Monthly Archive: "januar 2011"

40 results

Militæret

super førstegangstjeneste

Published on: 31. januar 2011
0 kommentarer

Kjære dagbok, 18. Mars 2010:

“Vi går hele tiden to og to i rekker, og har lært enkle trinn som grunnstilling, på stedet hvil osv. Føler meg dritkul når jeg står i hvil. Seriøst.

 

Mannekjøtt og jeg kjører fortsatt forbudt kjærlighet, har bare så vidt sett hverandre siden vi kom inn. Vi holder kontakt over sms, og det går egentlig veldig fint!

Jeg skal begynne å ta bilder osv når ting har gått seg litt til, så dere skal få se hvor fint alt er her :- ) Foreløpig; PICTURE IT! Jeg liker dette så langt!”

“Nå så jeg akkurat på at samboer 1 strakk ut lakenet så det ble glatt, og nå tenker jeg at jeg egentlig bare kan ta det jævla lakenet og DRUKNE i det. Livslysten forsvant med skrukkene i lakenet hennes for å si det sånn. Og det der skal jeg klare i morgen? LOOOL.

Nei, dere. Hyggelig å snakke med dere igjen. NATTA, opp kl 6.00! Hurra!”

Haha, var noen av dere her da jeg la ut mine første militære innlegg? Det er så søtt å lese de igjen, jeg var så…. Fersk, uviten og sinnsykt sivil! Det nærmer seg ett år siden, allerede. Ååh, jeg kan ikke tro at jeg faktisk snart har fullført førstegangstjenesten! Det har gått så fort at jeg ikke helt har klart å få med meg alt som har skjedd engang. Ambassadører, afghanere, ministere, jagerfly, helikopt… Herregud?! Ingen tvil om at jeg har hatt en tjeneste ut av en annen verden, iallfall. Jeg tenkte å lage et innlegg om den – men orker ikke sånn der oppramsing måned for måned. Hvis dere vil ha repetisjon av hva som har skjedd i løpet av året kan dere bla i arkivet eller se i den militære delen av bloggen, jeg vil heller ha et innlegg type “det verste som skjedde”, “det sykeste som skjedde”, “det jeg lo mest av” osv.

Det er der dere kommer inn i bildet! Kom med forslag til hva dere vil høre om fra mitt første år i grønt, f.eks…. Ja. Sånn som eksemplene over. “Kuleste medsoldat”, “største erfaring”, “det du kunne ønske aldri skjedde” osv, blabla, bare for å få dere i gang.

Få se!

Share
0 kommentarer
Uncategorized

want you to make me feel like I'm the only girl in the world

Published on: 30. januar 2011
4 kommentarer


foto priv, utsikten fra vinduet på mitt andre soldathjem, 204

Etter 4 utganger på fredag, tenkte jeg å gi meg selv en velfortjent pause i går. Jeg hadde en roligfin dag sammen med Seher og en dundrende hodepine, før jeg krabbet tilbake til hotellet for å se på film med tigersoldatene. Re to the dusert. I sofaen begynte jeg ufrivillig å jakte på Z’er, og etter å ha duppet av fire ganger for mye, gikk jeg sliten og trøtt ned på rommet for å sovne stille inn. Jeg rakk akkurat å klatre opp i sengen og legge hendene på sølveplet* for å snakke til dere, da det banket på døra. Jeg tok med meg den sinnsyke (!!) skallebanken bort og åpnet, og der sto det en liten, fin bukett med humørspredningssoldater fra Rygge, klare for byen, og klare for å ta meg med.

….

Jeg stirret vantro på dem, lette mentalt etter en AG3, og så….. Hoppet jeg i klærne og ble med ut, jeg. De var jo så sjarmerende!!! Vi ble ute til det stengte, dro tilbake til hotellet for å sove…. Og så, dèja vu, ringte telefonen og jeg dro ut igjen (igjen!!), haha! Livet.

Åh, jeg er så trøtt…. Jeg har fått en teaser på hva neste gulrot er, forresten! De på face har allerede gjettet seg frem til hva det er, og jeg blir helt VILL bare ved tanken!!! Alle disse opplevelsene, det ligger i ordet, det er dette som er å LEVE.


Her er tissen en av dere som bidro i smileinnlegget skal få! Skal gå gjennom og plukke ut en i morgen, hvis jeg får tid :)
Nå skal jeg Rygge tilbake til der jeg hører hjemme, vi snakkes i morgen!

*Macbook Pro, Apple ikkesant

Share
4 kommentarer
Tankespinn

want you to make me feel like I’m the only girl in the world

Published on: 30. januar 2011
0 kommentarer


foto priv, utsikten fra vinduet på mitt andre soldathjem, 204

Etter 4 utganger på fredag, tenkte jeg å gi meg selv en velfortjent pause i går. Jeg hadde en roligfin dag sammen med Seher og en dundrende hodepine, før jeg krabbet tilbake til hotellet for å se på film med tigersoldatene. Re to the dusert. I sofaen begynte jeg ufrivillig å jakte på Z’er, og etter å ha duppet av fire ganger for mye, gikk jeg sliten og trøtt ned på rommet for å sovne stille inn. Jeg rakk akkurat å klatre opp i sengen og legge hendene på sølveplet* for å snakke til dere, da det banket på døra. Jeg tok med meg den sinnsyke (!!) skallebanken bort og åpnet, og der sto det en liten, fin bukett med humørspredningssoldater fra Rygge, klare for byen, og klare for å ta meg med.

….

Jeg stirret vantro på dem, lette mentalt etter en AG3, og så….. Hoppet jeg i klærne og ble med ut, jeg. De var jo så sjarmerende!!! Vi ble ute til det stengte, dro tilbake til hotellet for å sove…. Og så, dèja vu, ringte telefonen og jeg dro ut igjen (igjen!!), haha! Livet.

Åh, jeg er så trøtt…. Jeg har fått en teaser på hva neste gulrot er, forresten! De på face har allerede gjettet seg frem til hva det er, og jeg blir helt VILL bare ved tanken!!! Alle disse opplevelsene, det ligger i ordet, det er dette som er å LEVE.


Her er tissen en av dere som bidro i smileinnlegget skal få! Skal gå gjennom og plukke ut en i morgen, hvis jeg får tid :)
Nå skal jeg Rygge tilbake til der jeg hører hjemme, vi snakkes i morgen!

*Macbook Pro, Apple ikkesant

Share
0 kommentarer
Tankespinn

bra

Published on: 29. januar 2011
0 kommentarer

Herregud, jeg er så imponert over at jeg faktisk dro ut fire (!!) ganger i går. Først tok jeg fredagspils med noen av tigersoldatene fra Forsvarets Mediesenter, for å feire at det skarpe designoppdraget endelig var utført og sendt til trykkeri. “Jævlig bra”, sa folk og la grunnlaget for at resten av dagen min BLE jævlig bra. Gleder meg til å se det ferdig, 20 000 jenter får snart noe supert i posten, made by me!

Etter det ble jeg bare rådvill, og sto forvirret midt på gulvet på rommet på soldathotellet for å se etter tegn på hva jeg skulle gjøre. Det kom aldri noe, så jeg løp rastløs opp til tigersoldat Snap for å tvinge noen til å bli med meg ut og fortsette på pilsen. Jeg fikk med meg en fin flokk med tigere, og så drakk vi noen øl og vin, ble dødsfin, og konkurrerte litt med gatemusikanten i Karl Johan. Vi snøt han for 2 kr, som jeg med vilje la opp i hatten vår mens han så på, og så fikk vi dårlig samvittighet så vi ga opp konkurransen og ga pengene til han i stedet. Snille, sikkert.

Etter DET fant vi ingen kule utesteder, så jeg kjøpte sukkertøy, mistet alle på bakken (…) og gikk tilbake og kjøpte nye, før vi returnerte til hotellet. Der kræsjet jeg inn i noen av soldatene fra troppen min på Rygge, så jeg trakk på skuldrene og løp ut igjen sammen med de OGSÅ!! Etter å ha danset, drukket litt til og fått en av oss kastet ut (ikke meg, mamma) dro vi hjem i snart-morgenkvist-tiden og jeg bare… “NÅ skal jeg sove, mmmm” og la meg ned i senga. Og så ringte telefonen, jeg sperret øynene opp og så løp jeg ut igjen og fikk ut det siste jeg hadde av eventyrlyst. Åååh, disse helgene :)

Jeg har det så bra for tiden, så bra at den gåturen idag som egentlig skulle vært en walk of shame ble mer som en solskinnsdans over grønne blomsterenger i stedet, hjerte. Ingenting tyder på at berg- og dalbanen nærmer seg nedfart, og jeg smiler heletiden. Det bekymrer meg nesten litt, for da klarer jeg ikke å skrive de innleggene dere liker så godt, haha! Jeg tror skriveterapien har begynt og virke, og humøret mitt avhenger ikke lenger av h*n. Endelig. Jeg håper jeg forblir i den tilstanden her foralltid.

Share
0 kommentarer
Militæret

kamuflerte confessions

Published on: 29. januar 2011
0 kommentarer

Visste dere at….

…jeg startet med str 38 i militærstøvlene mine, men etter at leirevannet fra Krigens Krav på rekrutten utvidet dem måtte jeg få nye i str 37? Nå har ullsokkene krympet føttene mine/gjort skoene større igjen, det er like før jeg må gå til 36.
…det egentlig er dødsrart, for da jeg gikk i 7. klasse brukte jeg str 40/41? Føttene mine krymper!!!!
…jeg har hatt den samme samboeren helt fra rekrutten og gjennom hele førstegangstjenesten?
…jeg har meldt min interesse for tjeneste i internasjonale operasjoner til Forsvaret, men fikk avslag på selveste julaften? God jul, mili.
…jeg dimmer om 46 dager? 5 av de er i felt på Rjukan. Jeg har 14 dager med permdager igjen som jeg må ta ut før jeg dimmer, og hvis jeg tar bort alle helgene (da har jeg fri) i tillegg, sitter jeg igjen med bare 14 dager igjen på Rygge som soldat. Wow.

…etter jeg har dimmet har jeg 10 måneder igjen i uniform? I mars er jeg ferdig med førstegangstjenesten og går over til å bli ansatt som 2. årslærling i Luftforsvaret. Da får jeg egen leilighet inne på leir, er ikke lenger en del av en tropp og kommer til å henge i befalspuben og drikke meg full alene hver kveld. Neida… (joda)
…min største frykt for å dra inn i militæret var den beryktede GASSBODEN? Den var ene og alene grunnen til at jeg vurderte å droppe hele militærtjenesten, haha! PINGEL :)
…da jeg først møtte min største frykt der inne, valgte jeg å triumfere SKIKKELIG ved å løpe gjennom gassen 2 ganger mer enn strengt talt nødvendig? Fra pingel til badass 2010.
…jeg fikk beskjed av militærlegen ved innrykk på rekrutten at beinbygningen min var så spinkel at stridssekken under feltøvelsen kom til å bli ekstra tung for meg? Ingen tvil om at det var TUNGT nok, iallfall!
…militæret alene er grunnen til at jeg i dag drikker kaffe fra bartekoppen min minst èn gang om dagen? På rekrutten måtte de søvnigste rekruttene reise seg opp og STÅ så alle så det, hvis de så for trøtte ut i trynet, jeg hadde ikke så lyst til det og tvang meg til å drikke kaffe i stedet. Luring :)

