WANTED

afflicate link

EN HÅND å holde i

A HAND to hold (url)

BERLIN


ph_priv, Berlin, Germany

Mens vi satt på Heising og spiste middag den kvelden vi ankom Berlin, kunne vi høre brølene fra gata utenfor og vi gjettet at det skyldtes mål i VM-kampen tyskerne spilte mot Brasil. Vi tømte vinglassene våre, betalte regningen (resturanten tar forresten ikke bankkort heller – i tro mot sin gammeldagse stil) og krysset gaten for å slå oss ned på puben der hvor de viste fotballkampen på storskjerm. Der ble vi sittende og vitne mål etter mål, drikke øl etter øl og stemningen tyskerne rundt oss skapte var e.l.e.k.t.r.i.s.k. Det var ville jubelscener, øl, øl, øl og da 7-1 seieren var et faktum trodde vi festen skulle vare natten lang, men merkelig nok dro de fleste hjem. Vi tok ikke hintet, så vi ble sittende og helle nedpå med tysk øl til langt på natt og dermed ødelegge den ENE dagen vi hadde til å utforske Berlin, haha! Lev i nuet, si.

Vi ristet av oss fyllesjuka rundt klokka to-tre neste dag og kom oss ut for å få med oss det vi kunne rekke. Og vi rakk faktisk alt vi ville se, unntatt Checkpoint Charlie. Vi dro til Brandenburger Tor (monumentet med fire hester på toppen), hvor det hadde vært gigantisk VM-sending kvelden før så det var politi overalt og store sperringer som ødela mye av opplevelsen, men vi fikk nå iallfall et inntrykk. Og vi fant Unter den Linden, paradegaten i Berlin med Brandenburger Tor i den ene enden og TV-tårnet i den andre, den sammenlignes ofte med Champs-Elysees i Paris men jeg ble litt skuffet, det var liksom ingenting der. Et par restauranter, noen suvenirbutikker og det var det. Bygningene var flotte, det var de, men jeg forventet liksom noe mer og kjente litt på skuffelsen fra Las Rambla i Barcelona óg. (Det var bygningsarbeid i hele midtpartiet og regnvær, så ta med dét i negativiteten min.)

Da klokken gikk mot ti på kvelden trakk vi oss tilbake til hotellet (Hotel Am Steinplatz – superfint hotell!), fornøyde med hvor mye vi fikk ut av den litt øl-amputerte dagen vår i Berlin. Det var en veldig flott by, men jeg klarte ikke helt å legge fra meg historien og andre verdenskrig som et dystert bakteppe til det hele. Tenk at menneskeheten kan være så reinspikka ond! I mitt neste liv, vil jeg bli en spurv.

While we had our dinner at Heising the night we arrived Berlin, we could hear the yelling from outside and we guessed it was because of the World Cup game against Brazil. We finnished our wine, paid the bill (they don’t accept card – staying true to their old days-style!) and crossed the street to join the pub and the rest of the football game. We stayed there all night, watched goal after goal, drank beer after beer and the atmosphere around us with the germans was electric. They were so excited (no kidding….) and it was beer, beer, beer and when the 7-1 victory was a fact we were sure that the party was gonna last till next morning. But they proved us wrong – almost all of the pub left and went home, but we didn’t. We continued drinking german beer till late late night and with that we managed to destroy that ONE day we had to explore Berlin haha! Live for the moment, right? 

We got out in the streets about 2 pm the next day, ready to explore as much as we could. And we actually did see everything we wanted to – except for Checkpoint Charlie. We went to Brandenburger Tor, where it had been a huge World Cup ceremony the night before so the place was partly closed with big fences and there was police officers all over, but at least we got a peek. We found Unter den Linden, the parade street in Berlin with Brandenburger Tor in the end, and the TV-tower in the other. The street disappointed me a bit – I kind of expected more, but there was nothing there. A couple of restaurants and some souvernir shops but that’s it. The bulding looked great and it was a nice walk, but I kinda felt the same disappointment that I felt in Las Rambla in Barcelona. (It was recontruction in the middle of the street and it was rainy – put that to my negativity haha)

When the clock turned ten at night we got back to the hotel (Hotel Am Steinplatz, such an amazing hotel), happy with the day. Berlin was a beautiful city, but I could not shake of the history of WW2 and the Berlin Wall was an emotional meeting, I can’t believe the humanity can be so cruel…..

CREATE SOMETHING

1. What you need
2. Cut here
3. Fold it
4. Rise it
5. Decorate it

There you go – something to put your hairpins in, or cookies if you wanna give someone a small gift, or paperclips or whatever small things you need to put away in a smart way. 

Jeg har så lyst til å SKAPE noe, men før en går i gang med å skape et menneskebarn, skape fred i verden eller noe annet revolusjonerende er det greit å begynne i det små.

I want to CREATE something, but before you go ahead and create a baby or peace in the world or something else it’s fine to start with something small. 

10 THINGS

10 fine ting som har hendt i dag

- Rektoren ved UiO sendte ut velkomstmelding til oss nye studenter (jeg er forresten student fra august av, kom inn på førstevalget, på medievitenskap – glad!)

- Jeg hadde bobler nok i blod og sjel til å starte fredagen med en løpetur i parken

- Vi fikk tak i vaktmesteren og han skal hjelpe oss å henge opp hylla i gangen på torsdag, for veggen er av mur og vi hadde ikke riktig verktøy, og når vi får opp den er gangen nesten ferdig!

- Vi lagde midlertidig sofa av puffene mine fra Marokko og pledd på gulvet, sykt hyggelig

- Solskinn og sommerbris

- Mamma ringte!

- Jeg reiser snart en tur på fjellet og føler skogens ro, før jobb og studier skal få spise meg levende fra august av

- Bestefar sendte melding og gratulerte meg med leiligheta og studier <3 Jeg smiler sånn av meldingene han skriver, over søtti år gammel, det GÅR I. store bokstAVER og punktum OM HVERANDRE og når JEG LESER. Meldingene hans hakker hjernen min og går opp og NED i volum AKKURAT SOM HAN skriver det, med PUNKTUMer og. STOre bokstavER, og jeg ler og ler. Jeg elsker bestefar!

- Bestevenninna mi sender meg nydelige snaps av fadderbarnet mitt og jeg smelter i takt med sekundene som teller ned, og jeg savner dem begge to, men det er en fin ting, for det er kjærlighet

- Jeg sanker likes til Instagrammen til en kunde på jobben, og strategien min funker og det er så gøy! Instagram hele dagen lang!

10 sørgelige ting som har hendt i dag

- Nyhetene fra Gaza

- Nyhetene fra Ukraina

- Jeg hadde kjøpt inn så mye godt og skulle virkelig lage meg selv et lite herremåltid av kyllingfilet og ris og paprika, men så gikk paprikaen opp i røyk og jeg rev ned røykvarsleren fra taket i vill panikk da den pep og nå er den ødelagt i plastikken og jeg må kjøpe ny, og maten smakte brent. Dritt.

- Leppene mine er så himla såre og jeg tror det er Carmex med kirsebær sin feil, jeg har brukt det så mye at jeg har blitt avhengig og nå blir leppene mine til piggtråd hvis jeg er så mye som ett minutt uten den djevelen forkledd som lepomade

- Det er en fredag uten rundstykker og Nytt på Nytt (tradisjon hjemme hos støvet* i minst 24 år, at vi samler oss foran NRK med rundstykker og te hver fredag åh love)

- Løk. Ingenting får meg til å snufse høyere enn det å sette kniven i en løk.

___________
*mamma og pappa

Jeg klarer ikke å melke flere sørgeligheter ut av dagen, jeg og det ser jeg på som en bra ting, at jeg har dobbelt så mye å smile over enn å sutre for.

Si meg én fin og én sørgelig ting med deres dag i kommentarfeltet, vel!

Ten good things about this day: 1. The headmaster of the school sent out a welcome message to all of us new students. By the way – I’m a student now, I got into school – starting in august! yay. 2. I was motivated enough to start the day with a run in the park, felt awesome. 3. The caretaker will help us put up the shelf in our hallway, ’cause the wall is made out of bricks and we don’t have the tools for that. 4. We made a temporary couch out of the two puffs from Morocco and some blankets on the floor (first pic) 5. Sunshine and an easy breeze. 6. My mom called me

Ten sad things about this day: 1. The news from Gaza. 2. The news from Ukraine. 3. I had bought my self the ingredients for a really nice dinner today, but then I burned the paprika and the fire alarm went off and I paniced and my food tasted ashes. Crap. 4. My lips are so sore! I blame Carmex with cherry. Never every start using that lip balm. 5. It’s a Friday without rolls at my parent’s. That has been a tradition since I was born, I love it! And miss it. 6. Onion. There is no other reason that makes me cry as much as cutting onions.

That’s all I got for the sad things, and that’s a good thing – that I find it difficult to find the sad ones. Tell me one nice and one sad thing about your day, follower!

HEISING

Klokka elleve gikk bussen fra København og mot Berlin, den åttende juli. Det var en sju timer lang reise, inkludert to timer på ferga fra Gedser i Danmark og over til tyske Rostock, og jeg sov nesten hele veien. Jeg BLIR så søvnig av å sitte i alt som beveger seg, om det så er tog, fly, bil, ferge eller buss eller jagerfly eller på et blått akebrett. Neida. Men nesten så ille er det, jeg har et fantastisk godt sovehjerte og det hender jeg sikler óg.

Reisetips: bussbilletten kjøpte jeg gjennom Graahundbus (de har en nettside, men der må du bestille senest fem dager før avreise, eller så kan du ringe dem og bestille direkte over telefon, det gjorde vi – dagen før vi ville sitte på), og den kosta som sagt 350 DKK. Du må ha med kontanter – enten EURO eller DKK.

Berlin åpenbarte seg foran oss rundt klokken seks på kvelden, og da var det bare å hoppe av bussen, finne hotellet, kaste fra seg kofferter, hoppe i kjolen og dra ut og spise middag. Tripadvisor-appen er min GUD når det kommer til å finne gode restauranter når jeg er på reis, og denne gangen fant vi denne skatten:

Å gå gjennom inngangsdørene til Heising var som å komme HJEM til noen. En gammel mann kledd i dress, han må ha vært et stykke opp i søttiåra, tok oss i mot og plasserte oss i en koselig innredet stue med peis og bare fem-seks bord. Rommet var fylt av deilig gammeldags musikk fra 30-tallet, folk satt og pratet lavt med hverandre og det var en intim og helt spesiell atmosfære der inne.

Det var kun den gamle mannen, og kona, som tok seg av alle gjestene. Vi så ingen andre, men jeg regner med at kjøkkenet rommet et par kokker óg, alt annet ville vært utenomjordisk. På dametoalettet stod det hårspray satt frem for oss damer å bruke, og jeg fikk ikke noen mindre følelse av å være hjemme hos noen av dét. Vina var himmelsk, maten var fantastisk og jeg anbefaler dere virkelig å ta turen hvis dere er i Berlin – å spise på Heising var en unik matopplevelse, som gikk utover mer enn bare smaksløkene.

Heising ligger på førsteplass på Tripadvisor i Berlin, så det kan lønne seg å ringe først og bestille bord. Det gjorde vi, men akkurat denne kvelden var vi vel strengt talt ikke nødt til det. Det var nemlig den kvelden Tyskland spilte VM-kamp mot Brasil.

_____________________
The bus from Copenhagen to Berlin had it’s departure at 11 am the day after Christiania, 8th of July. It was a seven hours ride, included two hours at the ferry between Gedser in Denmark and Rostock in Germany, and I slept almost all the way. I get so tired when I’m sitting in things that move! Cars, trains, airplanes, ferries, buses, you name it – I sleep. Such a good sleeping heart haha.

Travel tip: I bought the bus ticket via Graahundbus, they have a website but there you need to book your ticket 5 days ahead. You can also give them a call, like we did, and book over the phone – even the day before departure (if it’s free seats, of course). The ticket costs 350 DKK, you can pay in Dannish Kroners or in Euro – 35. You need to bring cash, they don’t take card.

Berlin came up in front of us around 6 pm. We got off the bus, found our hotel, left our luggage there, got dressed up and went out for dinner. Tripadvisor is my GOD when I’m out traveling and looking for a good place to eat. This time we found the restaurant Heising.

Walking into the restaurant was like walking into someone’s house. An old man dressed up in suite, about 70 years old, greeted us and placed us by a table in a cozy livingroom – really nicely decorated with old furnitures and only 5-6 tables. The room was filled with cool old music from the 30′s, people was speaking with a low voice and it was a intimate and really special atmosphere. It was only the old man and his wife that took care of the guests, we didn’t see any others. At the ladies room there was a hairspray for us to borrow, that made me feel even more like I was in somebody’s house. The wine was amazing, the food was great and I really recommend you to go to this place, HEISING, if you’re ever going to Berlin. It was such an unique experience that did more to you than only by taste.

Heising is no 1 at Tripadvisor in Berlin, so you should call them to book a table before you go there – just to be sure. We did, but we really didn’t have to that special night haha. ‘Cause that was the night Germany played against Brazil in the World Cup…

FINDING SELF

Jeg finner meg selv forvirret over at jeg ikke lenger må storme ned til togstasjonen når klokken nærmer seg 16:02. Jeg finner meg selv stående ved oppvaskbenken og sjonglere med Zalo og oppvaskbørste, verken mamma eller oppvaskmaskinen kan redde meg nå. Jeg finner meg selv sittende på huk ved butikkhyllene og granske priser og produkter, plutselig har det en konsekvens, alt sammen, hvilket merke jeg velger og til hvilken pris. Jeg ser meg selv sitte tankefull på bussen og se ut av vinduet, ute av stand til å forstå at det som glir forbi meg utenfor glasset er mitt nye nabolag. Jeg finner meg selv gående gatelangs, med middag under den ene armen og en lollipop i den andre. Lollipopen representerer hvor voksen jeg føler meg, middagen hvor voksen jeg i praksis har blitt.

Dag tre i leiligheta. Sett bortifra at en av våre kjære naboer arrangerte full fest/høylytt krangel/ommøblering klokken fire i natt har det gått veldig bra frem til nå. TE og jeg er enige om at ingenting av det vi sier når vi er sultne betyr noe, og vaktmesteren på huset er verdens hyggeligste gamle mann.

I’m finding myself confused that I no longer have to run to the Central Station when the clock is getting closer to four in the afternon. I’m finding myself standing by the dishes juggling with soap and brush, neither my mom or the dishwasher can save me now. I’m finding myself sitting down by the shelves in the grocery store, comparing prices and products, suddenly it all have a consequence – if I choose the expensive one, or the cheap. I’m finding myself sitting thoughtful on the bus looking through the window, unable to understand the fact that everything outside the glass is my new neighbourhood. I’m finding myself walking in the street, with dinner under one arm and an ice cream in the other. The ice cream is representing how adult I feel, the dinner how adult I actually am.

They three in my new appartment. If you forget about the neighbour that arranged full party/loud fighting/extreme makeover 4 o’clock in the morning – everything has been very good so far. TE and I agree that none of the things we say when we’re hunrgy is true and the caretaker of the building is the sweetest old man.

STRANGE PLACE, CHRISTIANIA


ph_priv, Christiania, Copenhagen, Denmark

Ordene mine falt jo helt fra etter min lille hilsen fra København, så jeg tenkte å ta opp tråden igjen og fortelle dere hva jeg gjorde etter at jeg logget av den dagen. Som jeg skrev da tok jeg turen til Christiania, som jeg har hørt så mye om men aldri sett noe til. Christiania er en “fristad” ved festningsvollene på Christianshavn i København, og det er det merkeligste stedet jeg har satt mine to 38 i noen gang. Den lille staden møter deg med sine tre regler:

1. Do not run
2. Have fun
3. No photos

Sistnevnte turte jeg ikke annet enn å respektere, så det siste jeg fikk tatt bilde av før fotoforbudet la kameraet mitt ned var den røde boden der. Videre inn i staden var stilen den samme: fargerike vegger, streetart og mye busk og planter og mennesker som røykte diverse stoffer O.V.E.R.A.L.T. Jeg har Wikipediaet meg frem til at staden ble til i 1971 av en gruppe beboere i Christianshavn, som ønsket en lekeplass til barna sine og brøt seg dermed inn på et nedlagt militærområde for å lage nettopp dét. De tomme husene ble fylt av hippier, sosialister og andre som ønsket et alternativt samfunn, og i dag er Christiania et fritt, selvstyrende samfunn hvor innbyggerne står fritt til å utfolde seg under ansvar for fellesskapet, et fellesskap med i underkant av tusen mennesker – kalt christianitter. Den vesle staden deres er Københavns fjerde største turistattraksjon, og jeg kan forstå hvorfor. Det er utrolig spesielt å gå gjennom gatene der, biler er ikke tillatt så det hersker en stille landsbystemning og et svært liberalt forhold til cannabis fører til en helt spesiell lukt og atmosfære. Jeg følte meg ikke VELDIG hjemme, så jeg ble ikke værende så lenge men nok til å krysse det av bucketlista og til å kunne si – been there, done that.

