Mediagic #69

God kveld! Klokka er fire minutter på åtte og jeg står med en fot i grava (les: senga), skal legge meg og lese til jeg sovner stille inn. Både fordi jeg er dødssjuk (les: forkjøla), og fordi KLM har bedt meg hjem til seg i morgen, i Amsterdam, og flyet går fra Gardermoen halv sju som betyr at jeg må ta flybussen som går klokka fire i natt. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke avlyser på grunn av sykdom, som et hvert fornuftig menneske ville ha gjort i denne tilstanden, det er vel bare noe hellig med flybilletter – jeg føler at de er uavbestillelige. Formen er uansett litt bedre, jeg har sovet store deler av dagen og håper de neste syv timene med søvn kan gjøre meg enda litt kvikkere. Mens jeg sover bort torsdagskvelden, kan jo dere kose dere med dette – som egentlig skulle ut på tirsdag, men samma det, vel. Dag er dag.

  • Denne reklamefilmen, fra Elkjøp. Det er ikke ofte jeg faller for reklamer, men den her varmet. Skikkelig.
  • Husker dere jeg nevnte Christina Fraas og Kirsebærhagen i innlegget «Damer jeg ser opp til«? NÅ HAR HUN STARTET BLOGG! Jeg elsker det. Dere finner den her
  • Denne artikkelen, om landsbyen i Samburu (Kenya) der ingen menn får bo
  • NRK – P3 Dokumentar på podcast
  • Disse fire intervjuene med menn som har blitt misbrukt av pedofile
  • Blackfish, en dokumentar på Netflix om hvaler som blir holdt i fangenskap og brukes som turistattraksjoner. Grusom, men viktig!
2015-09-04 09.34.25 1
 

Juleeventyr i Hamburg

I samarbeid med Hamburg Tourism og NordicTB

For en fantastisk helg det ble. Strålende sol, iskalde grader, votter, skjerf og julemagi rundt hvert eneste hjørne. Jeg hadde like mange forventninger som et barn før julaften, før jeg reiste til Hamburg, og de ble så definitivt innfridd. Her er en liten guide til et lite juleeventyr i Hamburg:

Hotell
Vi bodde på Reichshof Hotel Hamburg. Det var et utrolig fint hotell, tidligere Grand Hotel, med historie helt tilbake til 1910. Rommene var fine, lobbyen var fin, frokosten var god og beliggenheten helt perfekt. Bare fire minutters gange fra sentralstasjonen, som gjør ankomst fra flyplassen lekende lett og navigering videre til de ulike bydelene og alle julemarkedene like enkel! Vi hadde tredagers pass for å reise så mye vi ville med undergrunnen – så slipper man å tenke på å kjøpe billetter hele tiden. Passet trenger du ikke pipe noe sted, du må bare sørge for å ha det med deg.

Verdt å merke seg: når du skal ta toget tilbake til flyplassen, sørg for å gå på en av de tre fremste vognene. Den bakre delen går nemlig ikke helt frem til flyplassen, fant vi ut, der vi måtte løpe fra vogn til vogn med kofferten på slep halvveis i reisen, haha.

Og så til det viktigste:

Julemarkeder

Jeg har ikke vært på mange julemarkeder i livet, men hadde jo en viss tanke om hva det kom til å være før jeg dro. I Hamburg alene finner du 15-20 julemarkeder, og så kan en jo tenke «har jeg sett ett julemarked, har jeg sett alle», men let Hamburg prove you wrong! Jeg var like spent på hva som ventet oss før hvert marked vi kom til, for hver av dem er så og si forskjellig. Altså de hadde et eget pride-marked for homofile og lesbiske! Hvor fantastisk?! Det ligger RETT ved siden av hotellet, så det er bare å svinge bortom på vei hjem om kvelden – det gjorde vi.

La meg ta deg med til tre andre som er verdt å stikke innom:

SANTA PAULI MARKET ved Reeperbahn
Dette var det første markedet vi dro til. Reeperbahn er Hamburgs svar på Amsterdam sitt Red Light District, og julemarkedet må sees på i det røde lyset og med glimt i øyet; det er jo artig. Utradisjonelt, men artig. Vi så alt fra barnefamilier til eldre ektepar som vandret rundt der og hele stedet var bare så himla kult. Altså, de har discokule!

thumb__MG_9549_1024thumb__MG_9552_1024thumb__MG_9572_1024thumb__MG_9565_1024thumb__MG_9579_1024thumb__MG_9587_1024thumb__MG_9584_1024

I enden av markedet kom vi til en slags opphøyd scene, hvor det var sofaer, peis og salg av glühwein – Tysklands svar på gløgg med vin oppi, bare uten nøtter og rosiner. Det MÅ du drikke når du er på juleeventyr i Hamburg! Utrolig godt – du kan velge mellom rød eller hvit, jeg syns begge var gode men hvit var aller best. Varmer godt i kulda!

thumb__MG_9596_1024thumb__MG_9598_1024thumb__MG_9607_1024thumb__MG_9618_1024thumb__MG_9621_1024

Julemarkedet for «adults only» der, altså. Haha.

RATHUSMARKT – på rådhusplassen
Dette markedet ligger like foran rådhuset i Hamburg. Her var vi på dagtid, og til tross for alle menneskene (!) var det helt fantastisk å vandre rundt der. Altså hvem som helst tuslet rundt med nisselue på hodet, og jeg stod der med en glühwein i hånden og snudde meg rundt akkurat i tide til å se en eldre mann med nisselue stå og blåse såpebobler ut over folkemengden. Så magisk! Klokka fire, seks og åtte fortalte guiden vår at julenissen flyr over i en vaier også, og ler «ho ho ho» i kjent stil. Altså HVOR jul? Jeg elsker det! Vi var ikke der i tide for å se det, men en eller annen annen jul skal jeg definitivt stå klar.

Mens du allikevel er der kan du svinge innom rådhuset også, bare for å ha gjort det. Eller du kan vandre hvileløst rundt på markedet, kjøpe deg en vaffel, sjokolade, en brattwurst eller noe annet som måtte friste av lokale godbiter.

thumb__MG_0079_1024thumb__MG_0005_1024thumb__MG_0018_1024thumb__MG_0017_1024thumb__MG_0009_1024thumb__MG_0015_1024thumb__MG_0008_1024thumb__MG_0026_1024thumb__MG_0029_1024thumb__MG_0042_1024thumb__MG_0050_1024thumb__MG_0055_1024thumb__MG_0062_1024thumb__MG_0068_1024thumb__MG_0069_1024thumb__MG_0073_1024

Jeg kunne ønske Norge også gikk litt mer i nisselue, blåste litt flere såpebobler og delte ut litt mer gløgg med rødvin i gatene. Det er jo så koselig! Som en vandrende gruppeklem inne i en snøkule. Koppene på det siste bildet fikk vi forresten beholde. Et lite, koselig juleminne om glühwein og tysk jul!

WEISSE ZAUBER – det hvite julemarkedet

Like i nærheten av rådhusplassen finner du enda et julemarked – det hvite. Og det er det det er – hvite telt med julelys, som selger diverse pepperkaker og juleting, en matbit og (enda mer) glühwein. Her var det litt mindre mennesker igjen, og litt lettere å ta seg rundt. Og like ved siden av finner du også Neuer Wall – et dyrere handlestrøk som er utrolig vakkert – både i dagslys, og i mørket. Med andre ord – det er bare å ramle rundt i gatene så mye du orker, du vil alltid snuble innom et julemarked eller julebelysning som danner kronen på verket kalt julestemning!

thumb__MG_0289_1024thumb__MG_0294_1024thumb__MG_0336_1024thumb__MG_0301_1024thumb__MG_0342_1024thumb__MG_0351_1024thumb__MG_0368_1024thumb__MG_0372_1024thumb__MG_0374_1024

De to siste bildene er fra et annet lite marked, uten noe spesielt navn, som lå i enden av det hvite (hvis jeg husker riktig). Vi rakk innom et par andre også, blant annet et i Altona, men disse er de tre jeg brukte mest tid i, har flest bilder fra og som jeg syns er verdt å få med seg på julestemningsjakt i Hamburg. Men med opp mot tjue ulike markeder og dagspass på banen kan du definitivt rekke innom mange flere også, hvis du vil. Markedene har åpent frem til 23. desember, noen helt til 30. desember, så det er enda tid hvis du skulle drømme om et lite juleeventyr!

Har du vært på julemarkeder i utlandet før?

 

Bokanmeldelse: Kunsten å prokrastinere – en guide til effektiv somling

Kunsten å prokrastinere

Som dere sikkert har fått med dere, i hvert fall dere som følger meg på Snapchat og Facebook, fikk jeg denne boken midt i en hjemmeeksamen i november. Aschehoug kjenner meg tydeligvis, haha. Som et ledd i prokrastineringen (det betyr å utsette) før neste eksamen leste jeg den på flyet til og fra Hamburg, i stedet for pensum, og det må jeg si. Jeg lærte MYE om meg selv. Forfatteren hevder at prokrastinører er perfeksjonister, og jeg har aldri i livet sett på meg selv som en perfeksjonist. Men etter å ha lest boken begynner jeg å tro at jeg er det – og at det er derfor jeg utsetter og utsetter alt jeg har å gjøre.

Kunsten å prokrastinere

Fordi: hvis jeg faktisk HAR tre måneder på å skrive en semesteroppgave, som jeg jo hadde, bør jeg få til en god oppgave – med all den tiden til rådighet. Men jeg brukte, som dere vet, bare tre dager på oppgaven, og ikke tre måneder. Og på tre dager? Er det litt begrenset hvor god oppgaven kan bli, og dermed legitimerer jeg et eventuelt dårlig resultat. Hvis jeg hadde fått dårligere enn C (jeg fikk en C og er superfornøyd – prokrastinør eller ei), kunne jeg ha funnet trøst i at jeg tross alt «ikke hadde så god tid» til å skrive den ferdig uansett, og at det var derfor det gikk som det gikk. Siden jeg bare hadde de tre dagene, fordi jeg utsatte og utsatte helt til siste liten, er det levbart å få en karakter som ikke er fullt så god. Forfatteren forklarer dette her mye bedre, så dere som er interessert får nesten lese selv, men det åpnet i hvert fall øynene mine. Og jeg tror det er noe i det.

526d3486-290b-44f7-9531-4a8c2644dc03.jpg

Kunsten å prokrastinere er lettlest, underholdende og kort. PERFEKT for prokrastinører, med andre ord, for denne kan du lese før du gjør alt annet som er viktig. Og den hjalp i hvert fall meg med å forstå hvorfor jeg muligens lider av dette utsettelsessyndromet, og fikk meg til å bli litt mer fornøyd med meg selv til tross for denne (u)vanen. Den kan absolutt anbefales til andre som er som meg, eller til dere som IKKE driver og utsetter ting – men som ønsker å forstå hvorfor andre kanskje gjør det. For det kan sikkert være irriterende for de rundt.

Du kan kjøpe Kunsten å prokrastinere som e-bok her (68 kr)
…eller som fysisk pocket ved å trykke her (149 kr)

adlinks

 

6 dager senere #38

Hei Norge! Jeg er tilbake for noen dager, på fredag bærer det et skritt ut i verden igjen, men bare for en dag, jeg var så fornuftig da KLM inviterte meg (jeg er ambassadør for KLM) at jeg takket nei til å bli hele helgen fordi jeg må lese til neste eksamen. Prokrastinøren i meg angrer litt nå, men den snusfornuftige delen av meg jubler. Uansett – her er et tilbakeblikk på forrige uke:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Det er alltid skremmende å skulle møte en haug med ukjente mennesker, for en menneskesky sjel som min egen, så jeg var rimelig spent før bloggturen til Hamburg. Men gjengen var superfin og åpen og inkluderende så det gikk jo så fint som bare dèt! De tyske bloggerne fant hverandre, og de skandinaviske bloggerne fant hverandre, så vi ble vel to slags gjenger – litt på grunn av språket, det var liksom enklere å snakke morsmål, haha. Utrolig hyggelig var det i hvert fall!

Skremmende to: søkte praksisplass for våren.

Skremmende tre: eksamen i sosiologi. Men jeg tror det gikk!

Ukens kuleste
Hamburg! Og at desember endelig startet, med pakkekalender og alt som hører med. OG mandagens SnapKollektivet-treff før Sunn Fornuft-prisen skulle deles ut, og arrangementet i seg selv var også en høydare. LISA VANT, tenk det!

Ukens kjipeste
Jeg skrev feil navn på en teoretiker på sosiologi-eksamen. Men håper de kan tilgi meg for det. Teorien var jo riktig, haha.

Ukens bilde(r)

Ukens tankespinn
Bloggfremtiden

Ukens craving
Glühwein, som jeg ble introdusert for i Tyskland. Jeg visste ikke at det var en craving før jeg fikk smake det, med andre ord.

Lyd
Cry me a river-spillelista mi på Spotify, jeg elsker å gjenoppdage musikk jeg digget før

Underholdning
Prokrastineringsboka jeg fikk fra Aschehoug, det kommer en anmeldelse i dag eller i morgen!

Reise
Hamburg

Ukens personer
SnapKollektivet <3 Denne rundens tema er underliv, og jeg syns alle jentene (og Thomas – vårt mannlige alibi og gjestesnapper) har ROCKA. Jeg har lært så mye og ledd så mye og jeg digger dem alle sammen! I dag er det forøvrig min tur, så legg til SnapKollektivet på Snapchat hvis du vil høre meg rante over dickpicks (nok en gang) og komme med noen velmenende råd til gutter, tips til hva du som mottaker kan gjøre og råd til foreldre med unge sønner i sosiale medier.

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet, da!

 

Hamburger minus -er

I samarbeid med Hamburg Tourism og NordicTB

15310401_1191805890937968_2061977349_n15327529_1191805620937995_2034669654_n15320515_1191805367604687_241810817_n15282036_1191805344271356_1640840985_n15310720_1191805397604684_1933245504_n

Hey! Vi er i Hamburg! Det vil si jeg er, men dere er jo med dere òg på et vis. Reisen hit gikk smertefritt, nei, nå juger jeg, det var faktisk litt smerte i det å måtte stå opp halv fem om morgenen, men det er ingenting i forhold til (!) når jeg må stå opp neste fredag… Da går flyet mitt halv sju, og første tog fra Moss til Oslo går klokka fem, og er i Oslo rundt seks, og så skal jeg videre til OSL, så det går jo ikke i det hele tatt, det slo meg nå. Jaja. Den tid den sorg. Nå er vi i Hamburg!

Jeg skal møte de andre bloggerne klokka to, så enn så lenge nyter jeg bare det fine hotellrommet mitt, vi er inlosjert på Reichshof Hotel Hamburg (tidligere Grand Hotel, bygd i 1910). SÅ fint!

15281170_1191827437602480_1485283962_n

I går fikk jeg forresten karakteren min på semesteroppgaven jeg skrev om Donald Trump og Siv Jensen på Facebook. Jeg fikk en C! fornøyd. Day Zero-målet mitt er å få minst C i alle fag, og enn så lenge har jeg klart meg, men jeg er vanvittig spent på medieestetikken som jeg følte gikk rett i dass, haha. Den tid den sorg #2.

Nå må jeg dusje, vi skrives plutselig! Husk at jeg også kommer til å oppdatere fra reisen på Snapchat: superbrud, og Instagram: @supermarie og Twitter: @mbrud. Jeg har plutselig gjenoppdaget Twitter igjen. Det er så koselig å samles der inne rundt en hashtag, litt som et leirbål, jeg henger der særlig når det er #dax18 og #nrksjakk (sjakk-VM), nesten blitt glad i Dagsnytt 18-gjengen, føler liksom vi sitter rundt bålet (les: hashtaggen) og hører på debattene sammen!

NÅ må jeg dusje.

Skal dere noe gøy i helga?

 

Livets soundtrack

Ny uke og nytt tema i bloggutfordringen jeg har meldt meg på, og denne gangen er temaet soundtrack for en dag i livet ditt.

Jeg gjør det mer eller mindre ubevisst hele tiden. Adder soundtracks til livet. Å legge musikk til en sinnsstemning gjør tilværelsen nesten magisk, følelsene mine pleier alltid å omfavne melodier og sangtekster så de nesten blir ett. Her er et lite utvalg av sanger som har fargelagt forskjellige dager av livet mitt:

Kurt Nilsen – Aud Laud Syne
Denne hørte jeg på da jeg vandret gatelangs og alene i Manila på Filippinene i desember 2012. Helt alene ute i verden, på en helt fantastisk reise, og selv om gradene strakk seg mot tredve og alt rundt meg var eksotisk, fremmed og minnet om alt annet enn en snøkule man rister på som liten, hadde jeg en helt overveldende julefred over meg der jeg gikk. Jeg hørte på sangen, smilte for meg selv og kjente meg så forbanna lykkelig. Selv om jeg var langt vekk fra familien, pakkekalender og alt jeg vanligvis forbinder med desember. Jeg følte at jeg gikk der som i en film, som i Eat Love Pray med Julia Roberts, bare at det var Marie Brudevold som spiste, elsket og ikke ba – men levde ut drømmen sin. Den sangen gir meg den samme følelsen i dag, i en annen tid og et helt annet sted i verden, og hver gang jeg hører den forsvinner jeg med det samme tilbake til Manila og den sinnstemningen jeg var i der nede. Det var hundre prosent m.a.g.i.s.k.

batt2.jpg

Rachel Platten – Fight Song
I dagene etter bruddet i høst scrollet jeg meg nesten fysisk gjennom hele Spotify, i desperat jakt etter sanger som kunne redde meg fra min egen undergang. Livet går jo ubønnhørlig videre når vonde ting skjer, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å komme meg tilbake opp på hesten igjen, men jeg trengte sårt musikk som kunne hjelpe meg. Jeg fant fight song, og den ble en slags redning den dagen. Jeg fant krigeren i meg mens jeg sparkesyklet (haha, tuller ikke) mot toget en morgen, med fight song på øret og bestemte tanker om at dette skal jeg faen meg klare. Jeg skal bite tenna sammen og komme meg gjennom hjertesmerten, og så skal jeg lande på andre siden av den dype dalen oppreist, med begge føttene plantet på jorda og Brudevold-beinet i nesa. Jeg følte det gikk en faen i meg der jeg sparket (lol), og visste at det kom til å gå bra. Det kom til å gå over. Jeg fikk så kick av kombinasjonen sangen og sparkesykkelen min fra Nesquick som jeg vant da jeg var elleve, og i dag får sangen meg bare til å smile – selv om den ble oppdaget i tårer.

papiss.jpg

Emilie Nicolas – Grown up
Denne sangen hørte jeg på den vanskeligste dagen i livet mitt – til nå. 14. august 2014. Etter å ha kjempet mot min egen klokke, på vei fra Universitetet og ned mot sentrum – først på trikk, men så stolte jeg ikke på at trikken ville få meg frem i tide, så jeg hoppet av på Tinghuset og løp, løp, løp ned mot Oslo S for å rekke neste buss hjem til Fredrikstad. Jeg rakk den. Og der satt jeg på bussen, stirret apatisk ut av vinduet mens Emilie Nicolas sang om å være voksen, om at hun ikke lenger trenger å bli holdt i hånden, om at hun ikke lenger trenger at andre er sterke for henne, tørker tårene hennes eller bekymre seg for henne, for hun er blitt voksen. Langt, dypt inne i meg selv vet jeg at jeg forberedte meg på å miste pappaen min den dagen. Og at sangteksten ble sendt hans vei, for at han skulle vite at jeg lover å klare meg her i livet. Han lå syk på intensiven på sykehuset i Fredrikstad, etter en kraftig lungebetennelse, og mamma ga meg den vondeste beskjeden jeg noen gang har fått; om at hun tror jeg burde komme hjem. Jeg oversatte det i mitt stille sinn til å være et dødsbudskap. Det gikk bra. Takk gud, det gikk heldigvis bra. Men sangen kommer foralltid til å være soundtracken til den dagen i livet mitt jeg trodde jeg skulle miste faren min.

Har du noen soundtracks til ditt liv? <3

Andre som er med på bloggutfordringen:

Caroline // carolinesverden.com

Nadia // hjertejubel.com

Martine // atinybitbeautiful.com

Carina // carinabehrens.com

Milla // noctem.nu

Luisa // la-mar.no

Anonym // bruknevinger.co

Stine Friis // stinefriis.com

June // heijegheterjune.com

Ingvild // ingvildhappy.blogg.no

June Å // juneaasheim.wordpress.com

Caroline // carolinewillemine.blogg.no

Lise Lotte // superliise.com

 

Julemarked og desembermagi i Hamburg

I samarbeid med Hamburg Tourism og NordicTB

Åååh! Det begynner endelig å nærme seg min neste reise, dere. Kanskje litt tidlig å feire at eksamen er over før alle eksamener ER over, men det finnes vel ikke en bedre lesesal enn et flysete? Neida. Den ene som gjenstår har jeg fortsatt god tid til å forberede meg til, og det er i retorikk – som jeg har touchet innom i to andre emner allerede, så jeg tror jeg skal ha kontroll på det. Jeg trenger denne pustepausen.

Til helgen reiser jeg altså til Hamburg sammen med en liten gjeng med reisebloggere, og jeg er som dere kanskje har merket allerede dypt nede i julestemningen (pepperkaker og julebrus, har havnet på kjøret for lenge siden, jeg har til og med pyntet det lille, døde kirsebærtreet mitt med julekuler), og jeg kan nesten ikke vente med å la den boltre seg fritt på julemarked i Tyskland! Jeg elsker julemarked! Alle lysene, glitteret, forventningene i luften, luktene, frostrøyken (kryss fingrene), smakene, jeg gleder meg til å fange alt i pixler og ord. Gleder meg skikkelig!

Julemarked


Julemarked


Foto: www.mediaserver.hamburg.de / Christian Ohde og Jörg Modrow

Jeg har alltid hatt lyst til å oppleve et julemarked i utlandet, så da jeg fikk spørsmål om å bli med på tur til Hamburg svimte jeg nesten av. Dere skal selvfølgelig få bli med dere òg, både gjennom bloggen, Instagram (@supermarie), Snapchat (superbrud) og Twitter (@mbrud). Husk å følge meg på Facebook også, jeg legger ut lenker til alle blogginnleggene mine der: facebook.com/supermarienet

Dere kan også få med dere alle bloggernes oppdateringer underveis (den første gjengen med reisebloggere har allerede vært der) på #ChristmasInHamburg og #HolyHamburg. De bloggerne jeg skal reise med finner dere på Earth Wanderness, Danish Adventurer, Travelling Munk og We Are Nodes (herlighet, dette innlegget ble VM i lenker, beklager det, ferdig nå)

Har dere fått julestemning enda? Eller er dere blant de som NEKTER å drikke en slurk med julebrus før 1. desember? Haha. Vet i hvert fall om et par av dere, som jeg snappet med. Viljestyrke, ass. Det skal dere ha. Men i morgen – DA er det vel lov?

 

Mediagic #68

Tirsdag igjen, november sin siste. I dag har jeg funnet det her til dere, som er verdt å få med seg fra world wide web:

  • Dette sterke blogginnlegget, fra vakreste Linn i SnapKollektivet, om partnervold
  • Denne kronikken, av Kjetil Rolness – jeg skal innrømme at jeg sjeldent er enig i hans ytringer, men akkurat denne traff. Veldig.«Det er et paradoks som gjør vondt. Amal Aden flyktet engang fra et Somalia i krig. Skal hun nå må flykte fra et Norge i fred? Det ville være den største fallitterklæringen for det liberale Norge i nyere tid.»
  • SnapKollektivet på Facebook – scroll litt ned, vi har fått til et samarbeid med Asan og deler ut GULLVAGINA-SMYKKET! Det er seriøst dritkult, jeg har lyst til å delta tusen ganger men tror ikke jeg får lov til å vinne, haha. Men vinn dere, da! Jeg TRENGER det smykket i livet mitt, og hvis jeg vet at en av dere har det kan jeg sove godt om natten <3
  • Denne serien, NRK sin «Helene sjekker inn». Anbefaler dere å se hele – Helene er flink programleder, og gir oss innblikk i livene til mennesker som på en eller annen måte sliter eller trenger hjelp!
  • Dette motivasjonsinnlegget til Marthe Borge. Det ga i hvert fall meg masse motivasjon til å lese til eksamen!

Nå skal jeg fader meg nyte en FRIKVELD og det er så magisk at jeg nesten griner. Vi skrives plutselig igjen!

2016-01-12 07.47.57 1

Foto: priv, Stone Town, Zanzibar, Tanzania januar 2016

 

Trykk på play igjen

Åh, gud, der var det endelig over. Eksamen i sosiologi. Det er så godt å puste igjen. Og at hjernen ikke lenger er ett lite begrep fra å eksplodere.

Dagens første skrekk var at NSB eller Jernbaneverket skulle føkke opp reisen min inn til Oslo og eksamenssalen på Ullern, sånn at jeg ikke rakk oppmøte i det hele tatt, men det gikk som på skinner – som det helst skal gjøre. Skrekk to var å ikke finne frem, eller møte opp på feil sted, men Google Maps og en telefon som for en gangs skyld ikke valgte å legge seg ned og dø av kulde reddet meg der òg. Og så trodde jeg skrekk nummer tre skulle være selve eksamen, men jeg fikk lurt inn enda et skrekkscenario der – et kvarter før vi skulle starte. Dette var min første digitale eksamen, hvor vi altså skriver på maskin og ikke for hånd, og jeg har jo automatisk pålogging på alle andre steder hvor jeg logger inn på UiO-kontoene mine, så da jeg plutselig fikk beskjed om å logge inn satt jeg der som en nepe og bare HÆ? Hva faen er brukernavnet mitt? Passord? Haha, dere skulle vært inne i hodet mitt de panikkslagne sekundene der – det var total krisemaksimering! Heldigvis er jeg relativt smart i sånne sjukt stressende situasjoner, så jeg løp bort til telefonen min, fant ut brukernavnet og passordet hadde jeg vært så lur å skrive ned et sted, kom jeg plutselig på, så da kom jeg meg inn før klokka begynte å gå. Og så begynte klokka å gå.

Oppgavene var heldigvis greie, og skippertaket den siste uken ga faktisk uttelling der jeg satt. Jeg husket begreper, og tror jeg klarte å skrive meg inn til en ståkarakter på langsvarsoppgaven også. Jeg skulle skrive hva en fjær i en eggekartong kunne bety, haha, helt sprøtt, men det var gøy å prøve å analysere seg frem til det. Vi får vite karakter 20. desember (…..), så kryss fingrene for at det blir en god jul!


I går var jeg på Sunn Fornuft-prisen på Villa Sult, sammen med sju av ni (!) SnapKollektivet-jenter. Det er så sprøtt å møte de i virkeligheten, vi kjente jo ikke hverandre før vi startet prosjektet – men gjennom prøverunden (hvor vi bare snappet for hverandre) ble vi så godt kjent at det føles ut som vi har kjent hverandre hele livet, og vi kaster oss rett ut i personlige spørsmål om menn, sex og sykdom, haha. Vi har seriøst oppnådd det alle hashtagger som squadgoals der ute, og det er så himla kult å være i gjengen. Både på Snapchat – og i det virkelige liv. Lite visste jeg at jeg skulle bli 11 venninner rikere i 2016!

Enda kulere var det at Lisa vant pris for Årets beste innlegg og Caroline – som også var i SK, hun starta hele shiten, faktisk – vant Årets hederlige omtale. Det føltes ut som jeg vant jeg òg, bare fordi de vant, jeg er så stolt!

NÅ skal jeg nyte et par dager og roe ned hjernen femten hakk, før jeg kaster meg over mitt siste skippertak for i år. Jeg håper håper håper at jeg har klart å berge alle emnene i land denne høsten; at jeg består alle sammen. Hvis det skjer skal jeg sprette Moët-flaska jeg fikk av sjefen i sommergave. Det har jeg faen meg fortjent, hvis jeg oppi brudd og kjærlighetssorg, kjøp av leilighet, 50% jobb og diverse bloggoppdrag oppå der igjen, klarer å plukke førti studiepoeng. Og uansett hva resultatet blir, kan ingen si at jeg ikke prøvde.

 

6 dager senere #37

Uken som gikk:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
I dag fikk jeg en snap fra nok en ukjent Daniel som lurte på om jeg ville se tissen hans. Jeg brukte stalkingskillsa mine til å finne vedkommende på Facebook, fant kjæresten hans og sendte henne en melding for å fortelle henne hvordan kjæresten hennes oppfører seg på Snapchat. Det var langt utenfor komfortsona mi, jeg vil ikke blande meg inn i andre menneskers privatliv, men jeg vet med meg selv at jeg ville i hvert fall satt pris på å høre det – hvis det hadde vært min type som holdt på sånn med fremmede jenter. Dessuten tror jeg det er eneste medisin som kanskje kan fungere for disse blotterne på Snapchat – å gi dem konsekvenser. HVOR kleint er det ikke for han hvis kjæresten – eller mora – kommer og tar opp dette med han? «Hei, Daniel, kjære sønnen min… Jeg har fått en melding på Facebook fra en jente som sier hun har fått bilde av tissen din på Snapchat? Holder du virkelig på sånn?» Åh, gud, jeg får grøsninger bare av å tenke på en sånn samtale mellom mor og sønn. Særlig når sønnen burde være voksen nok til å forstå at det bare er ekkelt og perverst, det han driver med.

Ukens kuleste
Naboen inviterte til julegrantenning med gløgg og rødvin, pepperkaker og julemusikk på fredag! Det var så koselig! Jeg ser altfor sjeldent at mennesker sitter sånn ute i gatene i Norge, det minnet meg veldig om Brasil – for der satt de ute rundt omkring, hele tiden, snakket og drakk øl og koste seg sammen. Ja til mer av det!

+ den årlige julebakingen med familien <3 Og Carina-besøk på torsdag! Og sjakk-VM. Helt hekta.

Ukens kjipeste
Hjemmeeksamen som gikk rett vest

Ukens bilde(r)

15218662_1185407944911096_1829152471_n

Ukens tankespinn
Har ikke tenkt så fryktelig mye denne uka, takket være eksamen mandag-torsdag og ny eksamen nå på tirsdag. Så tankene mine er vel fortsatt stort sett bare eksamen.

Ukens craving
FERIE

Lyd
Movie Music-spillelista på Spotify

Underholdning
Sjakk-VM

Reise
Kjøreturen hjem fra støvet til leiligheten, jeg låner bilen til mamma i ny og ne og jeg elsker å kjøre sånn om kvelden, sitte og synge (skrike) og ikke ha noe annet å tenke på enn veien foran meg.

Ukens personer
Familien min <3

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet, da!