CREATIVE MORNING

August 29th, 2014


ph_priv, Moods of Norway Showroom, Festivals & Fjords, Oslove

Hej fredagsbarn! Et lite dryss med bilder fra i går, jeg rakk innom et event med Moods of Norway og Samsung før forelesning i EXFAC. Det var en deilig og fargerik start på dagen, med design og sushi og livsglade mennesker, før EXFAC ganske effektivt dro meg rett ned på jorda igjen. Neida. Jeg liker studentlivet så langt, jeg gjør det! Null tull! Språket og forelesningene er bare litt tyngre enn det jeg er vant med, og jeg må ha tunga rett i munn for å klare å henge med på hvert ord, men så snart jeg knekker koden og kommer inn i den nye, akademiske tankegangen så skal det her gå så fint så! Jeg har iallfall LYSTEN til å lære og til å forstå ting, og med det er vel halve nøtta spist. Eller hva det er de sier.

God fredag!

Pics from yesterday, I was invited to a workshop with Moods of Norway and Samsung before I had my class. So much fun and such a creative start to the day!

 

FOUR GOOD REASONS TO RUN

August 27th, 2014

Kroppshysteriet har for lengst sluttet å gå inn under huden på meg, og jeg spiser og elsker mat, og drikke, og jeg koser meg uten å blunke, og med uten et snev av dårlig samvittighet. Samvittigheta min tilhører de jeg elsker og bryr meg om, en overfladisk tankegang tvunget frem av en overfladisk verden skal ikke få stikke et eneste stikk i den.
Men jeg husker de tankene som regjerte da hysteriet faktisk var i ferd med å ta meg underveis på reisen min (her). Det var tanker om utseendet, om det konstruerte skjønnhetsidealet samfunnet vil at vi alle skal hoppe inn i, og fokuset var overfladisk ett hundre prosent. Måtte trene for å se bra ut. Måtte spise mindre for å ta tilbake kontrollen, passe inn i klærne, se fin ut på bilder, på bloggen. Og den tankegangen burde ikke noen noengang være nødt til å gå rundt med. For det finnes gode grunner til å løpe, og utseendet og et fiktivt ideal er ikke noen av dem.

Her er mine personlige grunner til å komme seg over dørstokken med joggesko på og motivasjon i sinn:

- For å være i god nok form til å kunne springe ned og rekke bussen i en alvorlig situasjon, sånn at du kommer deg hjem til de du trenger å være hos, trenger å se. Jeg hadde aldri tilgitt meg selv hvis den fredagen hadde gått fullstendig galt, og jeg ikke var tilstede, ene og alene fordi jeg var for andpusten og utrent da jeg skulle løpe etter bussen.

- For at kroppen min skal være i form nok til å takle tøffe påkjenninger, både mentalt og fysisk, sykdom og infeksjoner, jeg vil være rustet for hva enn som kommer av sitroner min vei

- For å beholde friheten til å kunne gjøre akkurat det jeg vil gjøre, uten at fysikken skal stoppe meg: jeg vil reise, leve, danse, jeg vil bestige fjell som pappa gjorde, jeg vil hoppe i fallskjerm, løpe et maraton, ri på araberhester og se utover verden fra toppen av Kilimanjaro. Og KROPPEN skal være det SISTE som hindrer meg

- For LIVET. Løp for livet. Én kropp, ett liv, trenger vi egentlig flere grunner til å ta på joggeskoene og komme oss ut?

Det var så rart, dette med punkt én. Dagen før var jeg på tur med Helly Hansen og Redningsselskapet, hvor de også fortalte oss om viktigheten av å være i fysisk form for å kunne redde seg selv og andre når uhellet er ute. Og dagen etter ble jeg testet selv, da jeg kjempet mot klokken for å rekke den der bussen hjem til pappa som lå på sjukehus med pustemaskin og alt. Det vekket meg så mye, at jeg nevner det én gang til bare i håp om at noen av dere skal ta med den tanken videre og fortsette å løpe for de riktige grunnene. De viktige grunnene.

Nå er det høst og høsten er klar og kald og deilig, og med livet som felles motivasjon burde vi løpe oss en tur alle sammen.

I’ve stopped listening to the society with their sick ideals of how we chould look, how thin we should be, how pretty, how perfect. I quit that long time ago. But I still remember those thoughts I use to have when the social media beauty hysteria was running our daily life, and those thoughts weren’t good. It was all about look. I had to take a run to fit my clothes, to look good for the pics, for my blog, for the world. Now my focus is nothing like that at all. I’ve got four good reasons to run, and those are not buildt on superficial reasons:
- To be able to catch a bus when the crisis has hit. As last friday, when my dad was in the hospital and I didn’t know if he could make it, and I had to run run run down to the bus to get home. I could never forgive myself if he left that day, and I couldn’t be there because I was too lazy and out of shape to make the run.
- To keep my body strong enough to handle diseases and other attacks
- To keep my freedom of doing whatever I want to: travel, dance, live, climb a mountain, ride an arabian horse, take a hike. My body shall be the LAST thing to stop me from living
- For LIFE. Run for your life. That should be a reason enough alone, to start running

TODAY’S

August 26th, 2014

Jeg visste jeg gjorde lurt i å spørre dere! Tusen takk for alle innspill og oppmuntrende kommentarer, hvis bålet var slukket i går så ulmer det iallfall litt i dag, og med et pust, en gnist og litt bensin på så skal det her bli så bra igjen!

Pappa kom hjem fra sykehuset på fredag, og selv om det var et godt tegn, selv om han er hjemme igjen, er ingenting som før, jeg tror ikke det er det for noen av oss. Jeg våker over telefonen min som en hauk i tilfelle det kommer en ny skrekktelefon hjemmefra, mamma lytter etter pusten hans, og det satt et støkk i hele familien, og tankene og perspektivet mitt skjelver fremdeles, som små urolige etterskjelv etter en åtter på Richters skala. Men det er ikke så rart, og vi senker nok guarden litt etterhvert, alle sammen, det tar bare litt tid å fordøye at livet kan snu så plutselig. Selv om vi egentlig vet det godt fra før. Vi VET det jo, men en rekker aldri å ta på seg rustningen før slaget allerede har truffet i magen, gjør en vel?

Bare noen bilder fra i dag. I kveld er det fin fyr på besøk, og jeg skal legge beina på bordet etter jobb, en løpetur, TO klesvasker, en militær pressemelding og en bedre middag.

Hva har dere gjort i dag?

Pics from my day. Google translate the rest, my bf just came in.

RESET

August 25th, 2014

SKJERPINGS. Nå er jeg lei av tomt hode, tomme tanker, tomme ord og tom blogg og hjertet mitt er nesten tomt det óg, jeg har jo ingenting på det lenger. Ingen verdens ting på hjertet, og jeg sukker. Så i dag stakk jeg halen mellom bloggbeina og krøyp tilbake til mitt gamle bloggdesign for litt trøst, fra den tiden jeg var inspirert og SKREV, tømte hjertet, reiste jorda rundt, fra den tiden jeg stod i Nettavisens stall, fra da jeg marsjerte i takt, gikk i ett med skogen og spratt fornøyd opp til revelje klokken seks, og boblet over av inspirasjon og liv og tanker som ble til ord og bokstaver, og som jeg drysset rundt meg som salt på en vinterglatt is. Jeg vil bli den isdronningen igjen, være bambi på glattisen, og kanskje hjelper det at designet mitt ikke lenger er hvitt og dødt og intetsigende. La oss håpe det.

Er det noe dere savner å lese om? Noe dere vil jeg skal skrive mer om, mindre om, noe nytt, noe gammelt? Dere er jo like fine som før, dere, med kommentarene deres og mailer som tikker inn, det er bare jeg som har stanget hodet i veggen de siste månedene og nå tror jeg dere må vise meg veien RUNDT veggen i stedet. For her nytter det ikke å stå.

OMG I’m so sick of feeling uninspired, my head’s empty, my thoughts are empty, even my words, my blog and my heart is almost empty as well. Not a single word on it. So today I went back to my previous blog design just to see if that can help. This is a design I used when I was traveling the world, when I was full of inspiration, life and thoughts, when I was in the army and when I was full of words to share with the world I was living in. I wanna be that girl again, so let’s hope this design can take me back to our glory days.

Do you miss anything on my blog? Something you wanna read about, something you want me to write about? Something new, something old? Speak out!

 

HAPPY LITTLE PILL

August 22nd, 2014

Ryn Weaver – OctoHate
Troye Sivan – Make you love me
Janelle Monaé – Primetime
MS MR – Salty sweet
Beyonce – Pretty hurts
Rihanna – Rock star
The White Stripes – Seven nation army

 

HAPPY WEEKEND!

PIZZA

August 21st, 2014

MÅ elske jobben min. En av mine nyeste arbeidsoppgaver er å lage pizza hjemme anhver uke, og jeg som alvorlig talt trenger å lære meg å lage mat tar oppgaven SÆRDELES seriøst. Og ikke bare skal pizzaen min smake godt, den skal se FIN ut også, pyntet og dressed up for selveste Facebook og tusenvis av mennesker. Så langt har det gått greit, men jeg trenger flere oppskrifter!

Så jeg tenkte å spørre dere – har dere noen gode pizzaoppskrifter til meg? Både vegetar og vanlig! Skriv dem i kommentarfeltet og jeg vil elske dere foralltid.

(Hvis dere lurer på om jeg bruker noen av oppskriftene deres etterhvert, kan dere følge siden jeg lager disse pizzaene for HER. Kommer til å legge ut oppskriftene også, så ikke bli sure om jeg stjeler fra dere da)

Gotta love my job, one of my new tasks is to make a pizza every second week. And I’m hopeless in the kitchen so this is a perfect exercise for me – I need to learn and score some wifey points haha. The pizza has to taste good, but it also has to LOOK good ’cause I have to share it with thousands of people at Facebook as well as a part of my job. So far so good, but I need more recipes. That’s where you’re needed – do you have any good ones for me?! Please drop in my comment field and I’ll love you forever. Both vegetarian and with meat. Thanks!

FINDING STRANGERS

August 20th, 2014

Noe av det beste i livet er å vandre gatelangs for seg selv med et tankespinn i nord, sør, øst og vest.

I dag passerte jeg vakre hus og steder i nabolaget som jeg aldri har oppdaget før, og jeg observerte menneskene rundt meg og tenkte i mitt stille sinn at hvis de bare hadde snakket et språk jeg ikke forstod, hadde bildet vært perfekt.
Og med dét stilnet rastløsheten.
Jeg ga de et annet språk, og plutselig så jeg alt rundt meg i et annet lys, med et annet blikk, gatene fikk farger og tilværelsen min blomstret, jeg så omgivelsene klarere og likegyldigheten til det rundt meg forsvant med det norske språk. Helt til jeg rundet hjørnet, og var tilbake i Oslo.

Det er så rart, at det skal så lite til. For meg er Oslo en helt ny by. En labyrint av strøk og gater hvor jeg aldri har satt føttene mine før, et hav av nye inntrykk, impulser, mennesker og opplevelser, hele spekteret av hva jeg søker etter ute på reisene mine, men allikevel lindres ikke reisefeberen, ikke med én grad. For når menneskene rundt meg snakker her – forstår jeg dem.

Jeg ER så rastløs for tiden, og jeg blar frem og tilbake i kalenderen min hver eneste dag for å finne smutthull hvor det kan passe med en reise mellom jobb, studier og forpliktelser her hjemme. Nå ser det endelig ut til å gå opp en slags kabal, og jeg gleder meg til å la KLM feie meg over ende og ta meg med til et fremmed nabolag hvor jeg ikke forstår et ord.

I’m so wanderlust I could die. I’m studying my calendar everyday to find a free spot where I can fill up with travels and adventures. Can’t wait to get away with my blog’s boyfriend KLM, to a street where I don’t know the language nor the faces.

AFTER THE RAIN

August 18th, 2014


ph_priv

Det var rart å sette føttene mine på universitetsplassen igjen, selv om det ikke er mer enn to dager siden jeg stod der sist, på fredagen. Ingenting var forandret, men alt føltes anderledes. Det er så rart at en sinnstemning kan fargelegge så mye av virkeligheten, og i så sterke farger, og blikket føles mye mer sløret nå enn det var for de to dagene siden, da jeg stod der sist.

For det var der jeg stod da beskjedene kom som sorte perler på en raknende snor.

Kjæreste pappaen min, og mamma sa det var alvorlig, at jeg burde komme hjem, og tankene raste og tok verden min med seg, jeg strevde med å holde demningen på plass så tårene ikke skulle fosse ut i offentligheten, og jeg ville bare hjem med et knips, som på film. Jeg var. så. redd.
Vanligvis er jeg storfornøyd med kollektivtilbudet her i Oslo, men da var det de lengste 3 minuttene i hele mitt liv. Og jeg talte virkelig sekundene, for hvert av dem teller i situasjoner som dét. Det endte med at jeg hoppet av trikken etter bare noen stopp, og løp de siste kilometerne ned til Oslo S, og rakk bussen med et skrik og veien hjem til Fredrikstad har aldri vært lenger.

Flotteste pappaen min, der lå han. Verdens beste, det var så vidt jeg enset pustemaskina, jeg så bare pappa og det var kjærligheten min til han som gjorde blind. Og mamma er en lederstjerne som fortjener en plass høyere enn himmelen, jeg finner ikke ord nok til å beskrive hvor mye hun gjør, og hvor mye hun betyr for meg, for oss, og egentlig for hele verden – de bare vet ikke om det, for de har ikke møtt henne enda, og for dét føler jeg med dem. Hun er et foregangsmenneske, en utrolig inspirasjon og jeg elsker dem så høyt, begge to, er det rart jeg var redd.

Nå går det heldigvis bedre og stabilt, og det skal bli bra igjen, iallfall så bra det går med en sykdom som MS som har kommet så langt. For pappen min er sterkere enn pappaen din.

Takk, takk og tusen takk for tankene dere har sendt via kommentarfeltet! Det varmer, og det trøster og dere er så himla gode!

Ps. Jeg vet flere av dere har MS i familien, vil bare forsikre meg om at dere vet at den kommer i så mange varianter! Pappa sin er progressiv, og han har vært syk lenge lenge, så lenge at sykdommen hadde kommet for langt når medisinene endelig begynte å komme på markedet. Nå finnes det så mye som kan bremse det meste, men for pappas del er det vanskelig å snu. Og det var ikke MS’en som la han inn på intensiven, det var lungene som var slitne.

___________
A little bit more about a weekend to forget. Google translate it.

ROUGH ONE

August 17th, 2014


ph_priv, my dad and his mountains <3

Denne helgen har vært den lengste i mitt liv og kjærligheten tok den vanskeligste formen av dem alle – frykt.

I wouldn’t re-live this weekend for a million. Get well, dad, I love you! 

RESCUE

August 15th, 2014


ph_priv and by Anine

God morgen! Starter fredagen med litt bilder fra i går – var på tur med Redningsselskapet og Helly Hansen, SÅ gøy! Og for en innsats de gjør, 800 frivillige mennesker som ikke får en eneste krone for å ta vare på oss når vi drar på sjøen. Jeg fikk æren av å bli reddet opp av vannet også, glemte et øyeblikk hvor redd jeg egentlig er for å være i vann hvis jeg ikke får ha full kontroll selv, men det gikk så fint så, og hva kunne vel egentlig gå galt når båten jeg “falt” ut av var Redningsskøyta sjæl, tenkte jeg. Tusen takk for opplevelsen!

Det er litt deilig at det er fredag, denne uken har vært smått galskap og nå gleder jeg meg mest til å komme inn i nye rutiner. Jeg har iallfall knekt den ene koden og meldt meg opp til alle fag, og timeplanen begynner å falle på plass og jeg puster litt roligere og det ser ut som jeg klarer å balansere både skole og jobb, iallfall det første semesteret. Og reise. Må alltid reise.

Hva skal dere i helgen?

Good morning! Some pics from yesterday, went out with Helly Hansen and the rescue. So much fun. I was the one to “fall out” from the boat as well, I forgot how scared I am of water when I’m in no control – but it was really nothing to worry about, as the boat I fell out from was a rescue boat haha. Thank you for the experience!

And TGIF, this week has been hectic and most of all I’m looking forward to fall into routines again. My schedule at school is starting to get ready and it seems like I can balance both studies and work – at least the first semester. And travels. Must always travel.

Got any plans for the weekend?