…min største bekymring for KBE-øvelsen jeg skal på i februar er hvordan kameraet og batteriet skal overleve i SÅ mange blå?
…jeg fikk beskjed om å fjerne alle bilder med militære effekter på, noe som resulterte i at jeg nesten la ned hele bloggen fordi jeg ikke hadde tid til å sette meg ned og slette et og et bilde? Herregud, for et styr. Og så måtte jeg ikke det allikevel.
…min største bekymring for å dra i militæret (etter gassboden) var at jeg trodde jeg måtte gå helt uten sminke, hele året? Selvillit.no var ikke MITT domene, iallfall!
…tiden i Forsvaret går 59 ganger så raskt som den sivile tiden? Jeg føler hele livet mitt mellom innrykk og frem til idag har vært en illusjon, en fortfilm uten skilpaddefunksjon.

Fant dere noe dere ikke visste?

Share
0 kommentarer
Militæret

hvis jeg kunne publisert et menneske på bloggen…

Published on: 27. januar 2011
0 kommentarer

..hadde det vært henne. Dere hadde elsket henne. Aldri før har en stemme nådd så langt inn som det hennes gjorde. Jeg tror hun fortsatte å snakke i underbevisstheten min etter jeg hadde gått også, for jeg tok meg selv i å krysse den snødekte grusplassen i stedet for å gå den måkte, bare veien, haha! Bare fordi :)

La meg spole tilbake til start, så dere skjønner litt mer.

Jeg ble invitert på årsmøte for Nettverk for Kvinnelig Befal i år, dødshyggelig! Da jeg så programmet ble jeg så ivrig, ALT var interessant! Desverre kræsjet det med det skarpe designoppdraget jeg er ute på for Forsvarets Mediesenter, deadline i morgen, men sjefene mine lot meg velge to foredrag jeg absolutt ville få med meg. Bedre det. Jeg valgte Cecilie Skogs, har dere hørt om henne? Google it, hun er virkelig en inspirasjon. Hun er kjent som bl.a. polfarer, og fortalte om reisen over både Nordpolen og Sydpolen. Turer som tok 78 dager, grader ned i -60 og situasjoner jeg ville lagt under kategorien “livsfarlig”. Hun viste oss bilder og filmer, jeg ble skikkelig revet med. Jeg gikk mentalt over hennes sko, og ble fanget i en merkelig facinasjon for snø, natur og….
Hun er et forbilde.

Hun var så facinerende der hun sto, så liten med verdens største krøller og et så pent, blidt ansikt. Tenk at en så liten person kan fortelle noe så stort. Hun fortalte om hvordan den ville naturen på Nordpolen tvang de til å være tilstede akkurat her og nå. Hvordan hver nye dag var en bonus, hvordan mestringsfølelsen tok over hver gang de klarte å sette opp teltet i full storm og hvordan de belønnet seg selv med kake hver gang de nådde et nytt mål. Dere skulle vært der og hørt, virkelig!

Hun fortalte om hvordan den evige horisonten dekket av snø på ferden mot Sydpolen tvang henne til å være alene med tankene etter at hun mistet kjæresten sin i fjellet. Hvordan hele livet mistet meningen da hun mistet ham. Hvor lett det var å komme seg unna alle vonde tanker i en hektisk hverdag hjemme, og hvordan naturen virkelig TVANG henne ut på en mental reise da hun gikk på ski over mot Syd. Hun fortalte hvordan hun måtte tenke tankene helt ut, hvordan en klem eller en gul blomst laget av tiss i snøen kunne gjøre tilværelsen der ute så mye lettere, og hvordan hun virkelig levde for å leve ut drømmene sine om å gå verden veggimellom på ski. “Drømmer er dyrebare, grip drømmene dine”.

Ingen stemmer har nådd så dypt som hennes. Jeg vet jeg kommer til å sette foredraget hennes på repeat for meg selv når jeg trenger det mest. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å trenge henne sårt om et par uker når jeg ligger ute i x antall blå og tror jeg skal DØ på feltøvelse, haha! Pingeel :)

Hvilket menneske inspirerer dere mest i verden?

Share
0 kommentarer
Uncategorized

kjøttdisk del 13

Published on: 27. januar 2011
0 kommentarer

Gerard Butler kunne godt vært butleren min, for å si det sånn.

kred

Rot i kjøttdisken før dere foreslår nye, jeg blir så grinete når dere foreslår Johnny Depp og Patrick Dempsay over and over again, SELVFØLGELIG er de i disken allerede….. Det nærmer seg 100 tips til hvordan man kan få tilbake smilet igjen, jeg har ikke GJORT annet enn å smile helt siden de første kommentarene kom inn. Dere er så bra!

Share
0 kommentarer
win

Hold your head up, georgous. There's people who would kill to see you fall.

Published on: 26. januar 2011
105 kommentarer

Takk for engasjementet i trakasseringsinnlegget, det var debatten jeg ville ha! Nå er jeg tilbake i Tigerstaden, har fått en dødskul oppgave å jobbe med hos Forsvarets Mediasenter som jeg skal vise dere senere.

Men det jeg skulle snakke om, da….

I kommentarfeltet på det siste innlegget jeg skrev om livet, berg- og dalbaner, plukket jeg opp et søtt tips fra en leser, May, om hvordan man kan hjelpe seg selv på beina igjen etter en faceplant. I den sjøen av tårer (og snørr) som oppstår der nede, må det gå an å bygge en flåte, og jeg tenkte at vi kan bygge den her og nå, ikke se og hør (wordplay!), med litt hjelp fra dere!

Idèen min er å sanke tips fra dere, til hva man kan gjøre når alt er svart og sjøen bølger. Tips som f.eks. May sitt, om å skrive ned fine komplimenter og ta de frem igjen når du trenger det sårt. Eller tipset om å glede deg selv ved å glede andre – smilet du gir bort har en bomerang-funksjon, det vender alltid tilbake til deg selv :) Eller det jeg skrev om å ta deg en løpetur for å gjøre de sterkeste følelsene om til positiv energi for kroppen du skal presentere på stranden til sommeren…. Sånne tips! Jeg tror de fleste trenger å kave seg på beina flere ganger i løpet av det jææævla livet, og hvis dere har noen små, søte tips å komme med til hvordan man kaver – KOM MED DEM!

Hva gjør DU for å hente tilbake det pene smilet ditt igjen?



Jeg samler de fineste tipsene i et eget innlegg, med link til bloggene deres hvis dere vil, og trekker ut en vinner som får en tiss i bånd.

Kødder ikke. Vinneren skal faktisk FÅ en TISS i bånd i posten. Og det er ikke en t-skjorte……. Lykke til, hjert… beinhinne.

Share
105 kommentarer
Konkurranser

Hold your head up, georgous. There’s people who would kill to see you fall.

Published on: 26. januar 2011
0 kommentarer

Takk for engasjementet i trakasseringsinnlegget, det var debatten jeg ville ha! Nå er jeg tilbake i Tigerstaden, har fått en dødskul oppgave å jobbe med hos Forsvarets Mediasenter som jeg skal vise dere senere.

Men det jeg skulle snakke om, da….

I kommentarfeltet på det siste innlegget jeg skrev om livet, berg- og dalbaner, plukket jeg opp et søtt tips fra en leser, May, om hvordan man kan hjelpe seg selv på beina igjen etter en faceplant. I den sjøen av tårer (og snørr) som oppstår der nede, må det gå an å bygge en flåte, og jeg tenkte at vi kan bygge den her og nå, ikke se og hør (wordplay!), med litt hjelp fra dere!

Idèen min er å sanke tips fra dere, til hva man kan gjøre når alt er svart og sjøen bølger. Tips som f.eks. May sitt, om å skrive ned fine komplimenter og ta de frem igjen når du trenger det sårt. Eller tipset om å glede deg selv ved å glede andre – smilet du gir bort har en bomerang-funksjon, det vender alltid tilbake til deg selv :) Eller det jeg skrev om å ta deg en løpetur for å gjøre de sterkeste følelsene om til positiv energi for kroppen du skal presentere på stranden til sommeren…. Sånne tips! Jeg tror de fleste trenger å kave seg på beina flere ganger i løpet av det jææævla livet, og hvis dere har noen små, søte tips å komme med til hvordan man kaver – KOM MED DEM!

Hva gjør DU for å hente tilbake det pene smilet ditt igjen?



Jeg samler de fineste tipsene i et eget innlegg, med link til bloggene deres hvis dere vil, og trekker ut en vinner som får en tiss i bånd.

Kødder ikke. Vinneren skal faktisk FÅ en TISS i bånd i posten. Og det er ikke en t-skjorte……. Lykke til, hjert… beinhinne.

Share
0 kommentarer
Militæret

er det det som er trakassering i Forsvaret?

Published on: 25. januar 2011
0 kommentarer

Jeg er egentlig idiotisk passiv når det gjelder å lage kvinnesak ut av både det ene og det andre. Jeg har tatt meg selv i å sitte passiv og frivillig forsvarsløs mens medsoldater sier ting som
– Hva ville du valgt av hjemmebrent og fitte?
– Æ ville tatt hjemmebrent… Mye lettere å få tak i… (viktig å lese med Finnmarkdialekt her!)
– Haha, jeg ville tatt fitte. Hjemmebrent må du dra ut og kjøpe, fitta sitter jo rett der.

…og så pekte han i min retning.

Åååårh, finnes det noe styggere ord enn “fitte”??? Jeg burde sikkert tatt frem diverse våpen, verbalt og oralt, og siktet mot guttens primære hjerne (tissen hihi), mens den naive kjæresten hans sikkert satt hjemme og ventet på sin liksom-“verdens beste kjæreste”. Stakkars….. I stedet satt jeg der ubevæpnet og måpte i burkaen min (vi var afgh markører i en øvelse) og tenkte “kvalm, kvalm, kvalm”. Æsj.

Det jeg skal frem til, da…. Det skal en del til før jeg reagerer på ting, åpner kjeften og blir forbanna, og lurer litt på hvor det er normalt å la grensen gå. Jeg skyver den stort sett foran meg, tydeligvis.

Guttene på rekruttskolen løp ned døra til jenterommet når permuniformen skulle strykes eller noe skulle syes. I dag forventet befalet at skapet mitt var bedre enn guttas “…fordi du er jente.” og “det er liksom her jentene skal være best….”. Han sa det med glimt i øyet og god stemning, og jeg dunket meg i pannen og bannet over at jeg hadde glemt å rydde skapet kvelden før. Jeg tenkte ikke så mye over kommentarene hans, annet enn at kvinnesynet hans fremdeles satt fast i steinalderen og at forventningene hans til jenter ligger i ting som hushold og rengjøring – noe som er typisk. Litt senere på dagen rynket jeg pannen litt, klødde meg i hodet og lurte på om jeg BURDE ha reagert. Jeg finner sjeldent fornuftige svar på spørsmålene jeg stiller meg selv, så jeg spurte GG på troppen om hun så på det som trakassering, det at befalet forventer at jenter er overlegne på vask og rydding. Hun dro litt på det, før hun nikket sakte og sa “jaa, det er vel egentlig det?” Er det?

“I dag hadde alle guttene bedre skap enn deg, er ikke det litt flaut?”
Janei.

Ja, det er flaut å ha dårlig skaporden i Forsvaret når jeg vet at den skal være porno.
Nei, det er ikke flaut å ha rotete skap bare fordi jeg er jente. Hvis det rotete skapet mitt kan være med å bryte ned forventningene til at jenter automatisk skal være best i orden og vask bare fordi de er jenter, er jeg mer stolt enn flau.

Hva mener dere? Er det trakassering å ha et så “tradisjonelt” syn på jenter i Forsvaret?

Share
0 kommentarer
Load More
Blogglistenhits Populære blogger