Tilbake til meg selv

God kveld! Skulle egentlig legge ut et sporty bilde til inspirasjon, men jeg orker ikke ta det engang. Herregud, jeg kan ikke huske sist jeg var SÅ sliten etter en treningsøkt?? Jeg ga seriøst ALT idag, på tabata-timen, det siste kvarteret bare kravlet jeg rundt på matta og lo fordi ingen kroppsdeler fungerte lenger, uansett hvilken øvelse han ba oss om å gjøre. Geléarmer og spagettibein, jeg tror han smilte litt han óg, instruktøren, av det evneveike vraket i front der.

Men saatan, så digg å endelig være i gang igjen, med treningen på mandager. Jeg har funnet igjen energien og motivasjonen, og trikset for å holde den oppe er å ikke gi seg selv noe valg. Hver eneste mandag er LÅST til trening, punktum, ferdig snakka, det er uaktuelt å si ja til noe annet eller noen andre før etter klokken 19:00 den første dagen hver uke, sånn klarte jeg å holde det gående helt frem til sommeren og nå skal jeg dit igjen. Nei, rettelse: nå ER jeg der igjen. Det er bare å bestemme seg, og følge det slavisk, alle forsøk på «jeg skal», «jeg vil», «jeg prøver» blir for vagt, bare tull, jeg er der.

Åh! Jeg vet det fortsatt kan svinge, men akkurat i dag kjennes det ut som om jeg er på vei tilbake til meg selv igjen, etter så mange uker med indre kaos og uro, og det er så deilig å oppdage at jeg var inni der et sted hele tiden. At jeg ikke mistet det helt, for i perioder har det helt ærlig kjentes sånn ut.

Jeg håper dere vet å nyte de dagene som er gode dere óg! Og at denne uken blir full av dem <3

NÅ skal jeg dusje, jeg stinker. Vi skrives plutselig igjen!

 

Frihet

Drømmesøndag. Våknet med en av mine beste venninner i sengen ved siden av, hun lagde egg og bacon til oss og vi klemte og sa hadet, strålende sol ute og jeg satt meg i bilen jeg fikk låne av hun andre beste, «det er fint å ha sånne venner, Marie», sa bestefar da jeg kom på overraskelsesbesøk til han og mormor i går ettermiddag og jeg smilte av både han og hun som gjorde besøket mulig.

Kilometer for kilometer i en regnbuejoggedress, og jeg sang unødvendig høyt mens landskapet føk forbi på utsiden og sola skinte og friheten som fulgte med den lånte bilnøkkelen gjorde meg ekstra glad, ekstra takknemlig, jeg kunne dra akkurat hvor jeg ville, og mitt første stopp var pappas grav.

Hei, pappa. Har du blitt henlagt, du da, tenkte jeg og smilte for meg selv mens jeg så ned på navnet hans som ikke hører hjemme på en stein, for jeg husker fortsatt latteren hans og jeg vet han hadde ledd, «henlagt«. Det var vår humor, det, pappa. Herregud, så mye rart vi har ledd av opp gjennom.

Dro videre til broren min og flokken hans, diskuterte bad og interiør. Videre innom den tredje bestevenninna, og derfra ut til mamma som ikke visste at jeg kom, men allikevel hadde middagen (nesten) klar, og så til mormor og bestefar og uttrykket deres da jeg plutselig stod på døra, det ene barnebarnet uten bil og som bor lengst vekk, det memoriserte jeg for all fremtid. SÅ glade! Så spiste vi stekte epler fra Hagen med kanel og sukker, etter bestefars ønske, og de sendte med meg en pose da jeg dro.

Så. Mye. Kjærlighet. På. En. Dag.

Tilbake til Moss, leverte bilen som betød mer enn jeg klarte å uttrykke med «tusen takk for lånet» + bensinpenger, og gikk hjem i mørket mens jeg leste en melding fra hun tredje bestevenninna som bare ville vite hvordan jeg egentlig har det om dagen – igjen.

Så der gikk jeg i mørket og smilte, glad på ekte og rik på mennesker og i dag er datoen men jeg kjenner den – for første gang – ikke på kroppen.

 

Altfor mange valg

Heej! Håper dere har en magisk helg, DET HAR JEG. VM i venninne lot meg låne bilen i helga, så i går var jeg høyt og lavt og overalt på jakt etter fliser til badet. Jeg var litt kjapp med å bestille til gulvet, før jeg i det hele tatt hadde tenkt gjennom hvordan resten av rommet skulle se ut, og det takket jeg meg selv for i går – for herreGUD, så mye det er å velge i der ute. Men siden gulvet allerede var hugget i stein (hehe), begrenset det utvalget til veggene, og i begynnelsen av runden min i går føltes det håpløst – jeg fant ingenting – helt til jeg snublet over en skatt på Flisekompaniet som het Gris. Den plukket perfekt opp fargene fra gulvet i flekkene sine, og jeg tror det blir råfint! Nå mangler jeg bare innredning og lys og speil og resten. Koser meg så fælt med prosjekt nytt bad!

På ettermiddagen fikk jeg besøk av hun med foten, og vi koste oss med mat og prosecco og godis hele kvelden – SÅ godt å se henne igjen! Til å bo så langt fra hverandre er vi ganske flinke til å møtes 2-3 ganger i året, jeg ser henne nesten mer enn venninnene mine i Fredrikstad, lol. Nå har hun akkurat forlatt åstedet igjen, og jeg skal ut i verden og se hvor vinden fører meg. Jeg savner ikke å ha egen bil, men åh så takknemlig jeg er for å få låne en i ny og ne.

Skrives senere!

 

Sarkasme

«Jeg vil ikke ha deg», sa du.

Det gir mening, tenkte jeg og sendte et stille skråblikk på all den tiden du la ned i å være sammen med meg, holde fastere rundt meg enn noen før deg, løfte haken min for å gi meg et kyss, i å sende alle de meldingene du sa du hatet å skrive, i å massere meg uten at jeg ba om det, savne meg mens du var borte, all tiden du la ned i å finne en serie vi kunne se sammen sånn at vi hadde noe å se på flere uker frem i tid, i å finne datoer vi kunne møtes i to timeplaner som allerede var fulle, dra meg inntil deg og stryke meg på ryggen til jeg sovnet.

«Det er så vanskelig å stå opp når du ligger her», sa du noen timer senere.

Det gir mening, tenkte jeg,

og stod opp.

Du vil jo ikke ha meg.

 

Storbylivet

Helt om dagen, helt om natten. Nå er jeg så sliten at jeg skjelver, sånn på en god måte.

I går var det jobb og rett på snap-seminar på Skatten på Tøyen, med øl og kos, jeg var der med ei venninne, og vi endte opp på barrunde sammen med sjefen for Snapchat, en av verdens største snappere (geeohsnap) og de superflinke hodene bak arrangementet, og jeg tok toget hjem i askepott-stil, klokken tolv, og var i seng halv to, opp igjen i dag tidlig – lettere frynsete etter litt for mange øl, tilbake til Oslo og stå på stand på høyskolen hele dagen. Det var veldig gøy, men HEI – så mye energi jeg bruker på å leke utadvendt og «selgende», tenk at det var jobben min før??? Da jeg jobbet som promotør for Narvesen, altså. Herregud.

Rett fra stand og ut for å møte en journalist, de bildene DER gruer jeg meg til å se, haha. Takk for praten, og så videre rundt i byen på jakt etter en genser og så på besøk og NÅ er jeg på vei til toget.

Jeg kommer til å kræsjlande i seng langt på natt igjen, men i morgen har jeg hvert fall hjemmekontor, så jeg slipper å stå opp før sola.

Hadde helt glemt hvor gøy livet var med en full kalender. Gleder meg til å fylle den opp med mer!

 

Teddy

Teddy-jakka! SÅ god. Jeg føler jeg går rundt i en bamseklem.

Andre fine ting idag;

  • soloppgangen jeg fikk med meg på vei fra mitt aller siste hjertesukk, det ble liksom symbolet på et løfte om at sola alltid står opp igjen – uansett hva du går gjennom akkurat nå
  • kollegaen min som ga meg ros for en side ved personligheta mi som jeg aldri i livet hadde blitt oppmerksom på uten henne, sånne ting varmer minst like mye som en Teddy-jakke, vi må skryte mer av hverandres personlighetstrekk, ass
  • venninna mi som kom og lagde kakao til oss på kvelden, etter en typisk blåmandag
  • det siste punktumet jeg trengte for å komme meg videre
  • System of a down – ATWA

Denne uken er superhektisk, på en god måte. Venninner og seminarer og besøk og nærmere helga får jeg låne bil, da skal jeg dra og se på fliser til badet, jeg har bestilt til gulvet men veggene aaaner jeg ikke. Det er så vanskelig å skulle sette sammen sitt helt eget bad, kan vi ikke bare copy-paste et Pinterest-bilde, liksom? Åh. Men det er jo gøy óg. Å leke interiørarkitekt, som jeg en gang i tiden drømte om å bli.

DERE DA? Fortell meg noe fint, a <3

 

Hvordan går det

Lett hodepine etter litt for mange glass med rødvin i går. Nye blomster i leiligheta; liljer til meg fra meg og en høstbukett fra mamma og tante, som jeg var med i hele går, vi var i byen og jeg kjøpte en Teddy-jakke som jeg har ønsket meg i sikkert fire år nå, fant tilfeldigvis en til firenittini på Portobello – av merket Only, SÅ digg! Etterpå lagde jeg middag til dem, verdens beste salat som Linda (hun med foten) har lært meg, og den eneste oppskriften jeg kan utenat, og til kvelden ble det vin hos venninna mi oppi gata. I dag fikk jeg kaffebesøk på morgenkvisten, og et såpestykke – sjukt hyggelig! Nå venter jeg på at venninna mi skal bli ferdig på jobb, så stikker vi til söta bror en tur.

Søndager, ass. I dag er en bra dag.

Jeg hater spørsmålet «hvordan går det» for tiden. Hater, hater, hater. Jeg fikk det fra en som ikke vet her om dagen, og med det spørsmålet tvang han meg til å ta stilling til noe jeg ikke orker så tidlig på en fredag. Det setter i gang en helt vill analyse bak de blå øynene mine; jeg kjenner etter hvordan det eeegentlig står til der inne, føler og tenker på ting jeg ikke har lyst til å tenke på når jeg har en hel dag foran meg jeg skal komme meg helskinna gjennom. Spørsmålet «hvordan går det IDAG» er så mye lettere.

Og i dag går det bra.

 

Et tips på en torsdag

God morgen! På ordentlig, jeg har faktisk flere gode dager enn dårlige for tiden, så dagene som kommer og går gjør vel noe for meg. Dét, og folka jeg fyller de opp med – denne uken har jeg vært med venninner hver dag, gått tur i skogen, sittet hjemme og strikket og sett på Else om: selvmord, den må dere forresten se – ligger gratis på Dplay! Utrolig sterkt og viktig, og hun får inn galgenhumor så det blir ikke SÅ tungt å se på.

Nå er jeg på vei til jobb, tenkte bare å tipse dere om meditasjonsappen Simple habits. Den er gratis i syv dager, etterpå koster den ca 70 kr i måneden, eller litt over 1000 kr på én gang. Jeg fikk den opp som annonse på insta, og siden jeg er der jeg er i livet trigget den noe i meg, heldigvis, får en si. Den har såå mange programmer liggende, som varer i alt fra 5-40 minutter.

Noe er meditasjon, noe er bare prating. Du kan velge programmer etter hvor du er i humør og livssituasjon, noen heter «motivation to study», andre som spisser seg mot deg som skal holde foredrag, eller som har et jobbintervju i morgen, eller som bare er stresset eller ensom og trenger å høre noen beroligende ord.

Stemmene snakker på engelsk, og de forteller deg hva du skal gjøre – puste, lukke øynene, lytte, ting du skal tenke på (inkludert tenkepauser), og de kveldene jeg sliter med å roe ned kropp og sjel og har problemer med å sovne, sovner jeg med EN gang når jeg setter på en ti-minutters.

Jeg fant en om sorg óg! Så hvis du har en eller annen uro i deg; sjekk ut appen! Bare husk å avbryte abonnementet når det har gått syv dager, hvis ikke trekker den deg automatisk for en tusing.

Håper dere får en fin dag!

 

Fasade

Det dere leste:

(…) Nå er jeg hjemme igjen, det har vært noen fantastiske dager i grønt, men i morgen kaller mitt sivile liv! Det er ikke så verst det heller.

Håper dere har hatt en fin helg, superhær!

(Lenke)

Det jeg egentlig skrev (men slettet igjen):

Nå er jeg hjemme igjen,

og pappa er fortsatt død.

Jeg har bevisst latt folderen fra begravelsen ligge fremme på kjøkkenbordet, med det snille, gode fjeset hans på forsiden, sånn at jeg ikke skal fortrenge virkeligheten, sånn at jeg skal huske alt som har skjedd og ikke skyve det unna, som jeg har en tendens til å gjøre. Jeg har skjøvet bort sorgen over å miste pappa langsomt i så mange år, det er sånn jeg har klart å leve med den, det er sånn jeg har taklet det. Ved å ikke ta det innover meg, ikke helt. Aldri helt. Men nå ligger folderen der, som en forferdelig påminnelse om hvordan det hele endte, og det virker.

Hver jævla gang.

Noen fine dager på Vinjerock?
Rett hjem til sorgen.
En deilig ferie på Aruba?
Rett hjem til sorgen.
Et avbrekk fra hverdagen med militærtjeneste?
Rett hjem til sorgen.

Jeg kom hjem fra de skjønne, grønne dagene hvor tankene faktisk fikk hvile, og følelsen av å være glad var oftere tilstede enn den triste, fant folderen på kjøkkenbordet igjen og innså på ny at pappa faktisk er borte. Han er INGEN steder i verden og jeg får aldri se han igjen.

…og gikk rett tilbake inn i sorgen.

«Håper dere har hatt en fin helg, superhær!», med utropstegn for å fremstå genuint glad, det lille ekstra for å overbevise, mens virkeligheten egentlig er en lang rekke med punktum, og alt jeg ønsker meg er et komma.

Et hvilket som helst tegn på en fortsettelse.

 

Skyting i regnet

I dag startet ute i øs-pøs-regnvær, soldatene hadde trening på skytebanen og jeg snek meg rundt med mitt eget lille våpen – kameraet – og fotograferte, og på et tidspunkt ble jeg bare stående der under hetta mi på Goretexen, mens vannet fosset ned fra himmelen over oss, og nøt det – skikkelig.

Sommeren har vært så lang og varm og himmelen så innmari blå, jeg hadde helt glemt hvor deilig det er med et realt drittvær, kanskje ikke akkurat når du står der ute og kjenner klærne surkle og klistre seg til kroppen så du blir kald helt inn til beinet, men tanken på å komme inn igjen i varmen etterpå, ta en deilig dusj og bli tørr og varm under pleddet i sofaen? Den tanken alene fikk meg til å smile der jeg stod og ble våt inn til beinet.

Jeg må huske å nyte høsten i år. Sånn skikkelig.

Et bilde fra en dag det ikke regnet, tatt av Børge Sandes.

Nå er jeg hjemme igjen, det har vært noen fantastiske dager i grønt, men i morgen kaller mitt sivile liv! Det er ikke så verst det heller.

Håper dere har hatt en fin helg, superhær!