Master i 2019?

Akkurat sånn her skal jeg stå hele helgen, på det nye badet mitt og beundre det nye håret mitt, og det nye badet, samtidig – nonstop – vi snakkes på mandag, hade.

Eller, både familie- og verneplikten kaller i helgen, så jeg må nesten løsrive meg på et tidspunkt. Men jeg var altså hos frisøren igjen i dag, hun ble ikke helt fornøyd sist, så hun ba meg komme tilbake i dag for mer påfyll av farge. Nesten gratis, jeg betalte bare litt for produktene hun brukte, jobben tok hun ingenting for, for jeg ble liksom fargeeksperimentet hennes også. Vinn-vinn!

Nå har alt det blonde blitt rosa, og hun fyrte av med mer mørk lillafarge i topplokket også, jeg er LITT spent på hvordan den militære familien min reagerer i morgen, lilla/rosa hår er muligens ikke heeelt i henhold til uniformsreglementet. Men sånn er det med Heimevernet, de får liksom ikke styrt hva disse sivilistene driver med på hårfronten når de ikke er inne til tjeneste.

Apropos sivilist; denne uken har vært så gøy på jobb – vi har spilt inn to podcaster + video! Jeg har begynt å jobbe mer med internkommunikasjon i år, og det er så spennende. Vi kan være så kreative vi bare vil, sjefen gir full frihet under ansvar og det finnes ingen bedre måte å jobbe på i min verden. Jeg jobber fortsatt med sosiale medier, men har fått internkommunikasjon i tillegg – den komboen er helt nydelig, jeg elsker å utvikle meg. Og jeg har fortsatt ikke slått fra meg tanken på å ta master – muligens allerede til neste år. Master i digital kommunikasjonsledelse.

Nei, livet er fint. 2019 blir fint.

 

Kapittel 11 av 12: november

Men i alle dager, jeg skrev jo dette innlegget i november, men glemte helt å publisere det i reise/flyttekaoset. Bedre sent enn aldri, sikkert.

Takk og farvel til årets nest siste måned! November ga meg en tur til Trondheim, familietid, minnekonsert i kirken som tok knekken på meg, men som var så sterk og fin allikevel, fremdrift i oppussingen, møter med gamle kjente og JEG HÅNDHILSTE PÅ FREDRIK SOLVANG (!!!).

Et såpass stort øyeblikk at det fortjener et eget avsnitt; jeg tok noen øl på Oslo Mekaniske med en jeg jobbet med på «MMA-studio» (TV2 Zebra), og mens jeg har oppmerksomheten min rettet mot han, så jeg i sidesynet at Fredrik kom inn døren i bakgrunnen, og jeg avbrøt samtalen og bare «herregud, nå dør jeg. Der er Fredrik Solvang» og eks-kollegaen min bare «Åja, Fredrik, hva er det med han?» og jeg bare hakeslep + «KJENNER DU HAN?????» og så forsvant helten min inn for å kjøpe øl og jeg benyttet anledningen til å forklare litt mer utdypende om at det ikke finnes ett eneste menneske i verden som gjør meg mer starstruck enn Fredrik. Og så kom Fredrik tilbake – på vei til bordet ved siden av, og eks-kollegaen min ser opp og får øyekontakt og bare «Halla!» og Fredrik bare «Neimen, hei – det var lenge siden» og jeg gikk automatisk inn i «play it cool»-modus, og eks-kollega var rask med å «Du må hilse på den tidligere kollegaen min, Marie» og Fredrik bare «Hei – Fredrik» og jeg bare «Hei – Marie. Hyggelig», fullstendig avslappa, men ikke i det hele tatt, egentlig, og resten av kvelden satt jeg på en sky og spurte meg selv om han kjente meg igjen, etter all den intense stalkinga på Internett over flere år. Hvis han kjente meg igjen skjulte han det hvert fall godt – og det er jeg i grunn glad for, det kunne fort blitt litt… Pinlig.

MEN HERREGUD, jeg har MØTT Fredrik Solvang! Har ikke vasket hendene mine siden.

Sånn. Resten av november; sosialt, flyttet fra sofa til sofa, fortiden stakk innom, jeg dro til København og Stockholm, var militær og på julebord og dro på tur til Frankrike som den fineste kronen på novemberverket.

November var SÅ FULL, men fin! Og nå er vi allerede halvveis inn i kapittel 12, tenk det.

