Beredskap

Opp og ned, opp og ned, lydløs på – lydløs av. Telefonen ligger med skjermen opp i et møte jeg sitter i, og Finn.no-appen lyser opp hvert tiende sekund om et eller annet som gis bort på torget, og stjeler fokus og forstyrrer konsentrasjonen min, så jeg snur telefonen opp ned så skjermen ligger ned mot bordet, men så angrer jeg med det samme og snur den tilbake igjen, for tenk om det ringer, tenk om jeg får en melding som gjelder liv eller død og så går jeg glipp av den fordi Finn.no var et forstyrrende element i et møte jeg så vidt klarer å henge med på.

I morgen må jeg huske å sette på vibrasjon.

 

Nyttige apper som gjør livet mitt litt enklere

God søndag! Teknologi er livet, så jeg tenkte det var kult å fortelle om noen nyttige apper som gjør hverdagen min smuud. Jeg elsker når ting bare er enkelt og går på skinner uten at det krever så mye fra meg, og det er det flere og flere der ute som sørger for – sååå her kommer det noen..

..NYTTIGE APPER FOR HVERDAGEN

MobilePay
Jeg «måtte» ta i bruk MobilePay gjennom jobben, vanligvis er jeg skeptisk til nye ting og foretrakk egentlig det trygge bankkortet mitt. Men etter å ha testet det? Herlighet, så gøy det er å betale, haha. Jeg bare scanner og sveiper, og løper videre! Nå har de i tillegg en kampanje som gjør at du kan vinne tilbake beløpet du betaler – rett etter du har betalt. Kampanjen heter MobilePayBack, og jeg handler alltid på Rema nå – bare for å KANSKJE vinne tilbake det jeg kjøper mat for. Tenk å gjøre DEN storhandelen, og så plutselig er hele innkjøpet gratis fordi FLAKS! Synd jeg ikke har råd til å gjøre storhandel for tiden, haha.

HafslundStrøm
Føkk Internett og pålogging og måleravlesninger. Med appen er du alltid pålogget og kan gjøre det direkte der, tar deg maks et minutt!

Gjensidige
Litt inhabil, da. Men jeg har reiseforsikringen min hos vekteren, og i appen finner jeg reisekortet – dersom jeg trenger å bruke forsikringen på tur. Jeg kan også enkelt melde skade, OG jeg kan følge med på fondene jeg sparer i. Det er så gøy, jeg sjekker daglig om pengene mine står i røde eller grønne tall. I det siste har det vært masse grønt, og det er så skjønt!

Etter at jeg begynte hos Gjensidige har jeg skjønt at fond og aksjer er det som gir mest avkastning når man skal spare til fremtiden, så jeg sparer til pensjon i fond. Legger vel inn 100 kroner hver måned, så det vokser sakte – men sikkert. Gleder meg til fylte 70, lover å oppdatere dere da på hvor mye det blir til slutt (det er klart jeg driver blogg når jeg er søtti, slapp’a).

Nyttige apper


Foto: Alexander Sylte / @syltefoto

NYTTIGE APPER FOR REISE

Gode vinkjøp
Jeg må alltid ha vin på vei hjem fra utlandet. Med denne appen finner jeg enkelt de billigste og beste vinene, i en ryddig og enkel oversikt. Like enkelt er det ikke alltid å finne de fysisk på taxfree, men da kan jeg bare vise frem bildet i appen til en av de ansatte – så viser de meg hvor den står. Har oppdaget mange nye, gode og billige viner gjennom den appen her! Den koster 22 kroner, men det syns jeg den er verdt.

Flytoget
Jeg elsker denne appen. Når jeg reiser toger jeg jo alltid fra Moss, og så bytter jeg til Flytoget. Når jeg nærmer meg Oslo S kan jeg enkelt kjøpe billett i appen, og ha den klar til scanning når jeg ankommer Gardermoen. Når jeg skal hjem igjen løper jeg alltid for livet for å rekke tidligst mulig tog fra Oslo til Moss, og for å klare det må jeg også rekke Flytoget – det går som regel på hengende håret. Med appen kan jeg kjøpe billett MENS jeg stresser meg vei gjennom flyplassen, og når jeg ankommer billettscanneren til Flytoget? Er billetten kjøpt og QR-koden klar, så jeg trenger omtrent ikke å stoppe opp – bare løpe rett gjennom scanneren og rekke toget med 1-2 minutters margin. Det er minutter som vanligvis ville blitt spist opp av en billettautomat. Magisk!

Les også: Gode reiseapper

Flyselskapenes apper
Jeg reiser mest med KLM, men også Norwegian og SAS har egne apper hvor du kan hente opp boardingcard, få push-varsler om forsinkelser og alt du trenger for flyturen din. I KLM sin app kan du enkelt scanne passet ditt for å legge inn informasjonen om deg, det er så deilig å slippe å fylle ut! I tillegg dukker KLM-appen opp som forslag nederst i venstre hjørne på låst skjerm, så fort du er i nærheten av en flyplass – selv om du er offline. Det er helt fantastisk!

NSB og RuterBillett
Selvsagt, for kollektivbilletter. Det eneste jeg ikke liker med NSB sin app er at jeg ikke bare kan legge billetten foran meg og sovne, sånn som før. Med billett i appen må konduktøren vekke meg for å sjekke den 🙁

Det er de appene jeg har aller mest nytte av i hverdagen!

Har du flere nyttige apper å legge til i listen? Få høre!

 

Leave kroppen min alone!

Denne rundens tema på SnapKollektivet er mat. Jeg fikk et spørsmål om å laste opp storyen min fra tirsdag et annet sted i tillegg, fordi det var ei som ville vise den til ei venninne som ikke hadde Snapchat, så here you go! Ønskereprise av ranten min om mat og kropp:

Jeg skal forresten bli flinkere til å bruke YouTube-kanalen min, det er et av målene mine når studiene (endelig) er unnagjort! Hvis du vil abonnere allerede nå kan du finne kanalen min her (tror jeg).

 

Lister meg på en fredag

1: when you have cereal, do you have more milk than cereal or more cereal than milk?
Melk. Og så spiser jeg frokostblandingen først, sånn at jeg alltid sitter igjen med en halv skål med bare melk som jeg pent må drikke opp til slutt, det er en uting

2: do you like the feeling of cold air on your cheeks on a wintery day?
JA!

3: what random objects do you use to bookmark your books?
Boardingpass, kvitteringer eller en serviett fra flyet

4: how do you take your coffee/tea?
Svart kaffe, te uten noe i

5: are you self-conscious of your smile?
Nei. Det kan hende jeg holder meg for munnen når jeg gapskratter, bare, for da flekker jeg seriøst hele tannkjøttet og det er ikke så innmari sjarmerende, vet jeg

6: do you keep plants?
Ja, jeg har faktisk blitt flink med planter!

7: do you name your plants?
Nei, ærlig talt… Selv ikke det berømte døde kirsebærtreet mitt har et navn

8: what artistic medium do you use to express your feelings?
Jeg skriver. Hender jeg danser også, og synger (hvis det kan kalles det), når jeg er euforisk. Men det skjer bare når jeg er alene

9: do you like singing/humming to yourself?
Elsker det!

10: do you sleep on your back, side, or stomach?
Liker å sovne på siden, eller på magen – i skytestilling (null tull)

11: what’s an inner joke you have with your friends?
De kan ikke forklares, så jeg bare dropper å nevne dem, haha

12: what’s your favourite planet?
Hadde det ikke vært for menneskeheten, hadde jeg svart Tellus. Men Saturn er kul!

13: what’s something that made you smile today?
Da sjefen spanderte sjokoladekake til lunsj, mmmm

14: if you were to live with your best friend in an old flat in a big city, what would it look like?
Det ville ikke sett ut i det hele tatt, haha

15: Google a weird space fact and tell us what it is!
Du blir høyere av å være i rommet, fordi tyngdekraften ikke lenger trykker deg nedover. Du kan faktisk bli fem centimeter høyere enn du er på jorda

16: what’s your favourite pasta dish?
Bolognese

17: what colour do you really want to dye your hair?
Askeblond, med litt rosa i (cirka et år etter at alle andre hadde det)

18: tell us about something dumb/funny you did that has since gone down in history between you and your friends and is always brought up.
Da jeg fylte seksten var jeg med bestevenninna mi og familien hennes på ferie til Bulgaria, og (unnskyld mamma) der fikk jeg smake litt for mye alkohol. Jeg sjanglet hjem til hotellet og sa til stefaren til venninna mi «Se! Se, så vakkert!» mens jeg pekte på havet og ville bade. Til mora sa jeg at «jeg gleder meg til å fylle atten, for da kan jeg bli lovlig alkoholiker». Sistnevnte får jeg høre ofte….

19: do you keep a journal? what do you write/draw/ in it?
Ja, jeg skriver alltid reisedagbok. Og så har jeg en egen dagbok hvor jeg skriver ut hjertesorg, frustrasjoner, tanker og følelser som er for private til å deles på bloggen.

20: what’s your favourite eye colour?
Grønn. Og brun.

21:talk about your favourite bag, the one that’s been to hell and back with you and that you love to pieces.
Jeg har ingen, faktisk. Var glad i ryggsekken jeg reiste jorda rundt med, men den gikk i stykker så jeg leverte den tilbake da jeg kom hjem igjen, og fikk en ny. Fin den òg, men den var liksom aldri med meg rundt verden!

22: are you a morning person?
Ja, jeg elsker morgener. Ikke sånn at jeg er så positiv og irriterende, men sånn at jeg elsker å være våken mens «alle andre» sover. Alene med verden, som om den og jeg deler en hemmelighet

23: what’s your favourite thing to do on lazy days where you have no obligations?
Sove lenge, lese ute i solen, skrive, se på filmer og serier, eller være med venner

24: is there someone out there you would trust with every single one of your secrets?
Ja, jeg har flere av dem <3

25: what’s the weirdest place you’ve ever broken into?
Jeg kan ikke huske å ha brutt meg inn noe sted?

Del 2 kommer senere.

Lister foralltid! Plukk ut èn og svar i kommentarfeltet, da, superhær!

 

Livet tar, livet gir

Det var rart å våkne til en verden uten henne i. Lille Miss Anton, døpt i en helgardering fordi de vi fikk henne fra ikke visste om det var gutt eller jente. Missy fikk 10 gode år, før hun i løpet av bare fem minutter på en onsdag plutselig skulle tas fra oss. Uten forvarsel. Just like that.

«Hun har nyrekreft. Det beste er å la henne slippe».

Vi skulle jo bare til dyrlegen for å reparere henne igjen, vi. At hun har løpt rundt med kreft en stund hadde vi ikke sett noen tegn til i det hele tatt, men det er visst sånn det fungerer, sa dyrlegen. De skjuler at de er syke, og så plutselig orker ikke kroppen mer. Hennes orket ikke mer på en onsdag.

Hun fikk en overdose med sovemedisin, og sovnet stille inn i fanget mitt, til evig kos fra meg og mamma. Det kom så brått på, at jeg ikke helt forstod det før i dag. Jeg er glad for at det skjedde som det gjorde, hun var borte i fire dager og kunne i teorien ha kollapset alene der ute i verden et sted, så skrøpelig som hun plutselig var da hun kom tilbake. Vi fikk tatt farvel, og hun merket ingenting i minuttene før hun forlot verden. Men herlighet, så tom verden ble allikevel, enda så liten plass hun tok med den vesle kroppen sin.

Men nå orker jeg ikke mer død, la oss heller snakke om livet! I dag fikk jeg jobbtilbud fra Gjensidige. Dere, det ordnet seg! Jeg har fått min første fastjobb noensinne, og starter som kommunikasjonsrådgiver (fancy tittel, ja?!) fra august av. Ææh, jeg er så glad! Endelig kan jeg chill the fuck down med økonomi og fremtid og aldri mer 6 måneder her, 6 måneder der, nå er det du og jeg foralltid, vekteren. Du og jeg. FAST jobb!

 

Jeg hadde blitt en god kriminell

Flyreisen til Havanna er sponset av KLM / Jeg er ambassadør

5. januar 2017

Rise and shine og i dag gikk turen videre til Trinidad! Etter frokosten ruslet vi bort til Internettet, dealet et wifi-kort i parken, og slo ihjel en time med scrolling. Etterpå ruslet vi tilbake til Casa Nini for å vente på sjåføren som skulle ta oss med til neste by – fire timer unna. Rolig posering på balkongen, på utkikk etter taxisjåføren:

Han kjørte i nøyaktig fem minutter, før han stoppet for å vente på et par til som skulle samme vei. Der ble vi sittende en halvtimes tid, nok til å fange noens hverdag i pixler:

Taxien var liten, og ganske skrøpelig – mens vi stod parkert og ventet måtte sjåføren kjøle ned motoren med vann flere ganger. I tillegg var det et fascinerende puslespill å få plass til fire digre kofferter i bagasjerommet. Sånn er det bare, i Cuba. Man vet aldri om kofferten får plass, man vet aldri om bilen holder helt frem, man vet aldri om sjåføren kommer i det hele tatt. Men alt ordner seg! De er jo vant med dette livet, cubanerne, så de finner alltid en løsning.

Vi fikk plass til alt og alle, og kjøreturen gikk fint. Jeg elsker å sitte og ta bilder på roadtrips – det er så mye fint der ute!

Underveis måtte vi fylle bensin. Det var et lite eventyr i seg selv. Som skrevet tidligere tjener cubanerne veldig lite, 25 CUC (cirka 250 norske) utbetalt fra staten i måneden – uavhengig av utdannelse og yrke. Kommunisme i praksis, der altså. De fleste har derfor en ekstra jobb ved siden av, av typen sort. Da vi skulle fylle bensin svingte sjåføren av den nasjonale motorveien, og inn på en humpete, øde vei bak en kiosk – eller hva enn det var. Veien var sølete, og rundt oss løp haner og bikkjer, det så ut som et gårdsområde. Vi stanset foran en port av bølgeblikk, og en mann slapp oss inn og stengte igjen bak oss.

Mannen hentet frem en trakt, og fylte bensin fra en kanne – sammen med sjåføren. Jeg syns det var en fascinerende bensinstasjon, så jeg tok frem kameraet og knipset sikkert tjue bilder av dem i speilet, før sjåføren oppdaget meg. Han stirret på meg i speilet, veivet med armene og ropte «no no no!».

Jeg tenkte «Jøss..» og la bort kameraet med det samme, og fikk en klump i magen – gruet meg SÅ fælt til å få kjeft på spansk da han satt seg inn igjen, haha. Men han sa ingenting. Så kjørte vi videre – med full tank.

Bensinen var åpenbart under bordet og statens radar, jeg antar det var derfor han ikke ville ha bilder av det. Det står mye politi langs veiene i Cuba, og jeg ville nødig gi sjåføren vår trøbbel, så jeg skiftet diskrèt minnekort der jeg satt i passasjersetet – til et nytt og tomt et, og la det med bensinstasjonbilder på ned i den lille pengelomma jeg hadde festet på magen. Hadde vi blitt stoppet hadde politiet i hvert fall ikke funnet bevis på kameraet, for hva sjåføren og bensinmannen hadde gjort, de vil jo selvfølgelig at bileierne bruker de statlige stasjonene – for å tjene penger. Jeg følte meg vanvittig utspekulert der jeg satt, og fortet meg å fylle opp det nye minnekortet med et par bilder fra veien – for ikke å skape mistanke ved et eventuelt stopp, de ville jo sikkert ha lurt på hvorfor minnekortet mitt var tomt, tenkte jeg. Haha. Jeg hadde blitt en sjukt god spion (eller kriminell), hæ?

Resten av turen var bare nydelig. Vi så cowboyer, mopeder med sidevogn, lastebilsjåfører med sigarer i munn – og 15-20 sugekopper med kosedyr på i frontrutene, kyr på jordene og mennesker som bare gjorde deres greie.

Vel fremme i Trinidad ga vi sjåføren 35 CUC hver (ca 35o norske), og spratt ut av bilen og inn på El Gran Azul – vårt nye hjem.

Jeg ble helt vill da jeg så rommet – SÅ FINT! Eieren ga oss et visittkort som skulle gi oss en fordel på en av restaurantene i byen, så vi ruslet dit for middag. Kortet ga oss lynrask servering, og servicen var super – stedet het Esquerra. Anbefales! Servicen i Cuba forøvrig har ikke vært så himla bra, så vi følte vi hadde kommet til kundeservicehimmelen.

Og byen? Herlighet. Jeg fikk så mye energi av hele miljøskiftet, allerede kvelden vi kom dit. Trinidad er så mye roligere enn Havanna, så mange mindre tilrop som «Sexy lady» og «Where are you from», og med brostein i gatene og åh. Det lovet så godt for de kommende fire dagene!

+ at vi fikk håndklehjerte på sengen. Kronen på verket.

 

Påsken 2017

Denne påsken har jeg

  • Rundet 13 gode grunner på Netflix
  • Sett hele sesong 1 og 2 av SKAM
  • Vært i Oslo med tante og mamma
  • Besøkt pappabjørn
  • Ommøblert for trettiåttende gang på under ett år
  • Jogget meg en lang tur (for første gang på over ett år eller to)
  • Spist middag hos venner og familie
  • Tatt en øl (eller fire) med gamle kjente
  • Lest ut «Dette livet eller det neste» og begynt på ny bok
  • Funnet meg en skinnjakke
  • Vært tilstede
  • Ryddet i alle tingene mine og lagt bort ting til loppemarked
  • Arvet klær og vesker
  • Gått tur og spist kvikk lunsj og drukket solo
  • Snakket om liv og død
  • Hvilt og hvilt og aldri blitt uthvilt

Hva har du gjort?

 

Any questions, any doubts?

Flyreisen til Havanna er sponset / Jeg er ambassadør for KLM

Havanna, Cuba, 3. januar 2017

I dag hadde vi avtalt å møte Odell igjen (klikk på navnet hans for å lese om vårt førstemøte). Han kom ruslende bort til oss i Parque Central rundt halv to, og tok oss med ut på nye eventyr i Havanna. Vi startet med å rusle ned til havna (Malecón) for å ta ferga over til Cristo-monumentet og beundre den i dagslys. Turen over vannet er kjapp og grei, og superbillig – man betaler med lokal valuta og ikke turistpengene (CUC). Alternativt går det en lokalbuss dit også, men det er litt mer stress å finne ut av hvis du ikke henger med en lokal, pluss at det er lenger å gå.

Meg og Carina <3

Glemte å ta bilder på ferga, visst, men her er vi trygt over på den andre siden. Hils på Odell forresten:

Vi ble sittende ved føttene til Cristo en stund og lærte hverandre noen spanske og norske gloser, før vi ruslet over parken og ned en sti til vi kom til et område kalt Casa Blanca.

Husene her var mye mer autentiske, fortalte Odell, i forhold til husene og leilighetene inne i Havanna. Casa Blanca er også et evakueringsområde – hvis det kommer en orkan eller tsunami flykter cubanerne opp i høyden.

Vi ruslet opp og ned i den øverste gaten – i skrenten under oss lå enda flere hus og hager, før vi returnerte til Cristo og gikk ned til hovedveien (gjennom en militær flybase – home sweet home, neidajoda) for å busse tilbake til byen. Odell viste oss noen flere nydelige gater vi ikke hadde sett enda (i enden av O’Reilly street sånn cirka), før vi smatt inn på en kafeteria hvor de serverte pizza og pasta til lokale priser – det vil si MYE (!) billigere enn de andre restaurantene i Havanna. Godt var det òg!

Stedet het La Caribeña – anbefales virkelig! Det var SÅ deilig med mat, vi hadde ikke spist siden frokost (av en eller annen grunn klarer jeg heldigvis å kontrollere matsinnet mitt i selskap med fremmede). Odell ble imponert/fascinert/SKREMT over hvor mye jeg spiste, haha. Først min egen porsjon med spagetti bolognese (som ikke var rent liten den heller), og så et pizzastykke som Carina ikke orket. Jeg er i grunn kjent for dèt, at jeg spiser uhorvelige mengder på stort sett alle reiser jeg er på. I Kina, hvor jeg reiste med en større gruppe med backpackere, gikk alt som var til overs til meg, fordi… Vel, jeg elsker mat, blir åpenbart aldri mett og er kronisk sulten. No shame (funfact: gikk opp 15 kilo i løpet av verdensreisen min)

Etter maten dro vi tilbake til casaen igjen. Odell fulgte oss til døra – gentleman som han er.

Og sånn sluttet 3. januar. Jeg elsker å henge med lokale, selv om jeg var sjukt skeptisk til å begynne med i dette tilfelle, paranoid og skeptisk av natur. Men vi får jo sett og hørt så mye vi ikke ville gjort ellers! Vi fant han her (eller – han fant Carina) på salsastedet vi dro ut på første kvelden, men det er også en idé å bruke Couchsurfing for å komme i kontakt med lokale der du er. Man får så utrolig mye mer ut av en reise hvis man får innblikk og perspektivet fra de som bor og lever i landet!

Har dere blitt kjent med lokale på tur før? Fortell, fortell! Det er så gøy å lese sånne historier!

 

Åja, så det skulle være stengt

Flyreisen til Havanna er sponset / Jeg er ambassadør for KLM

Ny morgen i Havanna, 2. januar 2017! Dette er utsikten fra balkongen til Casa Nini (casaen vi bodde på):

Frokosten til Nina er MAGISK, jeg savner den fremdeles:

Jeg hadde med meg det store objektivet mitt og gjorde sport i å ta snikbilder av mennesker langt unna. Jeg elsker å fange hverdagslige øyeblikk verden over – det er det som er magisk, ikke nødvendigvis verdens syv underverker.

Denne dagen skulle det være et politisk opplegg på revolusjonsplassen (igjen), hvor alle cubanere «måtte» stille opp og butikkene holde stengt. Så vi busset i stedet ut til stranda igjen, fra Parque Central:

Denne mannen var så søt – han oppførte seg som en guide, sørget for at alle turistene holdt plassene sine i køen og var veldig opptatt av at reisefølget mitt og jeg var de som sto fremst – vi skulle først på bussen når den omsider kom, FOR Å SI DET SÅNN. Jeg vet enda ikke om han faktisk jobbet for noen, eller om han bare gjorde det av ren og skjær lyst – men dagen vår gjorde han uansett! For en herlig mann!

På stranda leide vi to solsenger, det blåser ganske mye på Playa del Este – og første dagen vår her lå vi regelrett i sandstormen og prøvde å slikke sol. Det orket vi ikke en gang til, så vi oppgraderte og ble liggende på hver vår solseng hele dagen.

Da vi kom hjem hadde Ninas medhjelper vasket rommet vårt. DET var ikke vi forberedt på, vi hadde forlatt rommet vårt som en slagmark – klær og ting overalt. Nina fortalte oss at hjelperen hennes hadde åpnet døra til rommet vårt, og umiddelbart skreket «NIIIINAAAAA!», hahaha! Hun ante jo ikke noe om oss, og ville ikke bli anklaget for å stjele noe – dersom noe av en eller annen grunn skulle bli borte i løpet av vasken hennes – så hun turte ikke å røre tingene våre overhodet. Nina måtte med andre ord steppe inn og rydde rommet vårt, «Slapp av, jeg kjenner disse jentene – de bryr seg ikke om vi flytter på tingene deres», sånn at hun andre fikk vasket. Jeg dævver, så utrolig flaut. Det ble rent og pent, i hvert fall, og vi ble glade for dèt! Og lærte at vi alltid skulle rydde rommet før vi dro ut igjen, haha. Jeg har aldri forstått dette maset hjemmefra om å rydde rommet – før nå.

