fra hjertesmerte til superhjerte

Au….

Hun satt og forestilte seg den dagen hun skulle bli såret igjen. Den dagen han skulle innrømme å ha lagt hendene sine på ei annen. Igjen. Hun smakte på sorgen, den hadde utspring fra kjærlighet. Han med noen andre….. Hun visste at den dagen snart ville komme, en viten som gjorde vondt absolutt overalt. Hvordan i alle dager hun skulle forberede seg til en hjertesmerte, manne seg opp og så overleve når det til slutt smalt bak ribbeina?

Det virkelig knyttet seg i brystet, som så mange ganger før, da hun slapp tankene fri og det resulterte i sjalusi. Frykten for å bli erstattet la seg som frostrøyk rundt hjertet, hun fikk vondt i magen av å tenke på at han kanskje flørtet med noen andre. At hennes meldinger var det som nå fikk han til å smile, og at hans giftige tone sjarmerte en ny «henne» i senk. En ny «hun» kommer snart til å overta hennes plass ved siden av ham, og det drepte henne innvendig. Når «oss» blir til «de» og du blir stående igjen alene, hvordan i all verden skal du klare å puste?

Pust, jente. Pust. 

Hun avbrøt seg selv i det destruktive tankekaoset, hvor han alltid hadde stått i sentrum. Det var noe rart denne gangen. Avbrytelsen hennes. Det var som om hun våknet opp fra en langvarig koma. Hun følte plutselig lettelse. Hun er endelig fri.

Herregud, det er så deilig! Tanken på at de vonde følelsene aldri skal kvele meg igjen. For det har ingenting med meg å gjøre lenger. Han kuttet meg ut. Han satt meg fri. Jeg er ute av stand til å påvirke noe, det er bare å gi slipp. Hvorfor holde fast ved noe som ikke gir annet enn sorg og bekymringer? «Åh hjertet mitt, tenk om han flørter med noen andr…» Samme for meg, det spiller ingen rolle lenger. Det er ute av mine hender. Å holde fast ved det vonde stopper ikke han fra å møte noen andre. Han med noen andre…. Jeg trenger ikke tenke på det mer, herregud, det forandrer jo ingenting. Det er tusen vonde tanker jeg slipper å tenke, jeg er så lettet. For det nytter ikke å dyrke en kjærlighetssorg, og være hele tiden livredd for at han skal finne noen andre. Det får bli noen andres bekymring. Jeg er ferdig.

Virkeligheten har slått inn, og denne gangen er du sterk nok til å takle den. Han dytter deg ut av livet sitt, ja vel. Det samme dyttet kommer til å sørge for at du snubler inn i noen andres armer, og disse vil ikke dytte deg videre men ta vare på deg og holde deg hardt. Snart takker du han for at han tvang deg til å gå. Kjærlighetssorg, ikke denne gangen. Å være lei seg for å ha blitt avvist er som å kjøre bil og havne i kø. Det nytter ikke å sitte og bli stresset og forbanna, for det gjør ikke at du kommer fortere frem. Det nytter ikke å sitte i en hjertesorg for en som har dyttet deg fra seg, for det gjør ikke at han tar deg tilbake. Det beste er å stige ut av bilen, smelle igjen døra og gå forbi køen. DA kommer du fortere frem.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *