Bare smil og krig, gutter. Smil og krig?

Hva mener du om uttalelsene fra norske soldater i Afghanistan i magasinet i går?


foto: s. nilsen (C) Afghanistan

Jeg føler at de som ikke har vært i krig selv, ikke har stemmerett i denne diskusjonen. Inkludert meg selv. Det er ikke vits i å PRØVE å sette seg inn i situasjonen og hodene til de soldatene som er der nede engang, i hvert fall ikke vits i å fortelle dem hvordan de skal reagere, tenke og mene. De reiser ned til Afghanistan som 20-åringer, uten å vite om returbilletten deres er i en kiste. Prøv å forstå, men det går ikke.

«Krig er bedre enn sex» er hoderystende sagt, men jeg innbiller meg at jeg forstår det de egentlig prøver å si. De har sett kameraten sin bli sprengt i filler av fiendenes feigeste våpen – veibomber. Er det så rart de roper på hevn og smiler når de får det?

Å handle ut i fra hevn når du er i krig er ikke… Det er sikkert umulig å ikke la det gå innpå deg, ikke la det bli personlig, når noen DREPER kameraten din, men å handle ut i fra hevn er helt feil. Ønsket om å ta hevn burde gjøres om til handlinger og symboler som går hånd-i-hånd med det Forsvaret og samfunnet ser på som de verdiene soldatene skal ha, både i fred og krig. Ikke faen om jeg skjønner hvordan de skal klare å legge fra seg ønsket om hevn når kameraten de lå og tana med i hvitt syden-sand blir sprengt i filler noen mil med sandkorn bortenfor, men det må de bare – for å kunne opptre med hodet kaldt i en krig.

Og utenpå det hodet som er kaldt, er det et smil og de skryter av drapene sine. Jeg skjønner på en måte hvorfor. De har gjort noe så grusomt at det er helt nødvendig at de finner en måte å «rettferdiggjøre» det siste skuddet på. De trenger det, de skal tross alt leve resten av livet i viten om at de har tatt et liv. Eliminert en pappa, en sønn av noen, brutalt revet han vekk fra familien. Et smil i krig er en måte å takle den beinharde tilværelsen på, uansett hvor absurd det må se ut med en smilende soldat med blod på hendene.

Smil om munnen, hodeskalle på armen. Jeg forstår at de trenger å ha en følelse av samhørighet, men man vinner ikke Afghanistans hjerte og sinn ved å gå dør til dør med hodeskalle på armen og påstå at de kommer i fred. Vi er der blant annet for å motarbeide rekrutteringen til Taliban, og når vi da viser oss med fiendtlige symboler lukter det ikke akkurat blomster og regnbuer.

Åååh, dødsvanskelig å komme med en mening når jeg har så dårlig grunnlag for å si noe om det, men hva mener dere?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *