Begeret #4: Ordspesial

Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i språk, og kjemper allerede en kamp mot forholdisme, «da» og «når» og diverse andre språkfeil samfunnet florerer av. Nå har begeret mitt av ord som irriterer meg begynt å bli fullt også, så jeg tenkte det var på tide å tømme det. Her er ord folk bruker og som jeg hater:

  • «Typ»: Jeg vet ikke helt hvorfor jeg misliker det ordet så sterkt, men jeg gjør det. Det er vel et par år siden nå, at det ble så intenst sjukt overstadig kult å si «typ» typ hele tiden. TYP! Se på det, da. Typ. Det er svensk, det er hipster og jeg hater det. Ikke like mye som jeg hater forholdisme, men jeg hater det. Typ, hvorfor?! Eksempel: «Det tok meg typ fem minutter». Newsflash: setningen får akkurat den samme betydningen hvis du bare eliminerer ordet «typ». Bruk heller «sånn» hvis du absolutt må presse inn et unødvendig ord der.
  • «Vacay»: Særlig i bloggsfæren er det «kult» å forkorte det engelske ordet «vacation» til «vacay». VaNAY, for faen. Det er ikke kult, det har aldri vært kult og det kommer aldri til å bli det, legg det fra dere.
  • «Brekkie»: Også et forbanna engelsk ord som er populært blant bloggeliten. Brekkie er en forkortelse for breakfast. FROKOST på godt norsk. Bruk det i stedet. Brekkie on vacay, typ. Jeg blir seriøst dårlig.
  • «Man»: Statuser som «da har man vært i Sverige en tur»? DU har vært i Sverige! Skriv «JEG har vært i Sverige»! Hvorfor må du gjøre det så himla avansert?
  • «Da»: Nå kom jeg på at alle statuser som begynner med «da har» eller «da var» irriterer meg. Fryktelig erklærende, er de ikke? «Da var det helg!» «Da var det tid for bilvask!». Slutt opp.
  • «Sambo»: Det heter da vitterlig samboer. Du mangler TO bokstaver. TO!
Angry GIF - Find & Share on GIPHY

Hvilke ord irriterer deg mest?

 

Mediagic #72

Ukens funn fra World Wide Web:

  • Denne Instagram-kontoen, historien og MANNEN – ikke minst. Jeg smelter! Verden trenger mer sånt
  • Disse bildene, med Tiny Trump. Det skal han ha – med han som president blir det ufattelig mye bra Internett-humor!
  • Denne kronikken, skrevet av Linnèa Myhre, om NRK-serien Innafor og problemene ved den. Jeg har tenkt tanken selv – hvor sunt er det at vi blir gitt den enkle oppskriften for hvordan vi kan registrere oss som «sugarbabes» (kvinner som tjener penger på å ha sugardaddies)?
  • Disse to på Instagram:
  • Denne appen, jeg har tipset om den på Snapchat, men den fortjener å bli nevnt her også. Peak er en hjernetreningsapp med nye spill hver dag, og den måler prestasjonen din! Jeg er så hekta! Du kan laste den ned til Android HER og iPhone HER
  • …og Helsesista på Snapchat (klikk for å legge til)

Håper dere har en fin onsdag!

 

6 dager senere #42

Herregud, dere, jeg har glemt hvordan jeg blogger. Dere må hjelpe meg litt, er det kjedelig å høre om hverdagen min? Skal jeg blogge om livet, liksom, eller bare reisene mine og det jeg eventuelt kommer på av andre ting? Jeg kaver i mitt eget tastatur her, og skjønner oppriktig talt ikke hvordan jeg fikk det her til før, haha. HJELP.

Uansett. Kan starte uken med å oppsummere den som akkurat har passert:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Foredragene på onsdag og torsdag, mens den på torsdag.

Ukens kuleste
Mestringsfølelsen etter foredragene, og turen til Bergen i helga! Fikk både vært på spa, hos frisøren, trent livet av meg (jeg klarer enda ikke å gå normalt) og kost oss masse med mat, vin og gode samtaler. Jeg elsker Bergen, eventuelt hun som bor der, da. Det er et av de få stedene i verden hvor jeg kobler fullstendig ut og puster igjen.

Ukens kjipeste
Å oppdage at jeg plutselig har fått så prestasjonsangst. Jeg har holdt mange foredrag tidligere, og kan ikke huske at jeg syns det var SÅ vanskelig å psyke seg opp før jeg skulle i ilden? Tror det kurset vi hadde i presentasjonsteknikk for to uker siden rev ned selvtilliten min fullstendig, haha. Så da er det bare èn ting å gjøre; bygge den opp igjen.

Ukens bilde(r)

16839580_1281028208682402_1959014589_n

Dette uendelighetspuslespillet kom jeg over i magasinet på lå på flyet til Bergen! Koster over tusen kroner, men herlighet så fint. EVIG fint – bokstavelig talt. Den vil jeg leke med resten av livet! Bursdagsønske, mamma.

Ukens tankespinn
Broren min har kommet seg på Snapchat, så nå aner jeg ikke hvordan jeg skal te meg der inne. Det burde jo ikke være en stor sak, dèt, han kjenner jo meg, men han har levd under en stein siden alt av sosiale medier kom, og tanken på at han nå skal oppdage «mitt andre jeg» gir meg nerver, haha. Det er så rart, jeg kan fint ha kollegaer, VG-journalister, tidligere generalinspektører, tanter og onkler som følger meg. Men storebror? APOKALYPSE! Neida. Koselig å få (og gi) hverdagsinnblikk med han også, det er tross alt ikke ofte vi sees. Og at jeg er mer eller mindre gæærn vet han jo fra før av.

Ukens craving
Hyttetur i skogen, jeg har så lyst til å reise et sted med masse skog og natur og stillhet og bare slappe helt av, men det er liksom feil årstid for dèt. Jeg har en bacheloroppgave å fullføre, jeg skal ikke flytte meg en centimeter før den er levert 1. juni.

Lyd
Julia Michaels – Issues

Underholdning
Innafor, serien til NRK.

Reise
Bergen!

Ukens personer
Linda

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet!

 

Etterlysning: troen på meg selv

Hey! Jeg lever! Så vidt, men jeg lever. Sjongleringen min med alt jeg hadde å gjøre og tenke på gikk ikke så bra, og bloggen ble den ballen jeg mista i gulvet. Plukket den opp igjen nå, så her er vi!

I dag hadde jeg det o’ store foredraget som jeg har brukt uker på å psyke meg opp til. Og etter det var ferdig svevde jeg på en sky av mestringsfølelse og adrenalin, helt til skyen gikk i oppløsning og nå er jeg helt ferdig her jeg ligger som et vrak på gulvet, haha. Det tar på å være der ute – utenfor komfortsonen sin, men det er definitvt verdt det. Tilbakemeldingene jeg fikk i dag var så gode at jeg nesten vurderer å tro på dem, for det er jo dèt jeg sliter med – å finne troen på at jeg faktisk har noe å formidle. Har heldigvis noen engler (dere <3) på Snapchat som hjelper meg med å innse det, sammen med en heiagjeng av venner og familie og kollegaer, så en dag snart håper jeg at jeg kan være så trygg på meg selv at jeg aldri gruer meg til et foredrag igjen! Jeg gruer meg jo egentlig aldri heller, i den forstand, jeg gleder meg innerst inne – men prestasjonsangst og nerver forstyrrer den gleden så innmari(e) mye at jeg sliter med å få tak i den. Øvelse gjør mester – og i mars har jeg to presentasjoner til. Nekter å gi meg, uansett hvor mye stemmen skjelver og svetten renner der jeg står, haha.

Jeg rakk å besøke ei venninne fra førstegangstjenesten i kveld òg, over et år siden sist, og i morgen har jeg tatt meg fri for å reise til Bergen på spa/hotell/restaurant for helgen – også kalt Linda. Det blir deilig med et avbrekk – selv om jeg egentlig ikke har tid, for oppi alt krever studiene sitt òg. Men det skal jeg ikke tenke på før søndag. Jeg er ferdig med å prestere for denne uken.

Tenkte forresten å skrive et eget innlegg om hva jeg har lært av presentasjonsteknikk – både fra kurset jeg var på i forbindelse med studiene, og fra boken til Bertrand Larsen! Skjønte at flere av dere var gira på dèt. Så det kommer, en vakker dag om ikke så lenge. Har dere andre ønskeinnlegg må dere bare legge igjen det òg, i kommentarfeltet. NÅ skal jeg dusje og sove i hundre år. Vi skrives plutselig!

 

Odell

Flyreisen til Cuba er sponset av KLM / Jeg er ambassadør

Hey! Cuba kaller! Jeg skrev i siste reisedagbokinnlegg at jeg skulle fortelle dere om cubaneren vi ble kjent med der nede – så her er’n! I tekst, i hvert fall.

Så. Den ene kvelden vi var ute og danset salsa, kom venninna mi i prat med en trivelig cubaner på vår alder. Hun avtalte å møte han kvelden etter, klokka sju i en park. Jeg er som dere veit FANTASTISK paranoid og skeptisk på tur, så alle cellene i kroppen strittet i mot, haha. Men vi var i det minste to, venninna mi med belte i kampsport, og jeg med bakgrunn som fallskjermjeger og skarpskytter, og MMA som hobby. Neida. Men det hender jeg skryter på meg litt ekstra der ute i verden, bare for å skremme.

Uansett – jeg hater å ikke vite hva som skjer, hvor vi skal eller kjenne de vi skal henge med. Jeg var redd for at fyren skulle ta oss med på en fest langt vekk fra sentrum, eller dukke opp med en hel gjeng, eller bare vise seg å være totalt dust, potensielt farlig. Så da klokka dro seg mot sju satt jeg der og bannet i mitt stille sinn og håpet på at han ikke skulle dukke opp. Det gjorde han dessverre/heldigvis – hvilken av de uttrykkene som passer best finner dere snart ut av, haha.

Odell, som han het, kysset og klemte i cubansk stil, og tok oss med til et busstopp – vi skulle cirka ti minutter ut av Havanna, sa han, og den nevrotiske sjelen min revnet med det samme. Enda uvisst hvor og hva vi skulle, og jeg var så anspent. Men jeg bet meg i tunga og lot det gå, noen ganger skjer jo livet et lite busstopp utenfor komfortsonen, hæ?

IMG_1662

Da bussen kom betalte jeg 3 pesos til sjåføren, og Odell var rask til å fortelle meg at jeg akkurat hadde betalt bussen for Carina, meg og han – søtten ganger. Haha! Jeg burde jo ha skjønt såpass – 3 pesos tilsvarer 30 norske, og bussen i Oslo koster jo trettito. På Cuba er det altså søtten ganger billigere, men hei – bussjåføren fikk i hvert fall en fantastisk avslutning på kvelden sin, og for meg var det jo ikke all verden av penger å «miste».

Vi hoppet av bussen igjen etter cirka ti minutter, som han allerede hadde annonsert, i et område tilhørende Havanna som het Cojimar. Derfra gikk vi et lite stykke i et stille nabolag – «the real Cuba», til vi kom til en lokal pizzeria som het Califa. Vi kjøpte en pizza hver (som vi spiste med bestikk fra KLM, faktisk – altså… Haha! En av de mange mysteriene med Cuba, hvordan i alle dager har de havnet der, liksom), drakk malt (cubansk vørterøl – smakte dritt) og så tok Odell oss med til en borg av noe slag, like borti høgget, fra 1512 og spanjolenes tid.

IMG_1660

Den var nesten trolsk der den stod – lyst opp av nattehimmelen full av stjerner, og med ville bølger som slo opp mot steinene. Vi lusket rundt på toppen av borgen, dukket i ny og ne for ikke å bli oppdaget – det var så magisk, og skepsisen min begynte endelig å slippe taket den òg. Han ville jo faktisk bare vise oss en annen side av Cuba, som vi aldri ville funnet på egenhånd.

IMG_1659

Etter å ha hengt i tårnet en stund – med Odell og kameraten hans som jobbet der – dro vi tre tilbake mot Havanna i buss (denne gangen betalte Odell, haha). Vi hoppet av like før tunnelen som fører tilbake til byen, og ruslet oppover mot hans neste favorittsted på jorda: et 51 meter høyt monument av Cristo, altså Jesus.

IMG_1657IMG_1661IMG_1658

Det var noe majestetisk over det hele, der han stod med utsikt over hele Havanna som lå på andre siden av vannet nedenfor. Vi ble sittende på steinen der en stund òg, før vi busset tilbake til byen og Odell fulgte oss helt hjem til døra. Han ville treffe oss igjen, så vi ga han nummeret og sa vi kunne meldes.

Jeg er evig glad for at jeg er så paranoid og skeptisk på tur, men denne kvelden var jeg glad for at jeg valgte å trosse de følelsene òg. Jeg sitter igjen med dèt som et av de fineste minnene fra hele turen, takket være Carina og en trivelig cubaner som viste seg å være nettopp det!

 

Bli best

41c160c4-ed37-46ce-b892-d362ed6b3947.jpg

Hverdagen. Dette er tredje dagen på rad hvor jeg prøver å sette ord på den, men jeg får det liksom ikke helt til. Jeg står med en fot i dypt nede i en slags ventesorg – et ord en leser så vakkert tipset meg om, etter innlegget mitt om pappa – og en fot langt inne i fremtiden, med øynene på prisen som venter etter to siste skriveoppgaver i løpet av våren: en bachelorgrad. Og mens føttene mine er opptatt på hver sin kontrastfylte kant, er hendene mine fulle av her og nå. Jeg har rotet meg inn i en virvelvind, som så mange ganger før; sier ja til alt, tar på meg litt for mye, elsker det og drukner i det på en og samme tid. Bloggoppdrag, Snapchat-oppdrag, skriveoppdrag, hei pensum, prokrastinering, «Vil du være med i podcast, Marie?» «JA!», bryllupsforberedelser og utdrikningslag, fire foredrag og mer prestasjonsangst enn noensinne, etter tirsdagens del to av et kurs i presentasjonsteknikk via Universitetet. Til uka skal jeg snakke for både Gjensidige-ledelsen og Kommunikasjonsforeningen i Østfold om hvordan jeg bruker Snapchat for bedrift, noe jeg har gjort ukentlig i snart to år (!), brukt Snapchat for bedrift altså, – allikevel skremmer det livskiten ut av meg; tanken på å stå foran x antall mennesker og fortelle om hva jeg gjør, og hvorfor. Enda jeg kan det så himla godt. Så i dag begynte jeg å lese boka til mentaltrener Bertrand Larssen – «Bli mest med mental trening», og plutselig har jeg fått for meg at jeg skal bli best innen neste uke. Hadet, pensum. Dere som har skrevet til meg på Snapchat etter mitt lille prestasjonsangstutbrudd i går kveld kom forresten med akkurat de samme tipsene som Bertrand skriver om i boken sin. Hva skal jeg med mentaltrener, liksom, jeg har jo dere?

To setninger tilbake og apropos pensum; jeg tar retorisk samtaleanalyse som emne i år, ved siden av praksisplassen (jeg fikk plass hos Gjensidige! Hurra!) og gjett èn gang hva jeg skal analysere etter at vi fikk vite at vi kan velge radiosamtale? DAGSNYTT ATTEN! Drømmesemesteroppgave. Vurderer å spørre om Fredrik Solvang (favorittprogramlederen min) kan skrive autografen sin på den etter at jeg har fått en B på oppgaven. Se, Bertrand Larssen, jeg er allerede i gang med visualiseringsteknikken din!

Nå tror jeg akkurat innlegget mitt ble en virvelvind òg. Men da er dere i hvert fall oppdatert, på alt som skjer mellom fargerike Cuba-innlegg og daglige kjøkkenkatastrofer på Snapchat (heter superbrud der, hvis du vil slå følge)

Nok om meg – hva gjør dere for tiden? Går det BRA med dere?

