også så sur, da


I dag var jeg egentlig ganske sur til å begynne med.


Det gikk over, pulten min var smånydelig. De giraffene der oppe tygger hvis jeg vipper bokmerket frem og tilbake, den ser jeg på hver gang jeg mister smilet og trenger noe gøy :- ) I dag trengte jeg den ikke, for jeg fant en «lykke til» i posthylla, sendt helt fra the Duck Island i nord. Hjerte. «Bilde m/CD’er….» Distrè vel.


…og PLUTSELIG hadde noen skrevet «supermarie» på tavla vår, med ballonger bak. (!!!) Da ble jeg så gira at jeg gikk ut og løp 5 km med ipoden i krystallklar høstluft med sol over.


Hæ, åja…. Løpeturen.

Jo. Jeg LØP vel ærlig talt ikke alle de km, beinhinnebetennelsen er tilbake, noen dro vel til rekrutten og hentet den for meg. Strekken i magen var ikke akkurat sjenert han heller…. Enda godt at smerte er en sivil plage. Jeg merker ingenting, liksom. Bring it!


Jeg har lekt med Anjalove i dag også, vi var i butikken og lagde grandiosa, så litt tv og lo. Dagene suger uten henne, jeg gruer meg. Jeg vurderer å spolere sydenturen hun skal på nå i september, faktisk. Faen. Gruer meg til hun dimmer. Den dagen skal jeg tatovere inn FML.

Når hun dimmer blir jeg så sur:

Kunstpause…..

Nå må jeg legge meg og sovne stille inn til en bok, selvom det egentlig ikke nytter å lese fordi teksten foran meg alltid begynner å bytte plass og kave rundt og danner ord som minner meg om da han….. Og hver gang det skjer, vet dere hvor sur jeg blir da eller?

Da blir jeg

SÅ sur….

Jeg hadde egentlig en ting til å fortelle dere, men jeg må bare høre med eieren om det er greit først :- ) Tar det i morgen. Da skal jeg også ut og være skadet på kveldstid. Heeh, luring. Wait for it!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *