MEET THE CAPTAIN

September 22nd, 2014

Hadde denne dagen vært en mann, hadde vi vært forlovet by now. Jeg har kost meg SÅ mye! Canon inviterte til førpremiere på Kaptein Sabeltann og skatten i Lamarama, og det er med hånden på hjertet en av de beste norske filmene jeg har sett noen gang. Alle som har en barndom med et snev av røtter i Kjuttaviga må se den her! Og alle andre óg! Jeg var kanskje ikke helt i målgruppen, der jeg satt blant foreldre og barn under meteren, men herregud, alder er bare et tall, vel. Historien, skuespillerne, Langemann (Odda) var sexy og Kaptein Sabeltann var så stilig, og jeg lo og koste meg fra ende til annen. Carina og jeg møtte opp tidlig nok til å få hilst på kapteinen óg, før filmen startet, og vi fikk med oss et bilde hver, og det skal virkelig ikke STÅ der på nattbordet, altså, jeg satt det der mest for å få lys nok til å få tatt et bilde av bildet…. (Særlig) Men det er et herlig minne, fra en helt fantastisk dag, takk Canon og tre av mine soulmates!

Etter filmen dro vi ut og spiste sushi, før vi ruslet hjem til leiligheta og ble sittende og ta igjen det tapte helt til sene kvelden. Firkløveret fra videregående har ikke vært samlet sånn på to år, det var så sjukt godt å se alle sammen SAMMEN igjen! Lykkelig søndag! Nå skal jeg sovne stille (og lykkelig) inn, i morgen er det jobb før jeg skal videre til et annet kløver. God natt!

(Filmen har premiere 26. september, hils kalenderne deres fra meg)

Pics from today, Canon invited me to a closed premiere on the Norwegian movie “Kaptein Sabeltann and the treasure in Lamarama”. Best. Norwegian. Movie. Ever. I loved it! The pirates were my heroes when I was a little girl, it’s so much fun to see how they’ve developed the concept since then and made this amazing movie out of it. Perfect sunday with three of my best girls in the whole wide world – couldn’t be happier. Good night!

DEATH

September 20th, 2014

The wall’s outfit: table - Skeidar, painting – Bohus, basket – handmade by Juan, the chamorro I met in Guam, bowl – Bohus

Se hva jeg har gjort! Jeg er så FORNØYD med kadaveret! Mamma ville ikke bære det ut av butikken engang, men hun måtte veive med sitt hvite flagg da hun fikk se hvordan det tok seg ut på veggen til slutt. Det ble FINT, vel!

Eks-stua mi hjemme i barndomsreiret, som vi pusset opp før jeg forlot åstedet til fordel for Oslo, begynner endelig å se ut som noe annet enn et flatt gulv med en sofa på. Synd jeg ikke får vært her oftere enn det jeg er. Katta bor jo her fremdeles, hun, men utover det har det mest blitt et sted hvor jeg får utløp for den underliggende husdrømmen min. Jeg kjøper møbler, tepper, bilder og alt mulig jeg har lyst på av interiør – men som ikke får plass i leiligheta i Oslo, og slik bygger jeg TO hjem samtidig for tiden. Et fremtidig drømmehjem som står på venterom her hjemme i Fredrikstad, og ett der jeg bor i nå i hovedstaden. Planen min er å samle alt fra mine to hjem til ETT hus, mitt eget hus – en veldig vakker dag, og da har jeg jo stort sett alt av møbler klart, sånn som jeg holder på og hamstrer – jeg mangler bare det der huset.

______________
Look what I’ve done! I’m so happy about the painting I found today, my mom wouldn’t even carry it out from the store haha, but she had to wave her white flag when she saw how it ended up on the wall. Looks great, right? It’s a shame I won’t be able to see it as much, I’ll leave it behind at my parent’s place until I get my own house one day. I don’t have room for all this stuff in my apartment in Oslo, but I keep shopping for my future home, my very own house which I know I will own in the future. One positive thing is that when I finally get able to buy a house – I already got all the furniture I need. Smile!

SWEET HOME

September 20th, 2014


Photo: Private

Hej! Jeg har dratt hjem til barndomshjemmet en tur, SÅ deilig å få servert frokost med hjemmelaget brød, nytraktet kaffe og støvet*s blide åsyn foran meg igjen. Jeg håper å få sett broren min óg, før jeg drar tilbake til hovedstaden, han hadde bursdag mens jeg var på øvelse Djerv, og jeg skylder han en bursdagsgave! (Mellom linjene: jeg savner å se han!)

Resten av helgen skal få passere i stillhet, jeg har ikke så mange planer og det er deilig! Jeg er straks på vei ut en tur sammen med mamma, og i kveld ruller jeg tilbake til leiligheta, og i morgen er det førpremiere på Kaptein Sabeltann-filmen på kino. Pikehjertet mitt spinner av glede, jeg ELSKET Sunniva da jeg var liten, og løp rundt i en rosarutete kjole som minnet om hennes, og med musefletter og lapp over øyet. Det blir gøy å se igjen barndomsheltene i en nyere versjon!

Må løpe, ha en FIN lørdag, superfjes! Fortell meg hva deres planer er, da.

*mamma og pappa

Hey! I’m home at my parent’s for today, it’s so wonderful to have my breakfast with my mom’s homemade bread, fresh coffee and my mom and dad by the table again. I’m hoping to see my brother as well before I’m going back to Oslo, I miss him! (And I owe him a b-day present…) The rest of the weekend I don’t have any plans – I’m on my way out with my mom now, and later back to the capital, and tomorrow I’m off to a premiere on a pirate movie I LOVED when I was a little girl – Kaptein Sabeltann. It’ll be so much for seeing the characters again!   

HAVING A BAD BRAINDAY?

September 19th, 2014

I dag synes jeg vi skal sette oss ned foran vårt eget speilbilde, se oss selv dypt inn i øynene og fokusere på alt det vi ikke ser. Fortell den som stirrer tilbake hva det er du setter pris på ved henne, eller han. Gi deg selv en påminnelse om alt du har oppnådd, hvor mange mennesker du betyr noe for, hva du står for, og hvem du er. Dra tusen positive tanker gjennom hodet ditt, slik vi drar en lue over håret når vi har en bad hairday – som speilet egentlig er til for å finne ut av. Men hva hjelper vel en lue, når det er innsiden som har en dårlig dag. En bad brainday kan fikses den óg, det krever bare litt mer enn et tøystykke.

Speil, speil på veggen der
- Jeg liker at du er selvstendig
- Jeg liker at du tørr å ta sjanser
- Jeg liker at du er ambisiøs og strekker deg etter stjernene
- Jeg liker at du klarer å ta deg selv i nakkeskinnet, og gjøre det som virker uoverkommelig overkommelig
- Jeg liker at du er så blid!
- Jeg liker at du er fornuftig, med økonomien din og med prioriteringene dine
- Jeg liker at du har evnen til å sette pris på de små tingene
- Jeg liker at du er bevisst på hvor mye en smarttelefon kan stjele av fine øyeblikk, og at du velger å se opp, slik at du ikke går glipp av de vakre høstfargene, solskinnet og de pene menneskene som passerer deg på gaten
- Jeg liker ærligheten din

Hva liker du?

Today I want us all to sit down in front of our mirrors, look ourselves deep into our eyes and focus on what we cannot see. Tell the girl/boy that’s starring back what you appreciate with her/him. Give yourself a reminder on what you’ve achieved, how many people that cares for you, what you stand for and who you are. Pull 1000 positive thoughts trough your mind, like we pull down a hat on a bad hairday. Bad braindays can be fixed as well, it just takes a bit more than a piece of fabric. 

Mirror, mirror on the wall. I like that you’re so independent. I like that you’re taking risks. I like that you’ve got ambitions and that you’re reaching for the stars. I like that you’re able to get yourself together and make the impossible possible. I like that you’re smiling so much. I like that you’re smart with your money, and your priorities. I like that you’ve got the ability to enjoy the little things. I like that you’re aware of how many good moments a smartphone can steal from you, and that you’re choosing to look up – so that you don’t miss out on the beautiful colours of Fall, the sunshine and the pretty people that are passing you on the street. What do you like?

DROWNING IN BOOKS

September 18th, 2014

Så ble jeg en slave av pensum jeg også. Det fine med å bo med ei som allerede har tatt en bachelor, er at hun kan gi meg medfølende blikk og berolige meg med at jeg definitivt ikke er alene om å ha det sånn jeg har det. Skippertak, bare én måned inn i studentlivet! Jeg leser og leser og leser, og jeg gjør ikke noe annet enn å lese. Jeg var jo så inne i det! Jeg hadde akkurat funnet ut av det, og kommet inn i en behagelig rytme i sjongleringen av jobb og studier, men så dro militæret meg rett ut av det igjen. Korthuset jeg hadde bygget på siden skolestart bare KOLLAPSET foran øynene mine, jeg hadde med meg bøkene mine og mente virkelig at jeg skulle lese om kveldene under hele øvelsen, men det gikk jo ikke med den “krigen” som var, og alt vi hadde å gjøre. Så nå henger jeg etter i alle fag. Men jeg ER flink pike, jeg er det, og jeg leser meg sakte men sikkert opp igjen. Å gi opp er iallfall ikke et alternativ, så det er bare å bite.

Hvordan går det med dere, medstudenter? 

(All denne lesingen er forresten supereffektiv på innredningen av rommet mitt, nå er den ene bildeveggen min ferdig og jeg har fått både teppe på gulvet og nattbord ved sengen! Jeg må snart lese meg til IKEA også, så jeg får på plass et skrivebord og en liten kommode. Lenge leve pensum!)

I’m spending my days reading. All I do is read. The military training last week made me miss out on several classes, so I’m a bit behind on the curriculum. But I’m doing my best to get back on track, to give up is not an alternative. 

SOUTH AFRICA

September 16th, 2014

Fra en september til en annen. Da jeg ved hjelp av bloggarkivet mitt dagdrømte meg tilbake til Sør-Afrika fant jeg ut at jeg har jo nesten ikke fortalt dere noe som helst fra ukene mine på Kwantu Game Reserve, som var mitt aller første stopp på verdensreisa jeg la ut på i september for to år siden. TO år siden. Herregud, som tiden flyr! Her kommer et lite bildedryss fra en av dagene der nede, og som dere sannsynligvis kan se var der en magisk start på et helt vidunderlig eventyr. Enjoy!

From one September to another. I found out when I browsed my archive that I haven’t really told you much about my stay at Kwantu Game Reserve in South Africa, which was my very first stop when I started my travel around the world. As you probably can see – it was a magical beginning to a magical journey. Enjoy!

Vi startet denne dagen med fence patrol for å sjekke at alle gjerdene rundt det ville afrika (hvilken ironisk setning….) fungerte, og at ingen hadde forsøkt å ta seg inn i løpet av natten. Gjerdene er der for å beskytte dyrene mot mennesker, blant annet mot krypskyttere som naboreservatet hadde hatt besøk av dagen før. Det kan dere lese om HER.

Etter lunsj kunne vi bli med til en lokal barneskole for å dele ut mat. Uten Kwantu hadde de ikke fått noe i magene sine den dagen, og jeg er så glad for at de bruker pengene de får gjennom frivillighetsprogram, som jeg selv var en del av, på noe som forandrer noens liv.

We started that day with fence patrol, to make sure that the fences were alright and that no one had tried to get in during the night. The fences that frames the African wilderness are protecting the wild animals from humanbeings and from illegal hunting. After lunch we went to a local school to give food to the children. Without Kwantu they wouldn’t get any food that day, and I’m so glad that the Game Reserve are using their money from the voulenteers on something that changes a person’s life. 

Fantastiske Dee-Dee, hun minnet meg SÅNN om min egen mormor! Et så herlig kvinnemenneske fra San Diego.

Dee-dee, she remined me so of my own grandmother! An amazing lady from San Diego.

Etter skolebesøket dro vi ut på patrulje i det ville Afrika igjen. Det her er Morty, han stod ALLTID i den samme svingen og ropte i protest hvis noen kom for nær, haha!

After the school visit we did another patrol by car around in the wilderness. This is Morty, he was always standing in the same place, yelling at us if we got too close, haha.

Jeg har SÅ mange flere bilder å vise dere, så jeg håper dere er klare for å gjenoppleve Afrika med meg!

I’ve got so many pics to show you, so I hope you’re ready to re-experience Africa with me!

 Photo private, Kwantu Game Reserve, South Africa 2012

WIN: TICKETS TO AMSTERDAM

September 15th, 2014

MANDAG, ukens spebarn! Ingenting er vel bedre enn å starte uken med en deilig reisekonkurranse!

Neste måned reiser jeg til Amsterdam, og jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre mens jeg er der, og de tipsene tenkte jeg dere skulle komme med! Latskapen lenge leve!

Dere har kanskje besøkt byen selv, kjenner noen som har vært der, hvis ikke kan dere alltids google it. For én av dere vil det være verdt det, for i samarbeid med bloggkjæresten min KLM får jeg nemlig dele ut TO flybilletter til Amsterdam til en av dere som legger igjen noen gode tips til meg!

Konkurransereglene er altså:
1. Skriv ditt beste Amsterdam-tips i kommentarfeltet under
2. Del innlegget på Facebook
3. Kryss fingrene!

Premien:
En heldig vinner får TO flybilletter til Amsterdam, til deg selv og en venn, premien er sponset av KLM.

Lykke til!

I’m going to Amsterdam next month, and I need your “what to do”-tips! Write ‘em down in a comment, share this post on Facebook, and cross your fingers. One of you will win TWO tickets to Amsterdam – sponcored by my blog’s boyfriend KLM. Good luck!


Photo_ Private, Rome 2013

BECAUSE I’M HAPPY

September 14th, 2014

Hey supers! Har helgen vært fin? Min har bare rent ut mellom fingerne mine som vann, eller snørr, for det har med hånden på hjertet vært mer av dét enn noe annet. Passet meg forferdelig dårlig å bli sjuk når dette var den helgen jeg fikk besøk fra Bergen, og det skal sies at jeg har gjort en heroisk innsats med meg selv for å ikke kjede besøket mitt halvt i hjel. Jeg har følt meg som et påkjørt ekorn, og initiativet har vært deretter. Vi fikk oss iallfall en luftetur ned på Løkka for en kaffe i går, og to deilige middager hjemme i leiligheta. Nå sitter jeg og skjærer tenner i frustrasjon over at jeg heller ikke får blitt med samboeren og jentene på konsert med Pharrel Williams, men den moste gnageren i meg orker ikke tanken på å gå ut at all så da får jeg vel bare bli sittende her og vente på bedre tider. Vekk i morgen!

Slenger med ett bilde fra Sør-Afrika, da jeg jobbet som frivillig på Kwantu Game Reserve på starten av verdensreisa. I morgen har jeg en FANTASTISK konkurranse til dere, i samarbeid med bloggkjæresten! Da kan dere jo gjette hva premien er?

Hey supers! How was your weekend? I’m still feeling sick, so mine wasn’t as good as I hoped. My best girl came all the way from Bergen to visit me, so at least I didn’t have to suffer alone. Tomorrow I’ve got an amazing contest for you, can’t wait to tell you more about it!

Photo_priv, Kwantu, South Africa 2012

WHEN YOU’RE MISSING HOME

September 12th, 2014

Mitt gode skinn, uniformen, henger til tørk igjen, og jeg er hjemme igjen, og har blitt syk – igjen. Skyt meg! To år på rad har jeg rundet av de militære storøvelsene med en feiende flott forkjølelse, som kronen på verket, med feber og med snørrpapir langt opp i hjernebarken. Jeg kan dø lykkelig nå.

Øvelsen har vært så bra, dere. Jeg er så FORNØYD når jeg får være i grønt. Og høydepunktene står og tripper fremst i tankerekken min og sperrer veien for alt annet, som da jeg fikk være med politiets utrykningsenhet og innsatsstyrke Derby på samtrening for å ta bilder og gjøre intervjuer, og dagen med forsvarssjefen og sjefen for hele Heimevernet, og da jeg plutselig rykket opp fra sersjant til fenrik etter en lang lang dag med stress, og hele distriktstaben må få et punkt for seg selv, den staben jeg er en del av og de menneskene jeg har vært på øvelse med. De er så sjukt joviale, og så blide og hyggelige, og prater i vei, og som den østfoldingen jeg er føler jeg meg som en bortkommen kattunge, adoptert inn i verdens luneste, militære hjem i Telemark-og Buskerud heimevernsdistrikt. Det varmer så godt når de på slutten av en øvelse stikker hodet inn på kontoret og takker for den jobben en har gjort, og forteller at det vi driver med som presseoffiserer er viktig. Da gløder den brennende pennen min litt ekstra, og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg får sette mine skriftlige flammer på et papir i kamuflasjefarger. Smil!

Nå må jeg tvinge feberen ned med et par tabletter, og gjøre en siste innsats for å få det ryddig til besøket mitt kommer. Ha en deilig fredagskveld, og en riktig god helg! Og tusen takk for alle gratulasjoner – stjernen på brystet mitt skinner om kapp med de som er på himmelen!

I’m home again. And I’m sick again…. It happens every time I come home from a big military training, the fever is settling down in my body and my nose is filled with paper. Anyways, this week has been amazing and I’m so happy when I’m green. Now it’s back to normal, with studies and work, but first I’ve to deal with a cold and to tidy up my nest for my visitor. She’s coming within an hour, so I gotta go! Have a great weekend, superstars!

PROMOTION

September 11th, 2014

I går var helt ape. HELT ape!

Tar det fra begynnelsen av.
Tirsdag kveld på kontoret til sjefen. Hørte gjennom briefen han skulle holde for forsvarssjefen dagen etter.
Gikk for å legge meg.
Forstod plutselig at jeg også skulle møte forsvarssjefen dagen etter.
FORSVARSSJEFEN.
Ad-mi-ral Haakon Bruun-Hanssen.
Oi.
Klokken var 2300, bereten var firkanta, og jeg skulle møte forsvarssjefen dagen etter.
Vurderte å kjøre full GRU* med stridshjelm for å slippe å vise beret som var firkanta til forvarssjefen.
Måtte vel ha beret.
Vurderte å dusje med bereten.
Vurderte å sette en lusespenne på bereten.
Vurderte å sove med bereten.
Endte opp med å SY bereten.


Drittfornøyd.

Onsdag morgen klokken 0600.
Sminket meg, limte håret til hodet med hårspray, pusset skoene med en tom boks skokrem.
Skinte litt.
Bra nok. Ha’kke tid.
Spiste frokost.
Nerver i spenn.
Dro til Brevik havn.
Nerver i spenn.
Hilste på forsvarssjefen og Generalinspektøren for Heimevernet (øverste sjef for Heimevernet) med en beret som ikke var firkanta.
Tok i mot lokal presse.
Nerver i spenn.
Diltet etter admiralen og generalmajoren med pennen på papir og åpne ører.
Hjertebank bak ribbeina, og et indre nervøst sammenbrudd bak de store blå, under en beret som ikke lenger var firkanta.
(Heldigvis!)
Skjerpet til sinns.

Nå skjer det. En hel stjernehimmel på distinksjonene foran meg, og der stod jeg med tre vinkler og en beret som var sydd.

Intervjuet forsvarssjefen.
Intervjuet Generalinspektøren for Heimevernet.
Pustet lettet ut.
Gikk bra!
Prestasjonsangsten slo inn, har en sak å levere.
Satt meg ned for å skrive sak om forsvarssjefen og GIHV** rett på bakken.
Satt meg ned for å skrive sak i bilen, mens vi kjørte mot Heistadmoen igjen.
Ble kvalm.
Heistadmoen.
Satt meg ned for å skrive på kontoret.
Ikke spist siden frokost klokken 0630.
Stress, stress, stress, deadline helst i stad.

PUNKTUM!

Sendte av gårde sak for sitatsjekk.
Stresset la seg, og ryddet plass til andre følelser.
Sulten, jeg.
Dro til butikken for å kjøpe pizza vi kunne steke på brakka.
Dro tilbake til leiren for å ha kveldsbrief.
Kveldsbrief utsatt.
Gikk til brakka for å steke pizza.
Sulten, sulten, sulten!
Telefonen ringte, måtte komme til kveldsbrief.
Tenkte at men, åh, jeg har jo ikke spist siden 0630…..
Kastet lengselsfulle blikk på en pizza jeg ikke fikk spise allikevel.
Stress.
Løp til kveldsbrief.
Rakk akkurat slutten, og så var det utdeling av heder og ære.
Klappet for de som ble ropt opp og kalt frem til sjefen for å få et merke av gull til uniformen. Vært i Heimevernet i 25 år. Gratulerer!
”Marie Brudevold”
Klap…..
Hæ?
Har ikke engang LEVD i 25 år, jeg.
”Gratulerer!”
“Å!”

FENRIK Marie Brudevold.

Jeg er ikke befal lenger, jeg er OFFISER. I dag har jeg stjerner i øynene, og én på brystet.

*Grunnutrustning
**Generalinspektøren for Heimevernet

_______________
Yesterday was crazy. The Chief of Defence was visiting our military training, together with the Chief of the Norwegian Home Guard. I was the one to interview them, and felt so stressed out about all the stars and stripes haha. But I did fine I think, and they had so many good answers to my Qs. After a long stressful day out in the “media field” I finally got my article ready, and went out to buy some food. I hadn’t been eating since breakfast 12 hours ago, I was starving, but when the pizza finally was ready – I got a call about a brief I had to go to. I literally ran to the meeting, and when I got there the brief was almost over. It was time for the boss to speak, and then I realized why they made me come over. My name was called, I had to come up and the next thing I know – I got a promotion. You’re now reading the words of Second Lieutenant Marie Brudevold. WOHO!