GLOBETROTTER GIFTS

November 28th, 2014

Adlinks

Noen få julegavetips til rastløse sjeler:

NOW-KLOKKE (ikke adlink), så de kan leve i nuet og glemme tiden når de er på tur. Jeg har fikset juletilbud til oss (som jeg var dum nok til å fikse ETTER at jeg selv hadde bestilt et lite lass, haha) bruk koden “timeisnow” for å få 20% rabatt!

- REISEDAGOK, for håndskrevne tanker og inntrykk underveis

- POLAROIDKAMERAfor bilder som det bare kommer til å finnes ett eksemplar av i hele verden, og som ikke kan deles i sosiale medier – åh hvilken sjarm! Jeg har et selv, fikk det av broren min til bursdagen min, og jeg elsker det!

- HÅNDKLE, du finner supersmarte håndkler til reisende på blant annet G-MAX, de tørker kjapt og tar liten plass

- BOKLAMPE, så de kan lese når som helst, hvor som helst, uavhengig av lys

- HENGELÅS, til å låse inn tingene sine på hosteller verden over

SKRAPEKART, så de kan skrape alle landene de har vært i. Den finnes i en “delux”-versjon også, den finner dere her

- SAMMENLEGGBAR DAYPACK, for dagsturer og mindre utflukter – jeg hadde med meg en sånn da jeg reiste jorda rundt, og brukte den MYE. Se video fra min egen sekk HER

- LYKKETROLL, jeg fikk et av bestevenninna mi før jeg reiste selv, den lå i reisemappen min hele jorda rundt og jeg liker å tenke at trollet og hun jeg fikk den av passet på meg hele veien. Uansett om du har troen eller ikke er det alltid hyggelig å få med seg en liten reminder hjemmefra, fra noen du har nær og kjær og som du vet kommer til å savne deg når du er borte!

- STRANDSTOL/BAG, kjekk å ha på stranda, si

STICKYGRAMS til kjøleskapet, gjør Instagrambilder fra om til små magneter eller noe annet fint

- Kjøp et DOMENE til dem, sånn at de kan begynne å blogge og vise bilder fra reisene sine

TIl uken er det DESEMBER, og jeg har fått tak i noen som vil hjelpe meg med å ha en liten julekalender til dere! Ikke hver dag, men det blir iallfall et par julegaver å dele ut på bloggen i år, håper dere er litt glad, jeg er veldig glad for jeg elsker å dele ut ting!

Hva ønsker dere dere til jul?

_______
Gifts to buy for globetrotters: NOW-WATCHto be sure that the timekeeper is living in the present. Use the code “timeisnow” to get 20% off! TRAVEL DIARY/NOTEBOOK to write down handwritten thoughts during the journey. POLAROID camera for unique pictures that won’t exist any other place in the world, TRAVEL TOWEL – the towels that dry at no time and takes no place at all, BOOKLAMP so you can read wherever, whenever, LOCKER for your closet at hostels, SCRATCH MAPDAYPACKBEACHBAGSTICKYGRAMSDOMAIN

B FOR BEAUTIFUL

November 27th, 2014

I dag tikket min første eksamenskarakter inn på Studentweb, og jeg fikk B! B, dere! På hjemmeeksamen i mediehistorie som jeg avsluttet dagen før jeg rømte til Ecuador! Jeg visste ærlig talt ikke hva jeg kunne forvente å få, jeg leste oppgaven nøye, flyttet inn i pensum – både fysisk og psykisk – og skrev og skrev om helt til øynene mine nesten begynte å blø, og jeg hadde ingen spesiell følelse når jeg leverte, annet enn at denne gangen gikk det iallfall bedre enn med exfacen.
Første eksamen er vel alltid litt sånn, skolen er ny, faget er nytt, professorene er nye og en vet ikke helt hva de forventer av deg. Nå fikk jeg B, og vet sånn cirka, og jeg er storfornøyd og plutselig så hverdagslivet mitt én karakter lysere ut! M for mestringsfølelse og motivasjon!

Håper deres eksamener går som de skal, og at dere holder ut der inne! Jeg har bare én igjen før det er juleferie, og det skal bli d.e.i.l.i.g. Hva med dere?

Got my first grade today – B on media history exam! So happy with that, that was my first exam ever at uni and I didn’t really know what to expect. 

YOU CAN’T SEE

November 27th, 2014


Photo: private, Isla Isabela, Galápagos, Ecuador

Tilgi meg, jeg klarer ikke la vær å drysse rundt meg med bilder av iguanene. De fascinerte meg så innmari, tenk at steinene jeg står på på bilde nummer to er FULLE av iguaner, men dere ser dem ikke, for de har kamuflert seg og går i ett med naturen! Akkurat som iguanene som lå utover betongen i Puerto Ayora, de var mørke og smeltet sammen med underlaget, men så hadde de hvite flekker her og der også – for å gå i ett med fuglebæsjen! Åårhh!

Bildene er fra Isabela.

Forgive me, I simply can’t stop showing you pictures of the iguanas. They fascinated me to the bone, can you imagine the rocks I stand on in the second pic – they were FULL of iguanas, but you can’t see them, ’cause they are just blending in with it. Just like the iguanas at the road in Puerto Ayora, they were dark and matched the ground, but they had white spots on ‘em as well, to match the bird poop! How fascinating isn’t that?!

These pics are from Isabela. 

GO TO ISABELA

November 26th, 2014

Tusen takk for responsen deres på reisehangoveren min! Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å være rastløs til beinet og mentalt fraværende ut livet, haha. Jeg trøster meg med de mange bildene som jeg har med meg hjem fra reiser jeg alt har vært på, og det hjelper iallfall litt i en hvileløs tid som dette.


Photo: private, Isabela, Galápagos islands, Ecuador

Noen bilder fra da vi kom til Isabela. Båten over fra Puerto Ayora (Santa Cruz) går to ganger om dagen fra piren, sju om morgenen og tre om ettermiddagen. Det koster 30$ for én person, og båtturen er humpete og tar 2-3 timer, og blir du lett sjøsyk – ta for all del pillen din. Det er verdt å ta turen, for selv om jeg trivdes bedre på Santa Cruz, var Isabela vakker med sine krater og vulkaner, Chico – som jeg viste dere, og lava-tunnelene, hvor vi kunne snorkle, det gjorde ikke jeg og jeg angrer, så vær så snill – gjør det. Både for deres egen del, og litt for min.

Some pictures from our arrival at Isabela. You can go there twice a day from Puerto Ayora in Santa Cruz: at 7 am, and 3 pm. It cost 30$ per person, and the ride is bumpy and takes about 2-3 hours. It’s worth it, though. For the Sierra Negra and the Chico volcano which I showed you, and the lava tunnels – that I didn’t do, and I regret that, so please do it. For yourself, and for me.

START WANDER, GET LOST

November 25th, 2014

Noen ganger lurer jeg på hva det er som er GALT med meg. Jeg vet vi ikke er trær, men alle rundt meg slår røtter, hvorfor slår jeg ikke røtter? Hvorfor er jeg så rastløs? Hvorfor er jeg så flyktig, hvorfor blir jeg aldri fornøyd der jeg er, hvorfor må jeg ut, hvorfor lengter jeg sånn UT, hva er der ute som jeg ikke kan finne her, og hvorfor drømmer jeg så stort, og så langt, og hvorfor får alle rundt meg til å slå røtter – men ikke jeg? De er jo ikke trær de heller! Og når alle menneskene jeg er glad i har blitt til denne skogen rundt meg, hvorfor trives jeg ikke i den? Hvorfor blir jeg ikke hos dem, hvorfor hopper jeg fra gren til gren og prøver å få luft under vingene i stedet for å bare være her hjemme med de nære og kjære?

Noen ganger angrer jeg på at jeg i det hele tatt dro in the first place. Jeg forbanner den rotløse stien jeg har gått opp for meg selv, snur meg rundt og gir den fingeren. Hvorfor reiste jeg verden rundt? Hvorfor påføre seg den smerte, og den evige rastløsheten og trangen til å reise og utforske som følger etter hjemkomst? Det får hverdagslivet her hjemme til å kjennes ut som lenker. Hvorfor skaffe seg et så stort perspektiv på ting at det gir deg flammer i øynene når du åpner ditt eget skap, og du såvidt klarer å se på alt du har, når så mange andre har så lite? Hvorfor tvinge seg selv til å leve et liv så rikt av minner og lærdom at hodet ikke føles stort nok før du har kommet halvveis, og hjertet føles for stort, det er for mye og for mange der inne, og du vet om alt som finnes der ute, og vil bare ut ut ut, samtidig som du ønsker deg et rede å hvile vingene dine i her hjemme, men hvordan skal du få til dét, når du alltid drømmer deg ut av det igjen. Hvorfor kan jeg ikke slå meg til ro med leilighet, jobb og et “vanlig” liv? Hva er denne følelsen av å hele tiden ville mer? Hva ER mer?

Noen ganger ligger jeg med angst og uro i kroppen før jeg skal sovne, og hodet raser gjennom tusen bilder av hvordan livet mitt skal være, burde være, og hvordan jeg drømmer om at det skal være, og ingen av bitene passer sammen, det er mer som digre, tunge kontinenter på jordas overflate, som kræsjer i hverandre, lager digre skjelv, støtes fra hverandre igjen, og jeg står med én fot på hvert kontinent, som stadig sklir lenger vekk fra hverandre, og snart må jeg velge hvilket bein jeg skal stå på, før jeg ramler i midten og blir foralltid fortapt i det dype havet midt i mellom.

Jeg ER foralltid fortapt i det dype havet midt i mellom. Hjerte og sinn søker ut, kropp og fornuft holder seg her, jeg går på autopilot, dagens høydepunkt er virkelighetsflukt med Gossip Girl og melkesjokolade, og verden er der ute, mens jeg er her. Aldri reis. Bli hjemme. For når du først har tatt et skritt ut i den vide verden, er det altfor altfor sent å snu, og selv om kroppen din er tilbake der du startet, så er hodet ditt alltid et annet sted.

Med vennlig hilsen
reisehangover

Travel hangover. Google translate for English version. 

MARINE IGUANAS

November 25th, 2014


Photo: private, Tortuga Bay, Puerto Ayora, Santa Cruz, Galápagos

Pappa, se! Åh, du hadde ledd deg ihjel av dem! Det er sånne dyr det er så typisk oss å le av.

Tortuga Bay, more like Marine Iguana Bay. Oh, I love these creatures! 

1 MONTH LEFT

November 24th, 2014

Det er fantastisk spesielt, men den julestemningen jeg kjenner igjen fra da jeg var barn har begynt å komme til meg når jeg er i de varmeste krokene av jorda vår. Da jeg var på Filippinene i 2012, og gikk rundt i julegatene (samme pynt som hjemme, bare minus sørpe snø og pluss 30 grader) og hørte på Kurt Nilsens versjon av Auld Lang Syne, og svettet i sola og drakk fersk mangojuice under palmene, og jeg har ikke kjent meg så juleglad og varm og god på innsida siden jeg var fem. Helt sikker. Og i år kom den samme følelsen til meg i Ecuador, med de digre juletrærne inne i kjøpesenteret, og julemusikken over høytalerne, og de nærmere førti gradene på utsiden – god jul!

Jeg gleder meg sånn til desember og julaften, og hjertet mitt nesten rister av ekstase når det bare er én måned igjen! I dag fikk jeg en kode til dere, for å feire jula litt på forhånd, som gir dere 15% rabatt på klokker fra Daniel Wellington. Jeg har én (sponset) klokke der fra før av, og de er så vakre! Så enkle, og så vakre.

Hvis dere vil bestille – enten som julegave til dere selv, eller en nær og kjær – bruk koden holidaysupermarie for å få 15% rabatt. Leveringstiden er 3-5 dager, og frakten er gratis over hele verden! 

www.danielwellington.com

Edit: Koden er gyldig til 31. desember, og toll kommer i tillegg.

(Vet ikke om den her skal merkes som annonse, jeg, jeg får ikke en krone for å blogge om det, og tjener ingenting hvis dere bestiller noe, men dere får jo rabatt hvis dere kjøper, og det er min skyld, så det går kanskje som reklame allikevel? JAJA se på det her som en slags merking. Koden er iallfall fikset til dere i samarbeid med DW)

I’ve fixed a XMAS discount code for you at www.danielwellington.com: use the code holidaysupermarie to get 15% off when you buy a watch to your self, or as a xmas present to a near and dear. It’s free shipping wordwide. (Written in cooperation with DW)

ROUNDABOUT

November 23rd, 2014


Photo: Private, Santa Cruz, Galápagos, Ecuador

Galápagos for meg vil alltid forbindes i ord som unikt; med dyrearter som bare lever der, kaktustreet (nederste bildet) som ikke vokser andre steder i verden, øyer ulikt noe annet land og sted jeg har vært i verden, jeg elsket naturen der, og fargerikt - særlig havet, som er så uendelig turkist og vakkert, og fiskene, og fuglene med de blå føttene, og iglene. Samtidig var det mye gråere og tristere der enn jeg hadde sett for meg, men det kan ha vært på grunn av skyene, og at jeg glemte et øyeblikk at ikke alt er som det ser ut på bilder. Men ord som unikt og fargerikt består allikevel, og alle som får muligheten bør reise til Galápagos. Det var et eventyr, og jeg kjenner allerede et stikk av lengsel bakom ribbeina.

Bildene er fra Santa Cruz, den første øya du kommer til om du lander på Baltra og tar ferja over. Langs havna der kan du se pelikaner, seler og sjøløver, og krabber og rare fisker når fiskerne kommer inn fra havet, og iguaner óg, som går i ett med betongen. De mindre fuglene, og de små firfirslene, ser du på vei til Tortuga Bay – den fantastiske stranden alle MÅ besøke.

Sølveplet mitt har blitt fylt opp med tusenvis av bilder fra Ecuador, så selv om reisen fysisk sett tok slutt på fredag, skal vi reise litt til, vi. Gleder meg til å gjenoppleve mine to siste uker, og til å vise dere hva Ecuador was all about!

(Og tusen TAKK, igjen, til bloggkjæresten min KLM som gjorde reisen mulig, jeg er så uendelig takknemlig for muligheten forholdet vårt har gitt meg!)

For nye lesere: Jeg er i et samarbeid med flyselskapet KLM, og er deres stolte bloggambassadør (bloggkjæreste!). De har sponset flybillettene mine til Amsterdam, og nå til Ecuador. For ordens skyld: flybillettene fra Guayaquil til Glapápagos betalte jeg selv.

Galápagos to me will always be connected to words such as unique and colourful. The islands is home for so many special animals and creatures and trees that only grow there (like the cactus tree above), I just love the nature. And the colour of the sea, and the fishes and the blue feet of the Booby bird, and the iguanas. A living rainbow! At the same time it’s colourful, I felt it was much greyer and sader than I pictured it before I arrived, but that might be the cloudy weather, or the fact I forgot about how things look different than it is in pictures. But words like unique and colourful will remain anyway, and all of you should visit Galápagos if you get the chance. It’s an adventure, and I already feel the loning behind my ribs. The pics above is from Santa Cruz, the first Island you get to when you arrive from Baltra Airport and take the ferry. You can se pelicans, sea lions, seals, funny fishes and iguanas that match the road they’re lying on. The small birds and the lizards are to be found on your way to Tortuga Bay – the amazing beach you simply HAVE to go to when you visit the island.

I SIMPLY CAN’T

November 22nd, 2014

Hjemme. Vasker backpackerlukta ut av klærne, kaster dopapiret i do igjen, går hjem fra Flybussekspressen uten jakke og fryser litt, får lyst til å gi samboeren en klem fordi jeg er så glad for å se henne igjen, og at alt er som før, men dropper det for jeg er ikke et klemmemenneske, men tror hun så at jeg var glad allikevel. Lager taco på en fredagskveld, tar en øl, popper popcorn og lager gløgg med rødvin oppi, forteller om bruddstykker fra reisa, oppdaterer meg på hennes liv, ser på Skavlan og alt er som før.
I dag gjør jeg ingenting, er bare hjemme. Det er så godt å være her igjen, mens Ecuador, som alle andre reiser, føles fjernt både i tid og distanse. Det er så urettferdig mot alle minnene og opplevelsene jeg har der ute i verden, men jeg får liksom ikke tilgang til dem her hjemmefra. Aldri. Uansett hvor dypt inn i mitt eget hode jeg dykker. Det kan beskrives omtrent sånn her:

Jeg sitter bak en skolepult, spør personen foran meg om å få låne en blyant, hun snur seg, rekker blyanten mot meg, men jeg får akkurat ikke tak i den. Jo hardere jeg prøver, jo lenger jeg strekker armen min, jo lenger unna drar hun blyanten, og sånn sitter vi; jeg med et evig behov for blyanten, hun som sørger for at jeg aldri når den. Jeg når den bare når jeg reiser meg opp og henter den selv.
Jeg når bare mine egne reiser, minner og opplevelser når jeg reiser. 

Trøsten er de tusen bildene jeg tok med meg hjem, og pleddet jeg kjøpte på Galápagos, fra kvinnen i en lokal drakt/kjole som satt og gråt så sårt kvelden i forveien. Jeg håper hun har det bedre nå. Døgnrytma mi går det forresten ape med, jeg sovnet på flyet hjem fra Ecuador, såpass mye at jeg var forvirra når jeg våknet og så at det bare var halvannen time igjen til Amsterdam. La meg til vanlig norsk fredagstid, sånn halv tolv-tolv, men sovnet ikke før rundt fire en gang. Glad jeg har en lørdag og søndag å komme meg på. Glad jeg har kjøpt brød og gulost og leverpostei, for nå skal jeg nyte min første norske frokost på to uker. Åh som jeg har savnet brød!

Hva er deres planer i helgen, superstars?

Home again. Washing my clothes out of the backpacker-smell, throwing the toilet paper in the toilet again, walks outside without a jacket and freeze a bit, wanna give my roomie a hug ’cause it’s so nice to see her again, but I don’t ’cause I’m not a hugger, but I think she saw I was happy to be home anyway. Making taco on a Friday night, have a beer, pops the popcorn, making warm christmas drinks with redwine in it, tell my roomie about my travel, getting updated on her life as well, watching TV and everything is as usual. 
Today I’m not doing anything, I’m just being home. It’s good to be back, and Ecuador – as all my other travels – feels far away, in both distance and time. It’s so unfair to my memories and journeys, but they feel unreachable from here. I can’t really get my head around them, no matter how hard I try, it’s like the deeper I dive into my thouhts an memories, the more far away they go. I can only reach my memories and my travels when I’m out traveling. Strange feeling. My comfort is all my pictures I brought home, and the blanket I bought from the crying local lady at Galápagos. I hope she’s alright now. Now I’ll have my very first Norwegian breakfast again. Oh I’ve missed that so!

THE RING

November 20th, 2014


Photo: private, Las Penas, Guayaquil

Ringen er sluttet – reisen startet og ble avsluttet i vakre Las Penas, på toppen av Santa Ana Hill i Guayaquil. I går fikk jeg med meg solnedgangen i Ecuador også, vanligvis har jeg jo gått og lagt meg omtrent før den tid, takket være den forvridde døgnrytmen jeg har utviklet her nede. Jeg ser frem til å ta med meg den hjem igjen, si natta til samboeren rett etter barne-TV og stå opp før hanen galer! (Eller før de narkomane starter ropingen sin utenfor vinduet mitt, burde jeg vel heller si, det er mer sannsynlig dét enn at hanen galer, skriver av erfaring)

Nå har jeg våknet min siste morgen i Sør-Amerika for denne gang (åhh auu), i kveld tar KLM meg med tilbake til utgangspunktet, og hva jeg skal ta meg til frem til det aner jeg ikke. Jeg følte jeg runda Guayaquil på de tre dagene jeg var her FØR Galápagos, så jeg har virkelig null idéer! Men finner nok på noe lurt.

Skrives senere, globetrottere! Takk for at dere ble med meg på enda en tur, det er så koselig å ha dere her! KLEM

My journey in Ecuador started and ended in beautiful Las Penas, Guayaquil. Yesterday I even got to see the sunset, I haven’t done that here in Ecuador before due to my crazy jetlag haha. Can’t wait to bring that home with me, to say goodnight to my roomie after dinner and to rise and shine before the sun does. Well, this is my last morning in South America – for this time. It’s sad, but it’ll be good to come home as well. Tonight KLM is taking me back to where I came from, and what to do while I’m waiting – I have no idea. But I’ll figure it out. So long, globetrotters! Thanks for joining me on another travel, I love having you around! HUGS