Jobbsøknad: slik skiller du deg ut i søknadsbunken

En jobbsøknad har for meg alltid vært en jobbsøknad, og jeg har aldri tenkt på den som selve nøkkelen inn til drømmejobben. Jeg har tenkt at CVen min veier tyngre, og all erfaringen jeg har på slep, men hvis søknaden er dårlig – gidder de i det hele tatt å se på resten av arkene jeg slenger ved? Jobbsøknad ER nøkkelen til drømmejobben. Det er ofte flere titalls – kanskje hundrevis av søkere til en og samme jobb, og da er det helt avgjørende at du klarer å bli lagt merke til i mengden. Jeg har skrevet mange jobbsøknader før – og fått napp på dem, men etter et kurs med Karrieresenteret ved UiO lærte jeg at alt jeg trodde jeg visste var feil. Så jeg tenkte å dele noe av det jeg lærte – sånn at dere òg kan få snuse litt på nøkkelen:

Vær spesifikk – ikke generell
Standardfrase i mine tidligere jobbsøknader: «Jeg er en positiv jente som jobber godt både alene og sammen med andre. Jeg anser meg selv som strukturert, ansvarsfull, og er ikke redd for utfordringer» bla, bla, bla. Nei, nei, nei. På jobbsøkerkurset lærte vi å heller skrive konkret. «Alle» jobber godt alene og sammen med andre. ALLE er positive, strukturerte og liker utfordringer. Fortell heller om de positive sidene dine – uten å skrive det rett ut. Vis til erfaringene dine i stedet.

For eksempel: «Gjennom ni år som selvstendig næringsdrivende er jeg godt vant med å være selvgående og effektiv. (…) Ved å kombinere studier og deltidsjobb har jeg fått god trening i å arbeide strukturert (….) Kollegaer beskriver meg som positiv, enkel å samarbeide med og initiativrik.»

Her har jeg fortalt akkurat det samme – men lagt det frem på en mer spesifikk måte som illustrerer hvem JEG er som arbeidstaker. Alle kan skryte på seg å være både det ene og det andre i en jobbsøknad, derfor er det mer troverdig hvis du faktisk viser til noe – som studier, frivillig arbeid eller annen arbeidserfaring.

Unngå å forfatte CVen din i tekstform
Her var jeg en verdensmester. Når jeg i dag ser tilbake på tidligere søknader? Det er jo ikke annet enn en tro kopi av CVen min – skrevet i tekstform i stedet for liste. «Av relevant bakgrunn har jeg bla bla». Nei. I stedet for å gjenta innholdet i CVen, fortell heller mer om hvem du er som arbeidstaker – gjennom spesifikke eksempler som i eksempelet over.

Få med:

  • Hvem du er som person (i profesjonell sammenheng; effektiv, strukturert, analytisk, kreativ osv)
  • Motivasjonen din for at du søker akkurat denne jobben (se eget punkt under)
  • Hva du kan bidra med inn i selskapet/byrået (feks «Etter to år som Snapchat-ansvarlig for Gjensidige har jeg opparbeidet meg god kunnskap om hvordan kanalen kan utnyttes for å nå en ung målgruppe, og hva som fungerer og ikke. Det er en kunnskap jeg ønsker å ta med inn i bedrift X for å styrke deres merkevare for et ungt segment»)
jobbsøknad

Vis personlighet
Denne kan være litt skummel, så ikke overdriv. Vi ble fortalt om en fyr som skrøt på seg en vill interesse for sykling i sin jobbsøknad, bare fordi han hadde googlet seg frem til at den kommende sjefen var sykkelinteressert. Han fikk jobben, men løgnen om sykkelinteresse ble fort avslørt og det er jo litt… awkward. Så få gjerne frem litt om hvem du er med en snerten avslutning, men ikke dra det for langt.

Bilde? Noen arbeidsgivere vil helst ikke at du legger ved bilde av deg selv, mens andre syns det er ok og bryr seg ikke. Selv har jeg aldri lagt ved bilde.

Kort og konsis
En jobbsøknad skal være på max. 1 side. Gå rett på sak. Unngå alle ord og setninger som ikke styrker argumentasjonen for hvorfor DU skal få jobben. I malen vi fikk av Karrieresenteret står det også at du skal unngå «Jeg kommer gjerne på intervju» (som jeg hadde med i hver eneste søknad jeg skrev før kurset, haha). SELVFØLGELIG KOMMER DU GJERNE PÅ INTERVJU, du har jo søkt jobben! Avslutt heller med en oppsummering – fremhev dine beste trekk, men unngå å gjenta deg selv.

Fortell om motivasjonen din for å søke
Både din personlige motivasjon – men løft også blikket og se stillingen i en større kontekst.

Eksempel fra min egen søknad til Gjensidige: «Min motivasjon for å søke er basert på en brennende interesse for kommunikasjonsfaget i sin helhet, sammen med Gjensidiges virke i samfunnet – med sikring av liv, helse og verdier. Dette er et felt det vil føles meningsfylt og viktig å få bidra inn i med mine kunnskaper om sosiale medier, PR og kommunikasjon».

Tilpass jobbsøknad og CV til hver enkelt jobb du søker
I hver stillingsbeskrivelse jeg søker på leter jeg alltid etter knagger å henge meg selv på. Søker de etter en person som er effektiv, passer jeg på å få den egenskapen frem i søknadsteksten. Argumenter for hvorfor du bør få jobben ved å vise til kunnskap du har fra studier/jobb/verv, ferdighetene dine, resultater du har oppnådd og personlige egenskaper. Knytt argumentene dine til det som lyses ut i stillingen av arbeidsoppgaver, roller, utfordringer i stillingen, felt/bransje og virksomhet/avdeling. Har du ledet noe før, og de søker etter en prosjektleder, for eksempel? Supert argument!

For dere som studerer ved UiO kan dere lese mer om Karrieresenteret sine tilbud her. Andre universiteter og høyskoler har sikkert samme tilbud, hvis dere søker litt rundt på nett.

Ps. Du bør også lage deg profil på LinkedIn hvis du ikke allerede har en! Det er en super «online-CV» fremtidige arbeidsgivere kan søke deg opp på.

(Og bare så det er sagt: ingen spons/kobling til Karrieresenteret what so ever, jeg har skrevet dette av fri vilje som et tips jeg selv hadde satt pris på før jeg skulle ut og søke jobb. Kurset vi fikk var en egen forelesning som en del av praksisemnet jeg tar i år)

 

6 dager senere #45

God mandag! Her kommer et tilbakeblikk på forrige uke:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Holdt presentasjon på sparket under avdelingsmøtet i København. For å bli mer komfortabel med foredrag tenkte jeg det var greit å utfordre meg selv i trygge omgivelser! Jeg skulle ikke si så mye, så det gikk fint. Håper jeg tar med meg den mestringsfølelsen inn i denne ukens foredrag i Tromsø – æææ.

Ukens kuleste
Tannlegebesøket sist mandag! Jeg har slitt mye med tennene mine siden jeg flyttet til Oslo, etter x antall år hos en udugelig skoletannlege i Fredrikstad. Hun fortalte meg ingen verdens ting om at jeg hadde massive problemer med tannkjøttet mitt, så det ble opp til min nye tannlege i Bogstadveien 51 å rydde opp i alt rotet. Jeg har vært inne hvert halvår frem til nå – og på mandag? Sa hun plutselig «Vi trenger ikke sees før om ett år», og jeg ble så glad. Ingen hull, ingen tannstein, fint tannkjøtt, bare fint! Endelig!

Ukens kjipeste
…tre dager etter den tannlegetimen mistet jeg selvfølgelig en fylling i tanna, plutselig, kvelden før jeg skulle reise til København. Jeg ble jo liggende og Google hvor akutt dèt var, og ble superstressa (Google burde vært forbudt i desperate selvdiagnostiseringstider), helt til mamma beroliget meg og jeg kunne reise til Danmark med en isende tann og fikset det på fredagen i stedet. «Tusen takk!», ropte jeg entusiastisk til tannlegen som nå fikk æren av å se på kjeften min. «Det er forsåvidt jobben min», mumlet han. Godt poeng, tenkte jeg, og kastet 600 kroner etter’n. NÅ. Nå trenger jeg ikke dra til tannlegen på et år!

Ukens bilde(r)


Ukens tankespinn
Fastjobb, fastjobb, fastjobb. 1. juni kommer så fryktelig fort!

Ukens craving
Påskeferie

Lyd
Spillelista Morgenkaffe på Spotify, utrolig deilig musikk

Ukens lykkelige øyeblikk
På søndagen, da det var så fint vær og jeg trosset forkjølelsen og gikk ut og la meg på brygga og der ble jeg liggende og lese hele dagen, til jeg ble solbrent og fikk fregner på nesa

Underholdning
Paradise Hotel, har egentlig ikke sett på det i år men fikk et innfall på søndag hvor jeg gikk inn for å se alle episodene. En kan mene hva man vil om programmet, men underholdning er det uansett

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet!

 

Interiør og et boktips

Fordi bokstavene mine sitter langt inne for tiden, tyr jeg heller til noen bilder fra stua og et tips til en bok du bør lese (den er sponset av Aschehoug): Dette livet eller det neste.

Jeg er cirka halvveis i historien om norskpakistanske Tariq som reiser fra Halden til Aleppo for å kjempe mot Assads regime, basert på virkeligheten. Boken er lettlest og skrevet på en annerledes og fin måte. Jeg føler at det er jeg som er forfatteren som sitter og hører på Tariq fortelle om oppveksten sin, hvordan han fant islam og veien videre til Syria, og der jeg er nå har han akkurat kommet frem. Det er utrolig spennende å få innblikk i en fremmedkrigers tanker, og hans reise og refleksjoner rundt krigen der nede. Siden han kommer fra Østfold ble jeg nysgjerrig og måtte bla frem Google Maps i stad, for å finne ut hvor lang tid de brukte på å kjøre bil fra Halden til Syria, og neste uke ringer vel PST og spør meg om hvorfor jeg plutselig har fattet interesse for den type reiseruter. Neida, men boken anbefales virkelig! Noe å ta med seg inn i påskeferien (som ikke kan komme fort nok – jeg. er. så. sliten).

Hvilken bok leste du sist?

 

Et cubansk punktum for 2016

Flyreisen til Havanna er sponset / Jeg er ambassadør for KLM

Utdrag fra reisedagboken jeg skrev i Cuba

31. desember 2016

I dag sov vi lenge og våknet superstøle etter gårsdagens salsatime, og all traskingen med Odell på kvelden. Vi spiste frokost og fortalte Nina (hun som eide casaen vi bodde på; Casa Nini) om vårt lokale eventyr, før vi ruslet ut og nedover mot Central Park for å ta bussen til stranda.

_MG_1151_MG_1152_MG_1156_MG_1159

Vi dro til Playa del Este, bussens siste stopp (den stopper ved tre ulike strender, den siste er den roligste). Det går altså egne strandbusser fra Central Park i Havanna i tide og utide, og reisen til og fra havet koster 5 pesos tur/retur.

_MG_1185_MG_1189_MG_1198

Den eneste restauranten ved Playa del Este. Ølen er kald og god, og maten er ikke så verst den heller! Vi tok oss en bit der før vi dro hjem igjen med siste buss (av og til må man vente i hele evigheten, busstider på Cuba er ikke som busstider hos Ruter) for å fikse oss til kvelden. Mens vi stod og ventet på den slo klokken 18:00 og midnatt i Europa, det vil si nyttårsaften, og det var så hyggelig å høre tyskerne og franskmennene rundt oss på gressplenen rope godt nytt år akkurat på slaget! Seks timer før vår egen nyttårsaften skulle begynne.

_MG_1206_MG_1207

Vi kom hjem til dette. Teateret ligger rett ved Central Park og er SÅ nydelig om kvelden!

_MG_1220_MG_1223

Vi ante ikke hva vi skulle gjøre på nyttårsaften, på grunn av Fidel Castros nylige bortgang ville det ikke være like mye liv som vanlig, fortalte Nina oss, og de andre hadde betalt for å dra på konsert – noe vi ikke tok oss råd til, så vi tok bare en sjanse og forsvant opp heisen på et hotell. Det var forøvrig det beste vi kunne gjøre. SE UTSIKTEN:

_MG_1226_MG_1240

Vi spiste en helt nydelig fisk, drakk en forjævlig mojito etterfulgt av noen nydelige drinker, koste oss halvt i hjel og telte ned til slaget 00:00:

_MG_1265

Med den utsikten hadde vi håpet på spektakulært fyrverkeri over hele byen, men det kom bare en bitteliten fis her og der. For en antiklimaks, haha! Markeringen bestod heller i høye tut fra skipene som lå til kai, rop fra menneskene som hadde private fester på hustakene sine og vi kunne sitte og se ned på alle som kastet vann fra balkonger og vinduer. Det er visst en greie på Cuba; på slaget midnatt nyttårsaften kaster alle ut vann for å kvitte seg med fjorårets synder og dårlige minner, så vi kastet en skvett vann over kanten vi òg. Klare for å starte på et helt nytt år, nye muligheter. Etterpå ruslet vi ned til denne festen:

_MG_1273

…og videre ut i gatene – hvor cubanerne gjorde sport i å kaste vannet sitt på dumme turister som stod på gaten nedenfor og ba om det, haha. Det begynte å bli mange fulle mennesker og vi hadde verken mål eller mening, så vi begynte å rusle tilbake til casaen. Det ble en livsfarlig ferd – for folk kastet ikke lenger bare vann ned fra balkongene sine, men flasker òg – Carina ble truffet på armen av en plastflaske, og rundt oss knuste glassflasker, så vi pilte hjem via x antall bakgater for å unngå å dø i forsøket. Kvart på ett var vi hjemme – fornøyd med den planløse kvelden vår som endte med et fint punktum for 2016 allikevel.

 

Nesten som å være på øvelse

Åh, denne uken. Vi har «design sprint» på jobb, hvor sju mennesker fra forskjellige områder i Gjensidige samles hver eneste dag og jobber seg intenst gjennom et program av ulike oppgaver og kreative prosesser – også kalt «Google Sprint» (du kan lese mer om det her), og målet er å skape noe helt nytt på bare fem dager. Noe som vanligvis tar flere år med beslutninger og runder. Utrolig intensivt, ganske slitsomt mentalt, men åh så gøy! Vi jobber, tegner, diskuterer, alt med stoppeklokke og bordet er fullt av godis. Jeg har seriøst levd på Dumle, Smil og Rox hele uken.

I og med at vi er de samme menneskene som sitter og jobber tett sammen hver eneste dag får jeg en velkjent følelse av å være på militærøvelse, bortsett fra at vi verken har uniform, våpen eller en «krig/konflikt» å løse, men et lystig designoppdrag i stedet. Det gjør meg uansett glad, hele måten å jobbe på og jeg gleder meg til å teste det vi har skapt til nå på folk fra den virkelige verden i morgen  – samtidig som jeg gruer meg til det hele er over, haha.  Det har vært så magisk, hele prosessen, alt fra ord til skisser til tegninger og nå til noe konkret og digitalt som vi kan teste som om den var virkelig! På fem dager! Det er ren og skjær magi å leve i 2017.

Liten throwback i anledning militærfølelsen:

Jeg er i gang med praksisperioden, forresten, den startet 6. mars og jeg er fremdeles hos Gjensidige. Frem til 6. mai skal jeg altså jobbe enda mer enn før, med mye mer enn før, og helt uten lønn. Jeg skal si det er ganske økonomisk trangt om dagen, men jeg tar det samtidig som en artig utfordring. Jeg har jo en sparekonto å krype til hvis det skulle skjære seg helt, men foreløpig står den urørt, jeg liker å utfordre meg selv og se hvor billig jeg faktisk kan leve når jeg «må». Heldigvis for lånet mitt (som tydeligvis ikke betaler seg selv, lol) får jeg etterbetalt lønn, så alt jeg jobbet i februar kommer nå i mars – og den lønna skal jeg vel klare å leve på (sammen med stipendet) også i april, og så er det mai og da får jeg plutselig lønn igjen.

HERREGUD, tiden går fort?

Må stikke, har plutselig en kvalifiseringsoppgave å levere innen søndag som jeg tilfeldigvis snublet over i går….. Jeg er så flink til å studere?

Hvordan har deres uke vært?

 

Time for time, dag for dag

Hey! Hvilket fravær. Jeg er et salig kaos, jeg er jo det. Jeg satt meg ned for å skrive til dere i går. Redigerte bilder i sort/hvitt og full melankoli, la i vei om døden og hvordan ting egentlig er, mellom alle snaps som er ment å underholde alle andre enn meg selv. Klarte aldri å publisere, for jeg var ikke i humør til dèt heller. Like greit, sett i ettertid.

I dag? I dag befinner jeg meg på helt andre siden av skalaen. Sola skinner ute, inne og i mitt stille sinn. Det er umulig å forholde seg til, selv for meg, haha. Èn uke – hele følelsesspekteret. Men jeg tar en dag av gangen og klorer meg fast i de små fine tingene.

Som at jeg har funnet disse arkene på salg i en butikk i Moss som heter Lille Interiør, og som plutselig får meg til å gjøre ting jeg vanligvis ville utsatt hele livet:

Det er noe med det å få det skrevet ned, dag for dag, time for time, og nederst på arket står det «Must be done today» og det som står der MÅ jeg gjøre, har jeg og arket bestemt. Det er fantastisk, selv for en prokrastinør.

Sånn ser jeg ut i dag forresten:

Arkene henger jeg opp i den ytterste gangen, like ved siden av døren, sånn at det er det siste jeg ser før jeg går hjemmefra – og det første jeg ser når jeg kommer hjem igjen.

Klokka 17:00 skulle jeg egentlig hente nye linser som dere ser, men jeg fikk en annen pakke som skal hentes etter klokka 18:00 – derfor utsettelsen. Nyttig informasjon for dere å ha, sikkert.

Hvilket humør har dere i dag? Og er dere gode på å planlegge dagene deres? 

 

Mediagic #74: Kvinnedagen

Siden det er 8. mars tenkte jeg å gi denne spalten en egen vri; her er noe av det fine jeg har funnet på Internett i anledning dagen:

  • Dette innlegget, med 55 grunner til å være feminist
  • Denne artikkelen om lønnsforskjeller, èn av mange grunner til at vi fremdeles trenger kvinnedagen
  • Denne kronikken, en satirisk tilnærming til hvordan menn kan stå opp for seg selv akkurat i dag
  • Denne Facebook-siden, «Man whwo has it all», som tilhører forfatteren av forrige punkt
  • Ulrikke Falch på Instagram
  • Dette intervjuet med Ulrikke Falch og Sylvi Listhaug på Lindmo sist lørdag, hvor statsråden vår forteller at mannen hennes trolig ville blitt fornærmet over å bli kalt feminist. Ulrikke er fantastisk i dette intervjuet, Sylivi? Jeg har ikke ord
  • Denne Instagram-kontoen; assholesonline, med svenske Linnèa som står opp i mot ekle menn på Internett
  • Dette:

Gratulerer med dagen, kvinne!

Ps. Følg meg på Facebook også, der deler jeg interessante lenker og annet fint og fælt rett som det er.

 
 

En pendlers ubehageligheter

Jeg bruker cirka syv og en halv time i uka på å reise med tog til og fra Moss. Det går som på skinner; jeg sovner som regel, eller jobber, eller leser og sist jeg pendlet (fra Fredrikstad) HATET jeg det, men nå passer det meg ypperlig. Men det er alltid noen ubehagelige øyeblikk i løpet av uka, og her er en oppsummering:

  • Når jeg sitter på det innerste togsetet på en tre-rader, og det bare er jeg som skal av på Oslo S (toget går videre til Skøyen). Alle to må flytte seg for å slippe meg ut. Hater det. Ref. artikkelen jeg delte om at nordmenns form for høflighet er å være til minst mulig bry for folk, haha
  • …det samme med en to-seter; hvis sidemannen sover tungt, og jeg skal av i Moss? Herregud, som jeg sitter og psyker meg opp til å vekke vedkommende. Har heldigvis ikke vært nødt til det enda, de våkner som regel av seg selv når hele føkkings vogna spretter opp (ET KVARTER FØR TOGET SKAL STOPPE ÅÅÅRHH) for å gjøre seg klar til å gå av på samme sted som meg
  • Når jeg sitter innerst og den ytterste personen reiser seg opp for å slippe meg frem så fort jeg gjør et minste tegn til at jeg skal av i Moss. Da kan jeg ikke gjøre annet enn å reise meg opp og bli stående som en dust i midtgangen et kvarter før tiden, jeg også. Når dette skjer er jeg alltid livredd for at en bloggleser eller Snapchat-følger skal sitte i samme vogn, og se at jeg tilsynelatende oppfører meg akkurat som de jeg irriterer meg over/henger ut på Snapchat nesten daglig, haha
  • I stillevogna, når noen ikke er klar over at de sitter i en stillevogn – og skravler høylytt i telefonen. Da gjør jeg meg så liten jeg kan, og venter i skrekkblandet fryd på at noen andre skal snakke til vedkommende. For det er det heldigvis alltid noen som gjør, så slipper jeg selv. Takk, medstillevognspendlere!
  • Jeg sovner som sagt ofte på toget, og av og til får jeg de der elleville rykningene man noen ganger får når man sovner inn. Det er spesielt artig hvis det skjer når jeg sitter i en fire-seters, og jeg sparker personen fremfor meg i leggen…. Nydelig

Har du noen typisk ubehagelige øyeblikk i løpet av en dag å dele med meg? 

 

6 dager senere #44

Uken som gikk:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
På torsdag spilte jeg inn podcast nummer to denne uken – på engelsk! Men det gikk faktisk mye bedre enn den norske, følte jeg, haha. Podcasten handlet om Snapchat! Skal dele både den og den andre jeg spilte inn med dere når de er ute.

Ukens kuleste
Podcastene, by:Larm, og ukens sosialisering (faktisk)! Møtte også en følger på by:Larm som har fulgt meg i årevis, og det er så gøy å se dere i levende live! Jobben denne uken har òg vært kul. Generelt en veldig kul uke!

Ukens kjipeste
MAT. Jeg er så på sparer’n om dagen at det går utover så og si alle måltider, haha. Så innmari trist med to skjeer med lapskaus fra i går til lunsj?

Ukens bilde(r)


Ukens tankespinn
At jeg må slappe av mer, og plutselig hadde jeg to fridager uten noen planer denne uken. Det var så deilig, men litt vondt òg. Jeg er jo så vant til å farte at jeg har pådratt meg en intens rastløshet.

Ukens craving
Fastjobb. 1. mars var det tre måneder til kontrakten min hos Gjensidige løper ut, og jeg må begynne å søke jobber i disse dager. Med lån og leilighet og et stipend som snart slutter å tikke inn (jeg er ferdig studert 1. juni) er jeg helt forbanna avhengig av å ha en jobb så fort studiene er over, og tiden går så fort at jeg nesten blir stressa. Hele bufferen min røyk da jeg kjøpte leilighet, så jeg har ikke noe å gå på hvis jeg ikke skulle få jobb. Spennende tider, kjenner at jeg lever.

Lyd
Herreløse – Dårlige vaner

Ukens lykkelige øyeblikk NY!
Denne uken her har det faktisk vært så mange at jeg tenkte at de måtte få sitt eget punkt på ukens oppsummering. Det første kom da vi var samlet, alle fire jentene fra videregående, igjen – på fredag. Det andre var da jeg satt i trappa på Rockefeller, med en øl i hånda og sammen med en av mine beste kamerater, med deilig musikk fra scenen og livet bare føltes så bra der og da. Og turen i skogen med Marita på lørdag. Jeg har så mye fine folk i livet!

Underholdning
Bloggerne på TV2 Livsstil

Ukens personer
Thomas

Dere da? Hvordan har deres uke vært? Velg to fra listen over og svar i kommentarfeltet!