Gatene rundt selve fristaden er utrolig koselige, så jeg endte kvelden med å ta et par øl der i stedet før jeg ruslet tilbake til hotellet for å sove meg frem til neste dag, og neste land – TYSKLAND!

(Bra hotell, forresten, hvis du bare trenger et billig sted å sove for en natt – CABINN City)

I just stopped blogging during my tour in Denmark and Germany, so I thought I could continue my stories now that I’m home again, and got some time. Well – in Copenhagen, as I told you, I went to se Christiania which I’ve heard so much about but never seen before. Christiania is a refuge by the ramparts of Christianshavn in Copenhagen, and that’s the strangest place I’ve ever been. The small state meets you with their three rules: Do not run. Have fun. No photos.
That last one I respected, so I don’t have many pics to show you from the place, the last I got to take is the one of the red store. The rest of the state was just as colourful, and with plants and bushes and people smoking different things – EVERYWHERE. I’ve googlet myself to this history: Christiania was born in 1971, when a group of people from Chiristianshavn wanted a play ground for their children and therefore they broke into a closed military area to create one. The empty houses were filled with hippies, socialists and other people that wanted an alternative society – and today Christiania is a free state with their own autonomy and they’re about 1000 people called christianits. The small state is Copenhagen’s fourth biggest tourist attraction, and I can see why. It’s really something special to stroll those streets, and cars are forbidden so it’s really quiet and the cannabis creates a really special smell and atmosphere. I didn’t really feel like home so I didn’t stay too long in there, but long enough to cross it off my bucketlist and to say: been there, done that.
The streets around Christiania was such a beautiful view, so I ended my night taking a couple of beers there before I went back to the hotel to sleep myself ready for the next destination: Germany.

(good hotel, by the way, if you only need a cheap place to stay for a night: Cabinn City)

ALL OF A SUDDEN

Hei, jeg heter Marie. Jeg bor i Oslo.

Hi, my name is Marie. I’m living in Oslo.

EVERYTHING’S RIGHT

Jeg griner og pakker om hverandre. Leiligheta mi her hjemme, som jeg endelig har dandert nærmest ferdig, rives ned igjen og legges systematisk i esker og bager. Hvor mye jeg har vært hjemme de siste årene er egentlig ikke stort å krysse av i kalenderen, med alle reisene, med årene jeg bodde på en militærbase, allikevel brister hjertet mitt litt og litt, jo flere gjenstander jeg fjerner fra sin respektive plass i krypinnet mitt hjemme hos mamma og pappa. Det blir tomt rundt meg. Karmene mister sine smykker, og veggene blir nakne og gaper jeg inn i skapene blir det ekko. Det er plutselig så definitivt, at jeg flytter hjemmefra. At fuglen skal fly fra redet. At båten skal seile fra sin trygge havn. At støvet* ikke lenger skal være under føttene mine, i første etasje – og jeg i andre, nå er det flere mil som skal skille oss og ikke bare et gulv, og jeg føler meg som en liten ape som forlater sitt helligste slektstre for alle første gang.

Voks opp a’, og det kan du godt si, men det ER vemodig å pakke og dra. Minstemann i huset skal ut og klare seg sjæl, tok verden med storm og runda militærtjenesten óg, men denne gangen er det annerledes, som om jeg river opp det siste jeg har av røtter i det huset hvor alt i meg har sitt utgangspunkt. TINGENE mine blir med. Klærne. Bøkene. Det lille døde kirsebærtreet. Livet mitt i sin fysiske form. Jeg har fått ny adresse, og jeg gleder meg i hjel til å leve på den sammen med bestevenninna, men hjertet mitt blir igjen på den forrige. For det SKAL være vemodig. Det er bare kjærligheta som tar en litt annen form, en midlertidig en, blir til tårer og hjertesukk. Mamma og pappa har gjort alt rett, derfor griner jeg mens jeg pakker. Og tenker at jeg kommer til å savne dem, og at hvis savnet blir for stort er det jo bare en time med tog.

Neste stopp: hovedstaden. Mitt nye h.j.e.m. Jeg gleder meg! See you there!

*mamma og pappa

I’m crying and packing and crying and packing. My livingroom is getting teared down and all my things are laid systematically down in boxes and bags. I haven’t really been so much home the last years, with all my travels and the military service, but my heart is breaking anyway, for every thing I’m removing from it’s place home at my parent’s. It’s getting empty all around me. The shelters are loosing their jewllery, the walls are getting naked and if I’m talking into the closet I’ll get echo in return. It’s suddenly so definitive, that I’m moving out from home. The bird is about to fly. The ship is gonna leave it’s safe harbour. My parents won’t be in the first floor anymore, they’ll be miles away, not only stairs, and I’m feeling like a tiny monkey leaving it’s familiy tree for the very first time. 

Grow up, you might think, and I’m fine with that, but it IS sad to pack and leave. The youngest kid in the hous is leaving to live on her own, I traveled the world and I did my time in the army, but this feels different, it’s like I’m tearing up the last roots that I’ve left in this house – were all of me have it’s foundation. My things are coming with me this time. My clothes. Books. The little dead cherry tree. My life is physical shapes. I’ve a new address, which I can’t wait to live at, but my heart will stay with this one. ‘Cause it is suppose to be sad. It’s just love taking another shape, temporary, it’s turning into tears and heart seighs. Mom and dad did everything right, that’s why I’m crying while I’m packing my stuff. And I’m thinkin I’ll miss them, and if it gets too bad – they are only one hour by train away. 

Next stop: Oslo. My new home.  

MY HOMETOWN


ph_priv, Tall Ship Races, Fredrikstad, Norway

Confession: jeg har vært hjemme siden torsdag, men livet hadde lagt frem noe annet enn et tastatur og en skjerm til meg. Det har vært glitrende sjø, nydelige solnedganger, romantiske sommernetter, prosecco og åretak, kiling i magen, en deilig bris både på kropp og i sinn og det har vært bading og solbrune fjes og jeg har kjent meg så lykkelig. Måtte sommeren i Norge aldri forandre seg, når den er på sitt beste er den uslåelig og helt fullstendig perfekt.

I går tok jeg med meg FF* på Tall Ship Races i fineste Fredrikstad. Jeg har en tendens til å rynke på nesa over den byen, men i går glattet alt seg ut – jeg var så stolt der jeg gikk, av byen min, landet vårt, solen strålte, mennesker overalt og selv om dialekta fremdeles gir meg hørselsskader har den sin sjarm óg. Og alle båtene! Så majestetiske! Og noen av de fristet med ledige plasser på seks måneder lange seilas over både Atlanteren, Karibien og Middelhavet og hjertet mitt slo og FF* slo meg nesten han óg, å fordufte på de syv hav i et halvt år er kanskje ikke det ultimate kjærestetrikset.

I dag er jeg HJEMME, hos støvet**. Puster. Pakker. Ser ned på nøkkelen som ligger foran meg. Roskilde, København, Berlin, Tall Ship Races og i morgen bor jeg i Oslo. Det gikk så fort, alt sammen.

Hvordan har dere det? Hva har dere gjort siden sist? 

*Fin Fyr
**mamma og pappa

___________
Confession: I’ve been home since Thursday, but life has other plans for me than a keyboard and a screen. It has been sparkling sea, wonderful sunsets, romantic summernighys, prosecco and strokes from a boat, butterflies in my stomach and it has been bathing and sunkissed faces and I’ve felt so happy. I wish the summer in Norway never changed, when it’s like this – it’s 100% perfect. 

Yesterday I took my BF to the Tall Ship Races in lovley Fredrikstad. I’ve a tendency to wrinkle my nose over that town, but yesterday my skin was straigthened out and I felt so proud of my hometown, my Norway, happy people everywhere and even though the dialect of the place still gives me hearing loss it still got it’s own charm. And all the ships! So majestic and some of them temptered with free spots on races over the Atlantic ocean, Midterrean and the Carribean and my heart went crazy and my bf as well, I don’t think sailing away with a ship for 6 months is the best way to treat a relationship haha. 

Today I’m back home at my parent’s. Breathing. Packing. Looking down at the key in front of me. Roskilde, Copenhagen, Berlin, Tall Ship Races and tomorrow I’m living in Oslo. It went so fast, all of it. 

How are you? What have you been up to?