 

Badet før og etter

Litt av en leteaksjon for å finne før-bilder av badet. Jeg HATET det, skikkelig; den stygge gulfargen på veggene, dusjen var superekkel så den tok jeg aldri bilder av i det hele tatt, og så vasken, da. Som stod på bøker og murstein i to år. Her er det jeg fant:

FØR

(Dette er fra prospektet – jeg hadde aldri den kassa ved siden av doen, eller tørketrommel, eller den håndkleet henger på. Men her ser dere hvert fall dusjen!)

(Måtte bare ta med bildet fra da vasken hadde rast, hahaha. Kjøtthue….)

ETTER

Jeg ER så fornøyd! Skal få tatt bedre bilder når jeg har fått alt litt mer på plass. Tror jeg skal ha noe hyllegreier ved siden av doen igjen også – for jeg har ikke overskap lenger (for å forhindre at jeg klatrer på vasken igjen, neidajoda), og har mistet mye skapplass. Speilet mitt kan jeg seriøst stå og se på i timesvis – det ser ut som en fullmåne, så magisk med lyset bak! Og designsluket/pengesluket. Jeg SIKLER.

Det eneste som gjenstår nå er å bytte ut stikkontaktene, jeg vil ha de sorte også.

ÆKKE BROREN MIN OG GJENGEN HANS FLINKE? TAKK for at dere fikk det til før jul! 

 

O’ jul med din glede

Skrevet i november en gang:

«Joy to the world, the Lord has come.
Let Earth recieve her king!»

Nei! Nei, nei, nei. Ikke her, ikke nå. Jeg kjente at jeg steilet innvendig. Satt meg mentalt på bakbeina, nektet å rikke meg så mye som en meter, sånn egentlig, men jeg stod fast i en rulletrapp og den ga meg liksom ikke noe valg, den gikk bare én vei og skjøv meg sakte men sikkert oppover og nærmere og nærmere musikken som jallet ut fra barområdet, like ved resepsjonen på hotellet vi skulle bo på. Der vi måtte sjekke inn.

15. november. FEMTENDE november. Det hang digre julegaver i prangende gullpapir ned fra taket. Kranser med julekuler og lys og glitter overalt. I toppen av rulletrappa et føkkings juletre på sikkert fire meter, og som om ikke dét var nok stod et helt jævla gospelkor og gaulet julesanger i baren like ved.

Jeg kom lykkelig uviten inn fra bare gater, varmegrader, og sommer var så vidt rukket å bli høst, og så BAM.
God jul! 100% tjuefjerde desember, joy to the world!

Det ble mye for meg. Altfor mye, altfor tidlig, og det kom altfor brått på. Jeg var ikke forberedt, ikke litt engang, ikke i det hele tatt. Julaften i år betyr for meg et halvt år uten pappa, den betyr ALT annet enn den parodien på en julefilm som utspilte seg rundt meg der jeg ankom det hotellet jeg vanligvis elsker å bo på.

I år hadde jeg sårt trengt en forsiktig tilnærming til julen. Èn julesang her, et julelys der, kanskje en julebrus på glassflaske i slutten av november. Èn liten ting av gangen, og i mitt eget tempo.

Ikke en fet, glorete, amerikansk julefeiring midt i fleisen på et hotell i København, knapt halvveis inn i november.

Det ble for mye.

________________________________

Skrevet i dag
Det kommer en del av disse fremover, tror jeg. Disse ytre faktorene som herjer med innsiden min, de jeg ikke kan gjøre noe med, de jeg ikke kan flykte fra. Som den julen som braste inn i mellomgulvet mitt på jobbreise tidlig i november. Eller han som satt ved siden av meg under en lunsj her om dagen, han som snakket om at datteren hans alltid kom til å være veslejenta, uansett hvor gammel hun ble, og «Hvor gammel er du, Marie?»«Jeg er 28», «Ja, og pappaen din er vel helt lik, han vokter deg sikkert som en hauk fortsatt?».

Au.

Som et slag i trynet, tatt på senga, guarden min var nede – og jeg var ikke forberedt på at samtalen skulle gå dit. Ikke dit.

«J-ja», klarte jeg å stotre frem etter en litt for lang kunstpause, og et flakkende blikk rundt bordet, for å se om noen hadde oppfattet reaksjonen min. Men det var kanskje bare på innsiden det smalt.

Det er et merkelig terreng, det der etter døden. Når jeg endelig begynner å få kontroll på det indre, kommer det ytre – når jeg minst venter det. Og de vil vel bare fortsette å komme, de vil vel alltid komme. Disse plutselige slagene utenfra.

Og en vakker dag lærer jeg meg vel å ta de i mot også.

 

Stort og smått

Blir mye bakhode fremover, fargen er jo umulig å vise forfra (+ at jeg ser like utslitt ut som jeg føler meg, så jeg orket ikke prøve å få det til heller). I går var fargen lilla – i dag ser den plutselig rosa ut? Herregud, det nye håret mitt er magisk, og til og med en mannlig direktør kom bort i dag og sa at han likte forandringen, og «til og med» fordi 1. han er mann, de færreste menn legger merke til sånt, 2. han er et godt stykke unna tyveårene selv, og det er ingen selvfølge at de litt mer (godt) voksne liker sånne fargerike innfall. Ble oppriktig glad av å kommentaren hans, jeg!  Men okei, nok hår.

Nå som jeg er hjemme igjen er det litt lettere å samle tankene mine, så her er noen:

  • Denne helgen får jeg pakkekalenderen min – endelig, desember blir liksom ikke det samme uten (hilsen bortskjemt)
  • Jeg hadde medarbeidersamtale i dag, og det var så deilig å kunne fortelle at jeg har funnet igjen motivasjonen, for det er ikke lenge siden jeg hadde planer om å legge alle kortene på bordet til sjefen og si at den er forsvunnet og tapt for alltid. Jeg har slitt mer enn jeg har delt med dere i år, med å lande i hverdagslivet igjen etter alt som har skjedd, men nå føles det ut som det løsner – og mye av det skjedde i Frankrike, skal skrive mer om det i et eget innlegg, tror jeg
  • I morgen kommer elektrikeren og kobler på strømmen på badet, mandag kommer mureren tilbake for å fikse opp i noen småting og på ONSDAG, dere. Da kommer vasken og badet blir offisielt ett hundre prosent FERDIG, halleluja
  • Jeg planlegger neste reise! Det blir en påsketur, har ikke heeelt bestemt meg for hvor, eller om jeg skal reise alene eller be med meg noen. Jeg føler at jeg kunne trengt en soloreise igjen, men samtidig senker jeg guarden litt mer når vi er to, jeg må tenke litt mer

Nå skal jeg snart finne senga og endelig sove til jeg våkner av meg selv. Tusen takk for alle kommentarer i det siste – elsker at håret og badet mitt engasjerer dere like mye som meg, haha. ILU!

 

Hairytale

Før:

Sånn vil jeg ha det, sa jeg og pekte på et bilde på Pinterest og frisøren kan farger – uten tvil – hun nektet å gi seg før hun personlig var fornøyd med fargespillet, det tok nøyaktig fire og en halv time. Det var en god del «Oi» og «Det ble for oransje» og «Hmm» og «For rosa!«, og hun var like spent som meg på hvordan resultatet kom til å bli, og alle frisørene i hele salongen engasjerte seg i prosjektet mitt/hennes, uten å overdrive.

Etter:

Perfekt!

Jeg satt bare og gliste til speilet da håret til slutt var farget, vasket, korrigert og tørket.

SE PÅ DET FARGESPILLET? (Og overse den røde genseren – det er visst ikke min farge denne julen).

Jeg har ikke vært så vill og gal på hårfronten siden jeg var søtten år og emo og gikk for kullsort hår med knallblått under.

Og jeg aner ikke hva slags fase jeg er inne i nå, egentlig. Men jeg liker den.

Hva syns dere?

 

Hjem, KJÆRE hjem

Jeg er tilbake fra Frankrike, i verdens beste humør – men det kan vi snakke om senere. Én ekstase av gangen.

Fordi;

I dag er det nøyaktig syv uker siden jeg pakket sammen det mest nødvendige og forlot mitt hjem, kjære hjem, og flyttet inn på en sofa her, en gjesteseng der og av og til en dobbel en. Frem og tilbake, hit og dit, opp og ned og rundt omkring, og husket jeg noengang å puste, egentlig?

I dag svevde jeg hjem til venninna mi etter jobb og pakket (les: kastet) sammen tingene mine for aller siste gang, tok farvel med kattene og løp omtrent for livet med koffert, ryggsekk og vesker hoppende til alle kanter rundt meg.

Løp hjem.

Til meg selv.

«Jeg er HJEMME!» ropte jeg idet jeg åpnet døren og der stod storebror og rørleggeren og var ikke helt ferdige for dagen, men det var jeg og jeg nektet å være hjemmefra et sekund mer, så der var jeg, og stakkars han rørleggeren egentlig, for jeg ble bare stående og stirre mens han gjorde seg ferdig, det er så lenge siden jeg har vært hjemme nå at jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle oppføre meg når jeg først kom dit. Gikk litt hvileløst rundt, så på rørleggeren, kastet noen døde planter, så på rørleggeren, plukket opp litt rot fra gulvet, så på rørleggeren, så på flisene og på rørleggeren igjen og «hva gjør du nå?» «Fuger» «ÅJA!», så på han til han ble ferdig med å fuge, og så ble han det og nå er jeg HJEMME.

Jeg har vasket støv etter flisene og ryddet i stua i hele kveld, det er fortsatt kaos i alle rom, men jeg storkoser meg mens jeg holder på. Det er litt samme følelse som når jeg catcher up med en gammel venn jeg ikke har snakket med på lenge. Bare at dette blir mer en monolog, lite svar å få og alt denne vennen bidrar med er støv på steder jeg ikke ante fantes og tusen ting som må ordnes. Men åh, som jeg koser meg!

Baderomsinnredningen har ikke kommet enda, så badet er ikke heeelt ferdig, men dere får en liten sniktitt på bildene over. Jeg elsker dusjen min. Virkelig. Og speilet. Og flisene. Og doen. Og det faktum at jeg er hjemme igjen – for godt.

Lykke til til de som skal prøve å få meg med ut igjen av leiligheten de neste ukene. Svaret er nei.

 

Frankrike

Bonjour! Jeg er i Brest, i Frankrike, sammen med en stor, fin bukett fra jobben. Alle finalistene i den der kåringen jeg har nevnt for dere (jeg er finalist i kategorien «Årets digitale nytenker») har reist ned for å se håndball-EM og kose seg, og selvfølgelig finne ut hvem av oss som blir kronet med en tittel. Kåringen skjer under en bankettmiddag i kveld – ønsk meg lykke til!

Ellers går det stort sett i mat, hygge og håndball. I dag spilte vi håndballkamp selv óg, jeg var på laget til Ida Alstad (landslagsspiller) – vi vant! Jeg har ikke spilt håndball siden gymtimen på ungdomsskolen, men herlighet, så gøy det var. Mest fordi alle var like ubrukelige, kombinert med å være vinnerskaller, haha.

Nå har vi noen timer fri før middagen – jeg hadde egentlig tenkt meg ut for å utforske byen, men jeg sovnet før jeg kom så langt. Prøver igjen i morgen! Nå skal jeg lese litt og lade opp til kvelden – vi skrives plutselig igjen!

 

Oppdatering på badet

«Men da flytter du hjem til uka, da» sa storebror. Byggmester og prosjektleder av prosjekt «puss opp lillesøstera til byggmesteren sitt bad».

«FY faen!!!!!!! Det hadde vært deilig..» svarte jeg delvis cool, men med en gang vi la på måtte jeg løpe inn i boden og kvele et hyl (av hensyn til de pensjonerte naboene mine), og det var rett før jeg pælma telefonen veggimellom av fryd. Så himla glad!

Jeg glemmer å ta bilder hver gang jeg er hjemom, så bildene over er fra sist uke – i skrivende stund har badet mitt både fått gulvfliser OG veggfliser, på sånn 80% av veggene. Deilig, deilig syn. Det eneste som gjenstår er fliser i dusjen og rundt døra, og på veggen hvor doen skal stå. Og så smeller de opp interiøret etter det; et råfint speil med lys på baksiden, skap i grå eik, sort dusj, sorte knagger og en ny dør som krone på verket. Jeg begynner endelig å se enden på min rotløse tilværelse (jeg har ikke bodd hjemme siden midten av oktober!) og jeg kan med hånden på hjertet ikke huske sist jeg har følt på en sånn pur, boblende glede, fra helt innerst i sjela.

JEG! SKAL! HJEM! SNART! 

 

Boktips: Hver gang du forlater meg

Det tok meg to dager å lese ut denne boken, og det var en sånn bok jeg kunne sitte på besøk hos andre og glede meg til å komme hjem til for å lese videre – jeg elsker når bøker har den effekten!

Linnéa Myhre beskriver veldig godt følelsene rundt makten og kjærligheten mellom to mennesker som ikke evner å få det til å fungere, men som ikke klarer å la hverandre være heller. Jeg kjente meg igjen i så mye av det, i en moderne tid hvor Internett gir oss uendelige muligheter til å «overvåke» den andre, og alle de vanskelige tankene man sitter igjen med alene – når den andre er et annet sted, og forholdet består av stillhet.

Anbefales!

Hva leser du for tiden?