På kvelden ruslet vi ut for å finne en restaurant, men så og si alt var stengt så vi endte opp med å la ei dame føre oss til et italiensk sted, for to pesos. God mat og drikke, men de brukte en halv jævla time på å gi oss regninga etterpå, så vi rakk å hisse oss relativt mye opp før vi gikk derfra igjen – uten å legge igjen en eneste peso i tips. Vi spurte seriøst fire forskjellige servitører – og ingen av dem klarte å gi oss regninga, det endte med at vi måtte trampe bort til disken og kreve den selv. Vanligvis er jeg ekstremt tålmodig og tenker at alle sånne ting er i-landsproblemer (som det jo er), men denne gangen klarte jeg ikke kontrollere sinnet mitt, haha. Enda jeg var mett (jeg blir som kjent veldig matsur). Skulle gitt mye for å kunne dra et par gloser på spansk på slutten der!

 

Frigjøringsdagen på Cuba og krokodille til middag

Flyreisen til Havanna er sponset / Jeg er ambassadør for KLM

Hola! Vi må tilbake til CUBA. Det er påskeferie, og for første gang har jeg ingen reiseplaner, ingen planer i det hele tatt, faktisk. Så da passer det jo fint å reise tilbake i bilder og ord fra reisedagboken jeg skrev da jeg var i Cuba rundt nyttår. Dagboken fortsetter nå, hvis du vil lese tidligere innlegg fra Cuba finner du de her.

1. januar 2017 FRIGJØRINGSDAGEN PÅ CUBA

I dag stod vi opp rundt halv elleve, til total stillhet i casaen. Vi la igjen en lapp med avbestilling av frokost, og ruslet ut i gatene som så sånn her ut – etter nyttårsfeiringen:

Festen var definitivt over, haha. Vi gikk til Plaza Vieja og spiste en helt elendig og dyr burger til frokost, men dere kjenner meg – elendige burgere er bedre enn en tilstand av matsur.

Derfra ruslet vi bare litt rundt i gatene, og satt oss etterhvert ned ved wifi-spotten hvor en wifi-langer kom bort og solgte oss en time. Vi sendte nyttårshilsner i retning vår vakre diamant i nord, før vi gikk tilbake til Casa Nini og slo oss ned sammen med Nina (eieren). Hun hadde som vanlig masse å fortelle oss om den cubanske kulturen, å få en sånn innsikt i et land hvor vi ikke kan språket er uvurderlig. Det gir så mye til en reise!

Hun kunne fortelle oss at det var frigjøringsdag, 1. januar, og at Revolusjonsplassen ville være preget av politiske taler og folkemengder den dagen. 1. januar 1959 fant revolusjonen på Cuba sted, hvor den cubanske presidenten general Fulgencio Batista y Zaldívar ble styrtet av blant annet Fidel Castro sin revolusjonære organisasjon kalt 26. juli-bevegelsen. De dannet – sammen med andre organisasjoner – det cubanske kommunistpartiet, og startet vel det som er dagens Cuba – enn så lenge. Det blir spennende å se hvordan landet utvikler seg, nå som blokkaden er opphevet og Fidel er død. Broren hans skal visstnok bare sitte til 2018, og Nina fortalte oss at cubanerne har mange delte teorier på hva som da vil skje. Noen tror ingenting vil forandre seg, andre tror at den politiske maktkampen som følger etter Castros avgang vil føre til borgerkrig. La oss håpe det går rolig for seg, og at Cuba går en lys fremtid i møte!

Vi ble bedt på middag på takterrassen, så vi ble hjemme resten av dagen. Nina og kjæresten serverte oss grillet krokodille. Det var faktisk veldig godt! Smakte litt som… kylling? Vel, ALT som er sært smaker kylling. I hvert fall krokodille, frosk og snegler.

Nam!

Hva er det særeste du har spist på tur?