Fem tegn på latskap

Å forsvinne inn i en kreativ boble er noe jeg har elsket siden jeg var liten, da jeg alltid satt på rommet og tegnet eller lagde ting til hele slekta hver eneste bursdag, hver eneste jul. Så nå med disse Internett-frie kveldene mine (jada, men i helgene tar jeg meg fri fra regimet) tenkte jeg det var lurt å få inn en ny hobby, så jeg ikke faller inn i tv-slaveriet istedet. Jeg elsker disse morsomme broderiene folk lager, og broderi i seg selv er både enkelt og tankeløst å drive med, så valget falt på dét – og makramering!

Her er mitt første broderi, laget i kveld:

Hehehe. Fant inspo til teksten på Pinterest, men lagde den uten oppskrift – ble nesten imponert selv, over at jeg fikk det til.

Utstyret kjøpte jeg på Panduro, du bruker tre tråder av gangen (hver «bunke» er på seks – så du har egentlig dobbelt så mye tråd som du tror). For å finne motiv kan du bruke Pinterest eller Google «pixel embroidery» – masse fint! Eller søke opp diverse sitater, jeg fant blant annet «hjem, jævla hjem» eller «Bare kom inn, dagen er uansett ødelagt».

Nå vet jeg hva slekta skal få i samtlige jul- og bursdagsgaver i fremtiden. Jeg elsker kontrasten mellom vakre blomster og mønstre i alle farger, sammen med et aggressivt sitat <3 Jeg som aldri kjefter eller krangler med folk må jo få ut frustrasjonen min et sted jeg óg.

Har du noen hobbyer?

 

Atlas Obscura

Foto: fra da jeg overnattet midt i Sahara, Marokko, 2014. Litt sand i senga, da

Har dere hørt om Atlas Obscura? Det er en nettside hvor du kan finne rare steder og skatter i verden, som et forlatt skipsvrak eller togskinner som ikke lenger er i bruk eller fengsler eller bil-kirkegårder, og de har kjente ting på siden sin også – feks Vigelandsparken og operaen i Oslo, men mye av det er ukjent for mange. Det fungerer sånn at du går inn på nettsiden og lar den bruke posisjonen din, og så finner den frem det som er nær deg. Jeg har ikke testet den ut på reise enda – men skal definitivt gjøre det på de tre neste destinasjonene jeg skal til!

Følg de på Instagram (@atlasobscura) – så ser dere noe av det vakre, sære og spesielle folk har oppdaget i verden.

Åh, verden. Så mye å utforske – så lite tid!

 

Internett-stopp

«Så skummelt! Plutselig er man liksom helt alene… På EKTE», var det en følger som skrev til meg på Snapchat i går, da jeg erklærte at jeg innfører internett-fri hver kveld etter klokken ni igjen. Og det er akkurat den følelsen jeg husker jeg satt med da jeg innførte dette regimet for meg selv for første gang i 2015. Som jeg skrev den gang:

«Jeg følte plutselig at jeg hadde gått under jorden. At jeg hadde tatt et skritt ut av offentligheten, ut av samfunnet, jeg meldte meg ut av hele Norge, hele verden (…)» 

Les også: Generation addicted

Men vet du? Det er det som er deilig. Du trer ut av den konstante strømmen av meldinger, statuser, bilder og underholdning. Alle varsler, tagginger, rop om oppmerksomhet fra alle kanter. Du forlater den kollektive festen på Internett, og du legger fra deg alle de tusenvis av innblikkene i andres liv – og logger på ditt eget i stedet. Virkeligheten. Alle de små, stille øyeblikkene du vanligvis bare scroller deg gjennom, uten å ense at de passerer.

Jeg har sklidd helt ut de siste månedene, men jeg har virkelig SAVNET de fredfulle kveldene hvor jeg bare har meg selv som eneste underholdningskilde, så nå er jeg tilbake. Startet i går. Og valgte (ironisk nok) å dokumtere hvordan det er.

Først bare ligger du der, når Internettet har forsvunnet og du ikke helt vet hva du skal ta deg til.

Og så fant jeg ut at vaskemaskina ikke var tømt. For den kan jeg fort utsette, til fordel for en real runde på Instagram. Men ikke igår.

Og så var det en gang, hvor det har hopet seg opp med papirinnsamling og plast fordi jeg aldri har tatt meg tid til å gå ut med det. Før i går.

Og så kom jeg inn og bare JAJA, det var det. Hva nå? Fant rot.

Ryddet.

Så på klokka. Det hadde bare gått en halvtime. En liten halvtime – og jeg fikk gjort så mange ting. Ble stående og klø meg i hodet, for tiden slukes vanligvis av Internett – klokka er seks og så er plutselig klokka halv elleve og leggetid, men ikke offline. Offline går tiden mye saktere.

Så begynte jeg å fylle ut en analog kalender.

…så på TV (Netflix og HBO er lov – for de som ikke har lineær-TV lenger!). Stories of Norway med Ylvis-brødrene var seriøst hysterisk – se på det!

Ble massert av typen – kjøpt på Enklere Liv.

Satt på musikk > dansa på badet > dusja

…og la meg. Og sov som en baby, for det siste jeg så var noen sider i boka mi – og ikke en lysende skjerm som roper om oppmerksomhet.

Les også: Wifi-free for a month

Blir dere med meg ut av Internett klokka ni i kveld? Så kan vi tenke på hverandre der vi sitter helt alene – helt på ekte – og vite at vi ikke er så alene allikevel.

 

Den andre mannen i mitt liv

Det kan hende at jeg slo han i hodet med en trehammer en gang. Og gjorde diverse andre ting bare ei lillesøster er ondskapsfull nok til å gjøre. Allikevel var han kul og lot meg henge med han og kameratene sine gjennom hele oppveksten. Han ER kul, fortsatt.

Da jeg var fjorten, og han var atten og hadde sin første alene-hjemme-fest, satt jeg i andre etasje, på datamaskina, langt inne i Fruktsalat-forumet, MSN Groups-hjemmesider og horseland.com, og han kom tuslende inn med et lite beskjedent melkeglass med en skvett øl i, og spurte forsiktig om jeg ville smake. Jeg så på han med store øyne, så på glasset med øl oppi, og på han igjen, og lo en liten latter før jeg sa nei.

Jeg satt og smilte skikkelig lenge etterpå, vet du det? Og jeg smiler fremdeles.

Grunnen til at det lille minuttet i andre etasje i 2004, det lille minuttet hvor storebror og lillesøster så på hverandre over et melkeglass med en skvett øl i, fremdeles sitter i hos meg er at det oppsummerer han som person. Som bror. Vi snakker kanskje ikke like ofte sammen som jeg av og til kunne ønske at vi gjorde, men han titter innom livet mitt i ny og ne og er verdens roligste, tryggeste og mest beskyttende storebror allikevel – jeg mener; hvem hadde vel IKKE skjenka lillesøstra si dritings i en sånn situasjon? Men neida. Han bare lo han óg, før han tok med seg glasset og gikk ned igjen til festen sin, og lot meg fortsette med mitt. Etter mange år med klassisk søskenkjærlighet; krangling, slåssing og hammer i hodet, var det øyeblikket i andre etasje på et vis forsonende. Enden på en æra – og starten på en ny. Vi var i ferd med å bli eldre. Utvikle et stillferdig vennskap hvor ordene kanskje er få, men respekten, kjærligheten og en felles oppvekst binder oss sammen, og jo eldre vi ble jo nærmere kom vi.

En annen gang reddet han livet mitt, det føltes hvert fall sånn. Jeg var ikke gamle jenta da jeg ville være like tøff som broren min, og kastet meg utfor ei sklie i et badeland, en lang og svingete en, og det gikk altfor fort og jeg var altfor redd, og kræsjlandet til slutt i bassenget og havnet langt under vann, og svelget mengder, og mamma og pappa rakk ikke å reagere engang før storebror allerede hadde dukket under og dratt meg opp igjen, og jeg hostet og hylte og var vettskremt, og jeg har hatt et snev av vannskrekk helt siden da, men det skrekkfylte minnet er fint å ha allikevel. For han reddet meg. Og den helten han var på den tiden, på nittitallet, den er han fremdeles i mine øyne. I lillesøsters blikk.

Og så til det jeg egentlig skulle si; det er hans skyld at jeg oppdaget og forguder Eminem også. Derfor ble jeg sjeleglad da vi fikk tak i to billetter til konserten hans i sommer. Vi snakker ikke så ofte, og vi sees ganske sjeldent, men de gangene vi gjør det snakker vi – mye – og ler enda mer, og jeg lever på det lenge. For du er en bra bror, bror. Og jeg gleder meg halvt i hjel til vi skal drikke øl og gaule til den superstjerna som gikk på repeat i min barndom og din ungdomstid. Bakgrunnsmelodien til et søskenforhold jeg er evig takknemlig for å ha, selv om jeg sier det altfor sjeldent.

Så jeg sier det nå. Ilu!

 

Bloopers #7

God mandag! Det vil ingen ende ta, dette arkivet med bilder gone wrong. Så her kommer en ny runde. Alle tidligere «Bloopers» finner du ved å trykke her.

Roskilde, Danmark 2014. Vet IKKE hva jeg ser på, om jeg lager uttrykket med vilje eller hva det var som skjedde:

Skulle ta et bilde i Berlin, kom en regnskyll ut av en annen verden:

Sånn ser jeg ut når jeg ler, slapper helt av og blunker samtidig:

Uttrykket jeg setter opp når jeg er drittlei av å bli tatt bilder av, her i Düsseldorf:

Sovna på vei opp trappa i Pena-palasset i Sintra, Portugal:

Kunne vært verre, Norge:

Straffen for å be fotografen om å «knipse vilt» i jakten på det perfekte bildet; h*n knipser også når h*n ikke skal, her på Zanzibar, Tanzania:

Skuffelsen når de sier at det finnes flere fisker i havet, men så gjør det inte det ;ppPPppPpp

Ikke så begeistret for fotografens valg av vinkel, fortvila i hele fjeset:

Jæjæ. Mer senere. Nå skal jeg trene – fast mandagsrituale. Ha en fin en!

 

Er det over snart?

Foto: Marrakech og Essaouira, Marokko 2014. Alle innleggene fra turen finner du her.

Jeg klarer snart ikke mer av grå himmel, vinter, stilongs, snø, slaps, ull, is og tåke, og vinteren er fin den, men ikke her nede i lavlandet og ikke når den varer i fire føkkings år i strekk, JEG KLIKKER! Jeg har så lyst på vår og sol og varme at i kveld har jeg fortapt meg i gamle bilder fra tidligere reiser. Derfor Marokko. Og derfor dette innlegget, jeg tenkte det var flere der ute som trengte å se et glimt av lysere tider.

Misforstå meg rett, jeg er takknemlig for hver eneste årstid, og sommeren hadde aldri i livet vært like deilig om vi ikke hadde lidd oss gjennom en lang vinter først, men i år er den i lengste laget. Ærlig talt, det er snart mars. Kan vi få vår nå? Med tynne jakker, hestehov og bar bakke?

Apropos vår; i samarbeid med KLM (som jeg er ambassadør for) kjører jeg en konkurranse på Facebook-siden min, hvor en av dere kan vinne en flybillett til Amsterdam! Jeg fikk bare èn billett å dele ut denne gangen, men det ser jeg på som positivt; det er magisk å reise alene og kanskje en av dere trenger et spark bak for å tørre? I så fall; gå inn og delta! Jeg trekker en tilfeldig vinner på tirsdag.

 

Innhentet av fortiden

Noe av det jeg liker minst med dette livet er hver gang nåtid endrer form og blir til fortid, når det som pleide å være delt opp i hverdager her og nå smelter sammen til én eneste stor diffus tåke og blir til et stadig fjernere minne om den gang da, som da jeg var i Luftforsvaret, for eksempel. Det føltes ut som om jeg rev av meg mitt eget, gode skinn da jeg tok av meg T1-uniformen, den pene blå, og la den bort for godt. Jeg elsket det livet, og jeg hater forandringer, men det er jo ikke til å unngå, det er ikke det.

Jobbsituasjon, bosituasjon, forhold og relasjoner, alt sammen er i konstant endring – oss selv inkludert, og vi kan ikke stå på stedet hvil hele livet heller. Det er seks år siden jeg la bort den blå uniformen, og mye har forandret seg, både i det ytre og det indre, og de menneskene jeg var omringet av i 2012, de som fylte dagene mine i Luftforsvaret og gjorde det året til det eventyret det ble, har forsvunnet over alle hauger, og det er helt naturlig og veldig merkelig på samme tid. At livet bare durer videre og noen av passasjerene dine hopper av på veien, at ansikter og personligheter jeg forholdt meg til daglig i nesten tre år plutselig har blitt til fjerne og fremmede, men ingen av dem ble jo slettet fra jordens overflate – de lever livene sine videre på hver sin kant, inkludert meg selv. Helt til veiene våre plutselig krysses igjen – og en flodbølge av følelser og minner vender tilbake, og fortid møter nåtid.

Sånn som på mandag. Jeg ble gladere enn jeg tørr å si høyt da jeg ble invitert til reunion, av mennesker jeg traff i uniform, og det var så rart og godt å se dem igjen. Etter seks år. Samme ansiktene, samme menneskene, i en helt annen tid – men med de samme, gamle minnene som binder oss sammen. Og jeg elsker at jeg fikk muligheten til å lage nye minner, og jeg vil lage enda fler, så nå har jeg akkurat kjøpt visum og bestilt min neste reise for å besøke dem i sommer! Herregud, jeg gleder meg. Det er noe av det jeg liker best med livet; menneskene vi traff i et annet liv i fortiden må ikke nødvendigvis bli sittende fast der. Noen av dem er verdt å ta med videre.

Takk for at dere plukket meg opp igjen! 

 

Møter du veggen er det alltid en dør i nærheten

JEG ER HJEMME! Herregud, så nødvendig. Denne uka har (også) vært galskap, planer og avtaler hver eneste kveld, dét eller overtid på jobb, og jeg kommer hjem langt over midnatt og forlater redet før sola står opp igjen og lever i konstant underskudd på søvn og menneskepause. Sliten, ja? Men det er jo så mye BRA som skjer, at det er verdt det. Jeg vil ikke gå glipp av noe.

I går var jeg på årskonferansen til Kommunalbanken, og det høres dølt ut sikkert, men det er med hånden på hjertet den beste konferansen jeg noensinne har vært på – og jeg har vært på en del. Temaet var trygghet i en urolig tid og foredragene handlet om sikkerhet, beredskap, klima, verden og uroligheter, økonomi, ekstremisme og katastrofer, og foredragsholdere som Espen Barth Eide (HVORFOR ER HAN IKKE STATSMINISTER) og Åsne Seierstad, og etter en hel dag med ganske tunge temaer om en verden som går til helvete (neidajoda), avsluttet de det hele med Ingvard Wilhelmsen. Mitt nyeste tilskudd til superheltsamlingen.

For. En. Mann.

Wilhelmsen er angstspesialist og hypokonderlege og rundet av en katastrofefylt dag med et friskt innlegg om hvordan man kan håndtere angst og frykt – hvor perfekt?! Og han var så morsom, med galgenhumor og tørrvittige tilnærminger på det hele, og fem minutter ut i foredraget hans hadde samtlige bøker han har skrevet havnet på ønskelista mi.

Jeg ble så desperat etter å høre mer fra han, så jeg søkte opp navnet hans i podcast-appen; og fant DENNE EPISODEN av «Sommer i P2», hvor han snakker en halvtime, og mange av de tingene han sier i episoden var nøyaktig det han sa i foredraget. Dere må seriøst høre. Det kan hende ekstasen min er litt ekstra fordi han passet så innmari godt inn i gårsdagens rammer med elendighet, men jeg smilte i dag òg. HØR!

Les også: «Fryktløs»

Etter foredragene var det ei lita innføring i samtidskunst (arrangementet var på Astrup Fernley-museet), med ei dame som hadde noe slam poetry-isk over seg der hun stod, og så var det middag (tapas) og konsert med ARY og vin resten av kvelden, sammen med vm i kollegaer. Beste dagen på lenge!

Dere æ, tru? Status på livet?

 

Listefis

1. Hvor var du for 3 timer siden?
i sofaen hos mamma, sammen med mormor og bestefar

2. Hvem er du forelsket i?
jobben min, hadde den bare vært en mann…

3. Har du noen gang spist en fargestift?
nei, vel

4. Finnes det noe rosa innen en radius på 5 meter rundt deg?
ja, det ligger en rosa pakke med te på stuegulvet mitt

5. Når dro du sist gang på kjøpesenteret?
når var sist noen brydde seg om det?

6. Har du på deg sokker akkurat nå?
ja, sorte

7. Har du en bil verdt over 2000 dollar?
jeg har ikke bil

8. Når var sist gang du kjørte ut av byen?
jeg kjørte ikke selv, men busset ut av Moss by istad

9. Har du vært på kino i løpet av de siste 5 årene?
ja, jøss

10. Er du heit?
37 grader heit ganske nøyaktig

11. Hva var det siste du drakk?
vann

12. Hva har du på deg akkurat nå?
skinnbukse, sort skjorte og sort genser over

13. Vasker du bilen din eller lar du bilvaskeren gjøre det?
jeg har ikke bil, sier jeg jo

14. Siste maten du spiste?
vafler

15. Hvor var du sist uke på denne tid?
jeg lå hjemme i fosterstilling etter å ha vært på årsfest med innsatsstyrken

16. Har du kjøpt noen klesplagg den siste uken?
nei

17. Når var siste gang du løp?
jeg løp for å rekke toget her om dagen (les: hver dag)

18. Hva er det siste sportsarrangementet du så på?
sjakk

19. Hva er favorittdyret ditt?
det ville være veldig symbolsk av meg å si leopard

20. Din drømmeferie?
Tibet

21. Den siste personen du var på besøk hos?
mamma

22. Den verste skaden du noen gang har hatt?
jeg falt av Diiwa (araberhest) en gang, og var svimmel og rar i flere uker etterpå, måtte dra hjem fra skolen og sånn fordi jeg følte at jeg så verden og meg selv «utenfra», det var så rart, og jeg husker jeg gråt mye og klarte ikke å forklare mamma hva det var som var galt med meg, og jeg skjønte det ikke selv heller. Sjukt ekkelt var det i hvert fall, men den verste skadenskaden må ha vært da jeg ramlet ned fra epletreet som liten og satt fortanna i leppa mi, au

23. Har du vært forelsket noen gang?
ja

24. Savner du noen akkurat nå?
hele tiden, pappa

25. Siste filmen du så?
den 12. mann

26. Hva er ditt hemmelige våpen for å lokke til deg det motsatte kjønn?
jeg maser og maser helt til de ikke orker maset lenger og blir kjæresten min i stedet, som regel

27. Hva er dine planer for i kveld?
lese meg i søvn

28. Hvem er den siste personen du sendte en melding til på Facebook?
Ida

29. Neste tur du skal på?
Italia i påsken

30. Noen gang vært på leir?
ja, leirskole på Fagerhøy og rideleir på Marits Rideskole

31. Er du skoleflink?
relativt, når jeg først setter i gang. Jeg driver skippertak alltid

32. Hva vil du vite om fremtiden?
ingen verdens ting, takk. Jeg tar alt som det kommer

33. Har du på deg parfyme akkurat nå?
ja

34. Skal du til doktoren i nærmeste fremtid?
hadde ikke tenkt det, nei

35. Hvor er din bestevenn?
altfor langt unna

36. Hvordan har din bestevenn det?
shit, jeg tror de har det bra? Det er for lenge siden jeg har spurt, takk for påminnelsen

37. Er du brun?
nei

38. Hva hører du på akkurat nå?
Eminem

39. Samler du på noe?
land i verden, forbannelsen ved å eie et skrapekart

40. Hvem er den største sladrehanken du kjenner?
hadde jeg sladret om det hadde JEG blitt den største

41. Når var sist gang du ble stoppet av politiet?
aldri blitt

42. Har du noen gang drukket brus fra et sugerør?
dette spørsmålet suger

43. Hva står det i den siste tekstmeldingen du fikk?
«i forhold til rødvin» hahaha

44. Liker du sterk mat?
ja

45. Når var sist gang du dusjet?
idag tidlig

46. Er du nødt å vaske klær?
for et idiotisk spørsmål, selvfølgelig

47. Hva er din familiebakgrunn?
1/4 svensk, sa mamma en gang. Ellers ganske norsk, med et par røtter i Amerika, pappa har faktisk den klassiske onkelen i Amerika

48. Er du noen sin bestevenn?
jeg liker å tro at jeg er bestevenninnen til minst fire

49. Er du rik?
ja, i den forstand at jeg har det jeg trenger og får endene til å møtes (hvert fall de månedene jeg ikke tømmer kontoen på konsertbilletter og alkohol)

50. Hva gjorde du ved midnatt i går kveld?
så på En natt på NRK nett-TV

DERES TUR! Plukk to spørsmål og svar under, æ?

 

Partyløvinnen

Innholder spons: håret er fikset av Hairport

Tilgi meg, kroppen. Jeg innså ikke at det ble en tredagers før det plutselig hadde gått tre dager og vin og øl og fine folk, og på mandag er det på’n igjen for da skal jeg på reunion med et forsvarspar jeg jobbet med i Luftforsvaret – GLEDER MEG! Så i dag har jeg og levra mi pustepause, jeg kom akkurat hjem fra ei venninne som er vm i vertinne, med hjemmelaga lasagne og stearinlys og bordet fullt av godis. Ilu!

I går var det kick-off med United Influencers, det var så gøy! Vi var på X Meeting Point i Skjetten, og bodde på Moxy Oslo X – et råkult hotell jeg aldri rakk å ta noe særlig bilder av, men dere som følger meg på snap fikk hvert fall et lite innblikk der. Vi fikk servert en nydelig middag, danseshow av Storytellers, hadde «UI Awards» og så var det dansing og fest natten lang. Jeg ble sittende og snakke med geeohsnap i timesvis, han er Snapchat-superstjerne i utlandet (en million følgere, hvis jeg ikke husker feil?) og jeg elsker kunstverkene hans og skvatt himmelhøyt av at han visste hvem jeg var óg. Så der satt vi og snakket om Snapchat og prestasjonsangst og sceneskrekk og jeg merket ikke at tiden gikk før det plutselig var morgen igjen. Kort oppsummert en super kveld  – takk for årets, UI!

I morgen går turen til Hællæwood for morsdagskos – gleder meg til å se opphavet mitt igjen.

God natt!