 

Mediagic #71

Nei, dere. På tide å komme inn i tirsdagsritualet igjen, selv om det ble på en onsdag; her er ukens funn fra World Wide Web:

  • Denne artikkelen om en kvinne som vil sende sin 15-årige sønn i martyrdøden
  • Denne kronikken, om hverdagsrasisme og Kjetil Rolness’ fornektelse av denne
  • Denne reportasjen om Gelink som redder liv i Irak (Gelink og jeg var på samme tropp på rekruttskolen, utrolig reflektert og fin fyr som jeg kjenner at jeg er stolt av å ha løpt rundt i skogen med!)
  • Skurk eller purk-podcasten til NRK
  • Denne artikkelen, om hvordan dataene dine fra Facebook kan utnyttes i politiske valg (skremmende lesning, 68 mer eller mindre tilfeldige likes fra deg kan avsløre MYE om hvem du er)
  • Denne sangen av Lily Allen, med video fra marsjen mot Trump:

Frysninger, ass.

 

Salsakurs, marked og melk til en månedslønn

Flyreisen til Cuba er sponset av KLM / Jeg er ambassadør

Utdrag fra reisedagboken min fra Havanna

30. desember 2016

I dag bråvåknet vi mer eller mindre (les: mindre) klare for en salsatime hos Miley – ei venninne av Nina (hun som driver Casa Nini, hvor vi bor mens vi er i Havanna) som har 2 x mastergrad i dans, og som Nina sa var en god idè da vi var ute på livet i går. Alt er lurt etter x antall rom og cola. I dag kjentes det ikke helt sånn ut – både Carina og jeg hater å danse og er stive som nordmenn flest, men vi kom oss opp og ut og var på døra hennes klokka 10.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba4

Så da stod vi der, da. Miley lærte oss noen grunnleggende trinn og et par vendinger, og satt sammen alt til ei litta dans. Det var artig, det, altså, hun var bare litt i strengeste laget – på et tidspunkt holdt jeg på å klikke fordi hun forklarte alt så vanskelig og jeg ER ikke skapt for å danse, haha, men vi klarte å få inn bevegelsene i kroppen til slutt, og da gikk det av seg selv. Etter halvannen time med danseglede/pining (alt ettersom) slapp vi fri igjen for 10 CUC (cirka 100 NOK), og vi ruslet tilbake til Casa Nini for frokost. Mileys dansestudio ligger bare to dører bortenfor casaen – og hun organiserer gjerne en time eller ti for deg hvis det skulle friste when in Cuba!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba6

Frokost-utsikten, forresten:

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba7

Etter vi hadde spist forsvant vi ut i en amerikaner (sjukt stas med disse bilene!), bort til Feria Artesanal Nave San Josè nede ved havna – en diger lagerbygning med arts and crafts.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dba9UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbae UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbbaUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbc1

Jeg elsker markeder, selv om jeg sjeldent finner noe å kjøpe. Selgerne er ganske masete òg, kan noen lære dem at «special prize for you» ikke fungerer? Eller – det må jo åpenbart fungere, ettersom de fortsatt kjører den praksisen på markeder verden over, men på MEG har det bare motsatt effekt. Endte uansett opp med å kjøpe et lite bilde til mamma, og en skinnbok til meg selv som jeg fikk gravert inn navnet mitt på med brennepenn.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbcaUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbce

Carina trengte flere kontanter etterhvert, så vi ruslet innover mot Plaza Vieja (ikke at vi visste det før vi plutselig var der, heh) og fant nye gater og nye fotomotiv.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbcfUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbd9UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbdc

Og HER kommer mitt all-time-favorite-bilde fra hele turen. DET SKAL SÅ SJUKT HENGE PÅ VEGGEN MIN, se da!!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbe2

HVOR kul? Han satt oppstilt med sigaren sin og tok 1 CUC (cirka 10 kroner) per bilde, Nina fortalte oss senere at noen av de rikeste menneskene i Havanna er nettopp disse fotomodellene som livnærer seg på å se kule ut. Fantastisk, hæ?

Vi satt oss ned på Plaza Nueva og spiste et mellommåltid og is (verdens beste is – spis den!), før vi ruslet tilbake til markedet.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbe8UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbecUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf0UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf1UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf6UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbf8UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbfaUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dbfdUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc00UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc0c

Dette bildet illustrerer hvordan det er å gå i gatene i Havanna. Mannfolk og gutter som snur seg overalt, og gjerne plystrer og roper noe til deg òg. De gjør sjeldent noe mer enn det, så det er bare å gå bestemt videre og overse dem, med mindre du vil svare, da. Det ville aldri jeg.

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc1cUNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc03UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc10

Havanna-modell nummer to; dama med katt!

UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc14UNADJUSTEDNONRAW_thumb_dc18

På vei hjem igjen stoppet vi innom en butikk for å kjøpe vann, hvor vi ble møtt av ei dame som spurte om vi kunne hjelpe henne med å kjøpe melk til de tre barna hennes (veldig mange kvinner i Havanna har tilsynelatende tre-fem barn å mette). Jeg er alltid superskeptisk og paranoid når jeg er ute og reiser, dette møtet var intet unntak, så jeg ristet avvisende på hodet. Det viste seg å ikke være så dumt – for når hun først fikk en lillefinger (melk), ville hun ha hele armen; hun kommuniserte på spansk til kassadama som plukket frem varene til henne, og plutselig var det ikke bare melk – men en full bærepose, og prisen var i hvert fall ikke «bare melk» – den ble over 300 NOK (som er mer enn en månedslønn på Cuba). Har en råd til å hjelpe – hvorfor ikke, men ellers? Vær obs på at en liten melk fort kan bli en hel lokal månedslønn på kortet ditt. Cuba er fattig og de som bor der vil forståelig nok forsøke å utnytte enhver mulighet til å få hjelp med økonomien sin.

/ dagbok slutt

Neste side i dagboken handler om den lokale gutten vi ble kjent med der nede, og som tok oss med ut på eventyr på kvelden!

 

Snapchat-tips: Musikkgjenkjenner

Snapchat-tips på en fredag!

Er det bare jeg som har lurt på hva i all verden den rundingen på bildet til venstre har vært for noe? Jeg har seriøst lurt siden foralltid! Jeg trodde det var ansiktsgjenkjenneren som lette desperat etter et fjes å filtrere, men neida. Dere – det er SHAZAM!

Les også: «Slutt å bruke Snapchat, da»

Snapchat-tips

Shazam er egentlig en egen app, en app du bruker for å hente ut informasjon om sanger du hører på der og da – og som du ikke kan navnet på. Hører du på radio, for eksempel, og syns sangen er fin – åpner du bare Shazam, trykker på knappen og så finner telefonen din all informasjon om musikken som spiller. Nå slipper du det, fordi dette kan du gjøre direkte i Snapchat.

Sånn her gjør du det:

  1. Vær inne på Snapchat-kameraet – den funker kun på kameraet, ikke etter du har tatt et bilde eller en video – og ikke på andres snaps. Kun i kameraet, der altså
  2. Hold fingeren på skjermen – så ser du den hvite rundingen gå rundt
  3. Det må naturligvis være musikk i det rommet du sitter, som rundingen kan få tak på
  4. Slipp fingeren fra skjermen etter en liten stund, og vent på at informasjonen om musikken skal dukke opp på – slik som på bildet til høyre
  5. TADA!

GØY?!

Visste du dette fra før av? Har du eventuelt noen andre Snapchat-tips å dele med menigheta? 

 

6 dager senere #41

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
La ut et innlegg på Facebook i «Stort og smått i sosiale medier»-gruppa, med lenke til blogginnlegget jeg skrev om bedrifter på Snapchat, haha. Sorry, altså, men den gruppa er så skummel – jeg satt med tornado i magen da jeg trykket på «Publiser», og gruet meg sånn til å få respons. Jeg sliter med traumer fra sist jeg la ut noe der; stilte et uskyldig fagrelatert spørsmål i forbindelse med en skoleoppgave, og alle bare «HARRU IKKE HØRT OM GOOGLE ELLER!!!!». Jeg ble så redd! Haha. Denne gangen var det bare hyggelig, når selv Thomas Moen (stor mann innen sosiale medier-bransjen, det var han som fant på begrepet «rosablogger») trykker like – da er jeg på trygg grunn.

Ukens kuleste
Melding fra mamma om at pappa er fin i formen – tross alt

Ukens kjipeste
Natt til lørdag, haha, herlighet for et surr. Jeg fikk i meg litt for mye øl og prosecco, og presterte å gå på feil tog (?!) da jeg skulle rekke det siste hjem til Moss, jeg pleier jo alltid å ha stålkontroll selvom jeg er på en snurr, så jeg aner ikke hva som skjedde der. Hvor jeg reiste vet jeg heller ikke, jeg skjønte i hvert fall fort at jeg hadde gått på feil tog, gikk av igjen på første stopp – men det var jo et helt ukjent sted, og midt på natten er det begrenset med aktivitet hos NSB, så jeg kunne ikke akkurat bare ta toget tilbake igjen, det endte med at jeg fikk haik av en hyggelig fyr tilbake til Oslo, og så måtte jeg rett og slett ta en taxi. Jeg MÅTTE jo ikke det, jeg kunne ha ringt venner i Oslo, eller tatt inn på hotell (som faktisk er billigere enn å ta taxi til Moss, det sier litt, haha), men jeg skulle visst på død og liv hjem. Og jeg kom meg jo trygt hjem. Men på bekostning av x antall middager frem til jeg får stipend igjen den 15. februar. Haha. Note to self: drikk mindre, og gå alltid til spor 9 når du skal hjem igjen…. Spor 9, Marie.

Ukens bilde(r)

Dette er det eneste bildet jeg tok denne uka, tydeligvis. Men det er en veldig god rosèvin, da! Ta det som et tips.

Ukens tankespinn
CV og jobbsøknader, jeg har jo fått jobber «i alle år» med de søknadene og CV’ene jeg har sendt ut, men denne uken hadde vi kurs på universitetet i regi av Karrieresenteret – de som faktisk kan det her, og ALT jeg trodde jeg visste om jobbsøking var tydeligvis «feil». Veldig nyttig å lære, da, og forhåpentligvis får jeg napp i fremtiden òg – med nyoppusset CV og ny stil på jobbsøknaden!

La ut «malen» vi fikk på Snapchat i dag, add superbrud så ligger den der!

Ukens craving
Godteri og sjokolade. Har seriøst spist et eller annet søtt hver eneste kveld den uka her. Sikkert fordi det er uka før uka. Da blir jeg alltid et matmonster.

Lyd
Klassisk pianomusikk på Spotify, bare søk opp piano så kommer det noen lister. Jeg hørte mye på disse da jeg leste og studerte i fjor, denne uken har jeg hørt på det hele tiden. Det blir som filmmusikk til mitt eget liv, haha. Og så blir jeg så rolig i sjela av det!

Underholdning
Stemmene i hodet, dokumentarserie på NRK. Ikke underholdning som i underholdende, men veldig interessant og lærerikt!

Reise
Hjemreisen fra Oslo fredag kveld. Haha. Kan jo ikke annet enn å le av hvilket vrak jeg er til tider.

Ukens personer
Kollegaene mine + den mannlige versjonen av meg selv, som jeg tok en kaffe med på mandag. Vi havnet på samme kollekviegruppe i retorikk i fjor, og prøver å holde kontakten! Hvordan kan vi IKKE når vi har likheter som forholdisme, og det faktum at begge er strategiske når vi skal ta t-banen, for å komme på den vogna som er nærmest utgangen på neste stopp – bare for å unngå folkemengder. Haha. Han ER jo meg!

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet!