legitimasjon? bart.

Hei kommentarfeltbataljon!

I dag kom jeg hjem til låst leilighet. Igjen. Det har snart blitt et tirsdagsrituale. Jeg løper på jobb, glemmer å låse, og så kommer vaskedamene mens jeg er på jobb, vasker det rent og pent – og låser når de går igjen. Så da kommer jeg hjem til stengt dør, da. Hver tirsdag. Men det gjør ikke noe, for i militæret er det bare å ringe den daghavende offiseren*, så kommer han gående med nøkkel når han kan.

«Har du noe legitimasjon liggende der inne, sånn at jeg får sjekket at det er du som bor her?»

«Æ! Nei, jeg har alle kortene mine på meg….»

«Hm….»

«…men jeg har en bart på veggen OG en bart på fingeren, fungerer det som legitimasjon?»

«?????»

Han låste nølende opp leiligheten. Jeg hoppet inn, pekte på barten på veggen og en tilsvarende bart på fingeren, og tittet på han med store, ivrige øyne. Han ristet på hodet, humret litt, ønsket meg en god kveld og forsvant.

«Tusen takk!»

Herregud, hva skulle jeg gjort uten bartene mine?

Jeg tok visst en liten bloggpause, forresten. Det var aldri planen, jeg trodde jeg skulle snakke med dere fra Hemsedal, men jeg var for opptatt med å være ung og dum så jeg fikk aldri gjort det. Hemsedal – Marie, 1 – 0…. Jeg er tilbake nå, superhyggelig å lese at dere har begynt å savne meg litt! Jeg har savnet dere litt også. Går det BRA med dere?

*Leirbefal som på avdelingssjefens vegne utøver politimyndighet i avdelingens leirområde

2 kommentarer

  1. Hahah, jeg flirte godt. Kreative løsninger!

  2. Kom på nå mens jeg leste at jeg også har hatt en bloggpause. Takk for påminnelsen!
    Med meg går det bra 😀 Jeg har lyst på nye vintersko.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *