blitt så flink til å kle meg for!

Nå er jeg ganske skutt, og lurer på hvordan i alle dager jeg skal overleve å jobbe under flyshow hver eneste helg i hele juni… Men så lurer jeg ikke lenger, for jobben min er så fantastisk gøy og spennende at jeg ikke kunne tenke meg å la være!

Hvordan går det med dere? Fortell meg om helgen deres, da! Trenger å få hodet mitt over på noe annet enn fly…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *