SUPERMARIE
Trening

Til deg som trener på gruppetimer

Published on: February 11, 2016 at: 16:31
8 comments

Åh, dere. Vi må snakke sammen igjen. Jeg har allerede fortalt dere som pendlerne, og hvordan de oppfører seg som galematias når de skal av og på toget. Her om dagen gikk det opp for meg at det er en gruppe til i samfunnet vårt som gjør meg akkurat like matt: “unnskyld at jeg lever”-jentene på treningssenteret.

Når jeg trener, trener jeg som regel på gruppetimer fordi jeg ikke er i stand til å trene på egenhånd, og fordi å hyre en personlig trener er det samme som å holde en pistol mot seg selv og rope “dette er et ran”. De timene jeg melder meg på er superbra, og jeg er fornøyd med både treningen jeg får og instruktørene som pusher oss gjennom det, og når vi er i gang er gruppa jeg trener med faktisk ganske ålreit den òg, men en ting må de bare slutte med – alle sammen. Og det er å stelle seg bakerst.

ALLE skal bakerst. Det sier seg selv at det ikke går. Når klokka nærmer seg timestart står alle treneklare og omringer instruktøren med en mil gulv i mellom, de står i halvsirkel med så stor avstand til hun eller han som skal lede oss gjennom timen at en skulle tro vedkommende luktet som døden sjæl. Det er en “ÅH IKKE SE PÅ MEG” og “mitt største ønske her i verden er å forsvinne” og “unnskyld at jeg lever”-holdning som gjør det fysisk vanskelig og awkward for absolutt alle som er i rommet. Førstemann til å stelle seg bakerst- ALLE vant. Hva er greia? Hvorfor kan ingen i hele verden stelle seg opp på en ledig gulvplass der foran – i stedet for å måtte gni seg opp til de som allerede har plassert seg ut i salen, lenge før disse unnskyld-jentene toget inn? En time her om dagen, for eksempel, hadde jeg tatt plass cirka i midten, litt bak og litt ut til venstre i rommet. Jeg hadde lagt ut stepkasse, stang og manualer og matte, virkelig slått meg til ro, og satt der og ventet på at salen skulle fylle seg opp, og at timen skulle begynne. Og så? Og så kommer et kvinnemenneske og drar frem utstyret hun trenger til timen og legger stepkasse, matte og manualer nesten OPPÅ mitt som allerede ligger der klart. Oppå mitt og oppå meg. Lykke til, tenkte jeg, når vi skal ligge og ta benkpress og jeg skraper inn “Marie was here” på ribbeina dine med stanga mi fordi du la deg så himla nærme, du kunne like godt ha spurt om det var greit at vi delte både stang og stepkasse, og kropp for den saks skyld, for så nær skulle du på død og liv plassere deg, og hadde du gått èn meter frem hadde du hatt en diameter rundt deg på førti mil med fritt gulv og god plass til armsleng, nok til en hel landsby, men NEI! For da havner du – GUD FORBY – foran. Breaking news: du står fortsatt FORAN, selv om du kliner deg opp til hun som står bak deg – i dette tilfellet; meg. Den eneste forskjellen er at nå må vi kjempe om armslengen i hver eneste øvelse vi skal gjennom, jeg måtte seriøst koordinere bevegelsene mine i benkpress for å time det sånn at vi ikke kræsjet på vei ned, og hadde du tatt det lille skrittet frem hadde vi begge vært fornøyde, og nei, ikke faen om JEG flytter meg, for jeg tok meg til rette lenge før deg, nesten før du i det hele tatt var påtenkt, det er DU som kommer etterpå som må se deg rundt og finne deg en ledig (les: LEDIG) plass som gir rom nok til oss begge, og plass er det nok av for instruktøren har et hav av gulv foran seg som ingen i hele verden tørr å stå på, for alle skal stå bakerst.

Processed with VSCOcam with p5 preset

Hva er det?! Og hver eneste time starter instruktørene med å si “trekk fremover”, “jeg biter ikke…”, “det er mer plass her fremme, kom nærmere så alle får plass”, åh de må være så lei av å gjenta seg selv i det uendelige, men ALDRI lærer dere, dere som skal lime dere til de som allerede står klare rundt i salen. A.L.D.R.I.

Altså. Jeg har ingen problemer med å stelle meg foran, jeg, jeg gjør det rett som det er, noen ganger fordi det bare er der det er ledig plass (les: LEDIG!), og andre ganger på trass, for å prove a point i en stille demonstrasjon mot denne utbredte “unnskyld at jeg lever”-holdningen som fører oss alle KLIN inntil hverandre i en mølje der bak i salen, men de gangene jeg kommer som en av de første inn til en time? De gangene jeg velger å ta en plass litt bakover i rommet? Da forventer jeg at folk som kommer etter klarer å tenke seg til at samtlige i rommet trenger armsleng til å hoppe og sprette og svette og dø, og at de forstår at de må plassere seg på LEDIG GULV og ikke fysisk inne i et annet menneske som allerede står der, og har stått der lenge. Jeg skal vurdere å kjøpe piggtråd og legge det rundt meg i en sirkel neste gang, og fysisk tegne og forklare at HER STÅR JEG. JEG TRENGER PLASS – og det gjør du og, så FLYTT. DEG.
Det er ledig gulv foran – alltid – stell deg der! Stell deg for guds skyld der!

Og neida, ingen vil stå foran, for det er flaut og alt det her. News flash: ingen ser på deg når du trener. Ikke en kjeft. For vi er så opptatt med oss selv, med å få til øvelsene, med å overleve, med å puste og unngå å dø. Står du OPPÅ meg, derimot? Da er du alt jeg ser for du sperrer både for utsikten til instruktøren og du tvinger meg til å forsøke å drepe deg med blikket.

GI. MEG. LITT. ARMSLENG.

Seriøst. Skjerp dere.

Opplever du det samme?

Tags: satselexia
Share
8 comments
Q&A

Video: Q&A

Published on: February 10, 2016 at: 09:03
18 comments

Her kommer del 1 av spørsmålsrunden jeg hadde i januar, og video 1 av 7 på Day Zero-prosjektet mitt. Jeg har allerede lært mye om hva jeg må gjøre bedre til neste video, og denne her ble det to versjon av – en lang på 18 minutter, og en på 14:59, fordi jeg googlet mens jeg lastet opp den første og fant ut at filmene ikke kunne være lenger enn et kvarter, men det kunne de jo, så nå ligger det to versjoner ute, en med et par svar mindre og noen skarpere klipp, og en lang, og selv om det var bortkasta å lage en kortversjon når den lange ble godtatt allikevel, så lærte jeg i hvert fall noen flere klippetriks, aldri så dumt at det ikke er godt for noe, herlighet prestasjonsangsten får meg til å skrive i det uendelige beklager.

Del 2 kommer når humøret er der og jeg har leiligheta for meg selv neste gang, det var faktisk ganske gøy å filme, det verste er når man ser seg selv på video og hører sin egen stemme etterpå, ææhh. Vanesak, sikkert.

Bottom line: KOS DERE! Og kom gjerne med tilbakemeldinger på hva dere syns, det her er nytt for meg, å være “seriøs” videoblogger, haahe. Og spør hvis dere har flere spørsmål, så svarer jeg i neste film! Og og og abonnere gjerne på kanalen, denne videoen ble lagt ut allerede i går, så de som følger meg på YouTube får se videoene lenge før de havner her. Du finner kanalen min ved å klikke deg inn hit.

Nå er det skole – hej så lenge! 

Share
18 comments
Tips

Mediagic #39

Published on: February 9, 2016 at: 19:17
4 comments

Tirsdag! Jeg har faktisk filmet video til dere i dag (skyt meg før jeg trykker publish), del 1 av spørsmålsrunden vi hadde i forrige århundre, og den kommer vel ut i løpet av uka, nå har jeg lagt ned så mye tid i den at å la vær å legge den ut er uakseptabelt. Men det blir i morgen eller torsdag, i dag er det tirsdag og her er ukens liste over fint fra Internettet:

Denne listen over nitten nydelige plasser å dra til i verden, jeg har vært på nøyaktig èn av dem

Denne artikkelen, om en kafè i Bergen som gir deg rabatt hvis du er blid og hyggelig – jeg elsker konseptet! Mer av det!

Denne Facebook-meldingen til NSB, åh historier som dette gir meg troa på menneskeheta igjen

Denne videoen som viser hvordan barn får fordommene inn med morsmelka, det gjør så innmari vondt å se. Dette er tanker de ikke blir født med, det betyr at vi gjør noe fryktelig, fryktelig galt underveis

Disse tipsene til kjøttfrie middager (som er en del av Day Zero-prosjektet mitt)

– Denne oversettelsen:

Skjermbilde 2015-04-23 kl. 21.05.58

Tags: mediagic
Share
4 comments
Norway

Nordlysaften i Adventdalen

Published on: February 9, 2016 at: 09:00
1 comment

Turoperatør: Spitsbergen Travel (sponset program)

NORDLYSAFTEN
Varighet: 3 timer
Pris: 995,- per person

Etter at Smaken av Svalbard-turen var over gikk jeg for å bli plukket opp av bussen som skulle ta oss med ut på nordlysaften ved Camp Barentz. Det var veldig spennende å se om jeg faktisk ble hentet, for telefonen min døde momentant i kulda, midt i en sms-samtale med hun som arrangerte hele opplegget mitt, hvor jeg lurte på om de kanskje hadde dratt fra meg for klokken var litt over avtalen, og så døde telefonen av kulde midt i meldingsballetten og det siste hun skrev var at hun kunne komme og plukke meg opp, men så kom plutsleig bussen, og telefonen min var død så jeg fikk jo ikke sagt i fra at det ordnet seg, haha, jeg stresset skikkelig på grunn av det der, men heldigvis hadde hun regnet med at jeg ble hentet allikevel, så hun hadde ikke dratt ut for å bare finne en tom parkeringsplass. Men hvilken service, da! De tok så godt vare på meg der oppe at jeg nesten er usikker på om det er folka eller stedet jeg ble forelsket i.

Bussen tok oss med et stykke ut av Longyearbyen, vekk fra lysene og inn i polarnatten i Adventdalen. Vi stoppet like ved Camp Barentz og gikk de siste meterne inn, bare for å finne en utrolig hyggelig trehytte med peis og skinnfeller å sitte på, og hva enn vi ville ha av drikke og en stor gryte med verdens deiligste reinsdyrsodd. Det var så koselig!

saffsaff2 saff1saff3 saff4 saff5

Etter et godt måltid og hyggelige samtaler med de jeg havnet ved siden av (det er så spennende å reise alene, man møter så mange forskjellige mennesker!), tok verten (hvis jeg kan kalle han det) ordet og fortalte oss om nordlyset. Fakta, hva det er, hvorfor det skjer, og han snakket om klima og miljø og han hadde så mye kunnskap at jeg nesten veltet av skinnfella jeg satt der på. Så spennende å høre på! Like etterpå gikk jeg ut for å tisse, og kikket opp og der var et svakt, svakt, svakt blaff av nordlys over campen. Mitt første nordlys noensinne. Ikke nok til at jeg følte jeg kunne tikke det av på buckelista, men nok til at de andre også strømmet ut og kikket opp, noen tok til og med bilder, jeg lurer på om de i det hele tatt fikk fanget noe som helst, for skydekket ødela Auroras dans, men det var et snev av magi allikevel, der ute i polarnatten. At vi ikke fikk sett et skikkelig nordlys den kvelden gjorde ingenting, stemningen og alt annet var så fint allikevel! Og dypere og dypere ble kjærligheten min til denne vesle diamanten, 78 grader nord. Om jeg bare hadde visst hva jeg hadde foran meg….

Etter nordlysaften var det tilbake til hotellet – og jeg fikk endelig sjekket inn på rommet mitt på Spitsbergen Hotel (sponset opphold). Der fant jeg dette:

saff6

Jeg ble glad! Jeg har i alle år sett på de o’ store toppbloggernes innlegg fra hoteller rundt i Norge, hvor de har fått personlige meldinger og verdens fineste velkomst, og nå hadde plutselig jeg fått det óg. Jeg hvinte av fryd, og arket har jeg enda, det skal bli med meg i grava. Alt som skjedde på Svalbard skal bli med meg til den dagen jeg dør. For. Et. Sted.

Nordlyssesongen nærmer seg over, men så lenge det er mørkt er det mulig å se det. HER finner dere mer info om det magiske lyset der oppe! Dag to på Svalbard skal jeg fortelle dere om snart, enn så lenge kan dere følge meg på FACEBOOK, der publiserer jeg alle innleggene mine så dere får oppdateringene rett i feeden.

Tags: Svalbard
Share
1 comment
Norway

A taste of Svalbard

Published on: February 8, 2016 at: 08:51
4 comments

ENDELIG skal jeg dele mer fra den fantastiske reisen til Svalbard med dere, som jeg hadde i desember. Snøskredet skjedde jo bare en uke etter at jeg forlot stedet, og da følte jeg det ble feil å legge ut om alt som var fint og magisk, og så reiste jeg plutselig til Afrika og tiden gikk men NÅ! Nå kommer det. Og jeg følger Spitsbergen Travel på Facebook og ser at lyset er på vei tilbake, og det klør i hver millimeter av kroppen min etter å reise opp igjen og oppleve enda mer, i dagslys. Reiser du én gang til Longyearbyen er du hodestups for resten av livet, det kjennes i hvert fall sånn ut. Men here we go – første del av reisen til Svalbard:

First of all: flybillettene til Svalbard er så mye billigere enn man tenker at de er. Jeg betalte 1200 kr tur/retur, og flyvingen var direkte fra Oslo til Longyearbyen. Jeg vet at Spitsbergen Travel også tilbyr hele “pakker”, hvor flybilletter og opplevelser og alt er inkludert, og de pakkene er heller ikke så gale i pris! Sjekk ut nettsidene deres for mer info. Og så; min første kveld på Svalbard:

Turoperatør: Spitsbergen Travel (sponset program)

SMAKEN AV SVALBARD
Varighet: 4 timer
Pris: 890,- per person

Det første som stod på programmet da jeg kom til Svalbard den andre helgen i desember var “Smaken av Svalbard”, en åtte kilometer lang kulinarisk reise langs veiene i Longyearbyen, med fem stopp og fantastiske smaksopplevelser. Første stopp var Svalbard Bryggeri, som lot oss ta noen slurker av det deiligste ølet jeg noen gang har smakt. Her lærte jeg at innbyggerne på Svalbard har rasjoneringskort på alkohol, de kan drikke så mye de vil av vin – men av øl får de bare kjøpe 12 kasser i løpet av et år, og brennevin er begrenset til 24 flasker. En av de som var med på turen bodde der oppe, så han kunne vise oss kortet sitt, og herlighet, så fascinerende! Bryggeriet måtte også endre hele loven for å få til å brygge sitt eget øl der oppe, og når de klarte det, å endre loven altså, ble de verdens nordligste bryggeri! Åh, den ølsmaken?!

svalbrysvalbryg3 svalbryg1 svalbryg2svalbryg4

Fra bryggeriet ruslet vi videre opp en bakke med en helt fantastisk utsikt utover byen. Men ikke alt er fantastisk, vi ble også fortalt om den grufulle ulykken hvor Nina ble angrepet av en isbjørn på platået til høyre for oss, en historie som gjorde sterkt inntrykk der vi gikk og kikket opp, og Nina har fått en varde oppkalt etter seg der oppe, et minnesmerke som minner alle som ferdes på Platåfjellet om hvor skjørt livet er og hvor viktig det er å være forberedt. Herregud, Jeg kan ikke engang forestille meg det som utspilte seg der oppe den dagen i 95, naturen er vakker, men åh så brutal…

svalbardd

Vi passerte også en hvit rype som satt og kikket på oss like ved, helt stille, og tiden stoppet òg. Vi kom etterhvert frem til Huset, hvor vi ble introdusert for den største vinkjelleren i nordlige Europa, med 56 000 forskjellige vinslag! Den dyreste var låst inn og kostet 27 000 kroner, haha, hvem faen bruker 27 000 kroner på en VIN? Verden er gal! Vi smakte på èn av de 56 000 slagene, og fikk servert ishavsrøye – som smakte himmelsk. To av de som var med på turen (vi var seks til sammen, ett par fra Oslo, to fra Spitsbergen Travel og meg selv, superhyggelig gjeng!) bodde der oppe, så de kunne fortelle oss enda mer utover det guiden allerede hadde sagt. Blant annet om fredagstaco til 600-700 kroner, fordi det er så HIMLA dyrt å få importert avakado og råvarer helt opp dit, og noe av maten har de klart å dyrke selv der oppe, ved å bygge et egnet sted, et slags drivhus, til det, annen mat må de få tilsendt fra fastlandet, og hvis jeg ikke husker helt feil gjaldt det til og med fisken. Enda så mye fisk de har langs sin egen kyst!

husett husett1 husett2 husett3

Neste stopp var i Nybyen, hvor Coal Miner’s Cabins ligger, en bar & grill som serverte den sjukeste burgeren jeg noen gang har smakt. Dere forstår ikke, den var i en hel klasse for seg selv, jeg sikler bare av tanken! Og jada, dette ble sponset og alt det her, men smaksløkene mine skjønner ikke sånt. De er ærlige og de elsket smaken. Virkelig. Burger etter dette blir aldri det samme igjen! Stedet var forøvrig utrolig hyggelig, og kanskje det som appellerer mest til ungdommen av alle plassene vi var innom – med atmosfæren og brakkene med soveplasser som ligger rundt, det var egentlig her jeg skulle bo, men jeg ble flyttet til et annet hotell, så jeg fikk aldri sett rommene, men det paret jeg gikk smaksrunden sammen med bodde der og de var fornøyd! Man er jo aldri på rommet sitt på Svalbard, man er ute og danser i polarnatta eller henger bak en hund på vei ut i dalen, eller raser over snøen på scooter eller går over isbreen med rifle på ryggen. Herregud. Svalbard. Hjertet mitt svir fremdeles.

coal coal1 coal3 coal4

Uansett – Coal Miner’s har en enkel og deilig atmosfære, og jeg ble fortalt at klasseskiller alltid har vært sentralt på Svalbard. Coal Miner’s var stedet hvor gruvearbeiderne spiste, og som jeg fortalte om under reisen min – man tar alltid av seg på beina, overalt i Svalbard. Sokkelsten overalt! Det stammer også fra gruvearbeidernes tid, de tok av seg for ikke å skitne til inne, og jeg digger at de har beholdt det ritualet, det er jo så koselig å gå rundt i ullsokker inne! Man blir liksom avvæpnet og mer løs i strikken med en gang, det kjennes så innmari hjemme ut.

Neste stopp var hotellet jeg bodde på (sponset opphold) – Spitsbergen Hotel, også kalt Funken. Dette var stedet klassen på den andre siden av skillet holdt til, funksjonærene; makteliten. Her fikk vi smake på champagne (selvfølgelig), og reinsdyr fra Svalbard, og det smakte òg helt fantastisk! Og se på atmosfæren, så innmari god:

funk funk1 funk2

Fra Spitsbergen Hotel gikk turen ned til sentrum og inn på Karlsberger Pub. Der var veggen full av fotografier av dagens gruvearbeidere.

kars kars1 kars2

Her fikk vi servert akevitt, og en akevitt på Svalbard er MYE større enn den jeg er vant med, haha, det var nesten litt godt at jeg ikke rakk å svelge unna hele før jeg måtte løpe tilbake til utgangspunktet – Radisson Hotel, for å bli plukket opp og tatt med til neste punkt på programmet: Nordlyssaften. Wait for it!

Tags: Svalbard
Share
4 comments
Tips

Hvordan naile en A i EXPHIL

Published on: February 7, 2016 at: 20:07
1 comment

Jeg satt ikke bare kaffen, men hele kaffeplantasjen i halsen da jeg sjekket Studentweb etter at jeg kom hjem fra Afrika, og fant den første bokstaven i alfabetet – en gang til. Denne gangen i det faget jeg gråt nest mest over i løpet av høstsemesteret – exphil (exfac var min største sorg, for de som måtte lure). Jeg fikk en A i EXPHIL! Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan det er mulig, og hva jeg gjorde så forbanna riktig i det essayet, men jeg kan i hvert fall fortelle dere om hvordan jeg forberedte meg på flervalgsprøven – og litt om hvordan jeg skrev oppgaven, så kanskje det kan være til hjelp for noen andre som sitter og griner over filosofi dette semesteret.

Så – first thing first:

Velg seminarvarianten
Strykprosenten her var 5% i mitt semester. Strykprosenten på selvstudiet – det andre alternativet? 70%. Tallenes klare tale, som jeg definitivt stiller meg bak: velg seminarvarianten! Den innebærer obligatorisk oppmøte på seminarene (2 timer, én dag i uka), hvor du kan ha maks 3 fravær i løpet av hver del (det er to deler), men det er det verdt. Jeg gikk vel glipp av en eller to selv, ellers var jeg på alle – og det anbefaler jeg deg å være, for du lærer stoffet så mye bedre og slipper å stresse like mye med pensum på egen hånd. Delta på forelesningene og på seminarene så er mye av grunnlaget lagt!

2015-11-13 14.18.19

Benytt deg av flexphil
Flexphil er et gratis kurs som ligger på emnesidene til exphil. Her finner du videoer på cirka 10 minutter hver, hvor fagfolk sitter og har en hyggelig samtale om de ulike filosofene og det de står for, de forklarer det veldig enkelt og greit og forståelig, og etter hver video får du en kort quiz på cirka 7 spørsmål som sjekker at du har forstått innholdet du nettopp har sittet og hørt på. På slutten av hvert tema (hver filosof/etiske retning har cirka 10 videoer) får du også en stor “sluttest” som tester deg i alle de 10 videoene du har vært gjennom i løpet av temaet, den består av 20 spørsmål til sammen. Spørsmålene er relativt logiske, og du får umiddelbart vite hvordan du ligger an. Spørsmålene hjelper deg også litt inn i tankesettet på hvordan flervalgsprøven kommer til å bli.

Jeg oppdaget flexphil ganske langt ut i semesteret selv, egentlig litt for sent, så jeg anbefaler deg å leke rundt i flexphil allerede fra begynnelsen av, og repetere heller mot slutten igjen, når det nærmer seg eksamen.

2015-11-13 14.32.36

Konsentrer deg om å få oversikt
Tilgi meg, sensor, men jeg leste bare Menon av originaltekstene vi skulle gjennom. Menon, og de to tekstene jeg hadde fått i oppgave å skrive essay om. For å bestå flervalgsprøven er det viktigste å skaffe seg oversikt over alle filosofene, og hva de stå for. Det sa seminarlederen vår óg. Konsentrer deg derfor mest om det, fremfor å bruke tid på å pløye deg gjennom hele boka med originaltekster fra perm til perm. Jeg benyttet meg mye av kompendiet fra Aspiri, og skrev notater for hånd – stikkordsmessig – som jeg satt sammen til et hus (klikk for å lese mer om studieteknikken).

Skriv essay
Du kan velge å skrive essay i del 1 – om filosofene, eller i del 2 – etikk. Jeg valgte del 2 fordi jeg var i Tyskland da de delte ut oppgavene i del 1, heh, men jeg er glad jeg skrev i del 2, for meg var det den delen av pensum som engasjerte og interesserte meg mest. Selve skrivingen foregikk sånn her: jeg satt opp et utkast, og hadde veiledningstime med foreleser, hvor han ga meg input og noen tanker å jobbe videre. Deretter kunne jeg ha en veiledningstime nummer to, men jeg valgte heller å sende over dokumentet til foreleser sånn at han brukte timen “vår” på å heller lese utkastet mitt, og komme med tilbakemeldinger på om jeg var på rett vei eller ikke. Og sånn var egentlig dét.

Tips: les oppgaven du får nøye, og sørg for at du besvarer den, skriv på en oversiktlig måte som “geleider” sensor gjennom resonnementet ditt, del opp essayet med mellomtitler, og ha en ryddig avslutning som oppsummerer de viktigste poengene dine. Jeg ba om begrunnelse på karakteren min fordi jeg alltid vil vite hva jeg gjør rett/galt etter en eksamen, og i begrunnelsen var det særlig strukturen sensor var fornøyd med, så tenk struktur og vær ryddig i teksten! Eks:

Oppgaven min var å skrive hvilken rolle fornuft og følelser hadde i tekstene til Smart og Friedman, og måten jeg strukturerte det på var å først ta for meg Smart sin artikkel, gravde frem hvor fornuften og hvor følelsene var i hans hodet, og deretter introduserte Friedman som en kritikk til Smart, og redegjorde for fornuft og følelser i hennes artikkel. Som en avslutning sammenlignet jeg disse to opp mot hverandre, og la igjen frem hvilken rolle fornuft og følelser hadde hos hver av dem, og hadde dét som en oppsummering. Og så bare: Hey A! (Må synges som Black Eyed Peas – Hey ya!)

Har du vært gjennom exphil? Eller skal du? Har du noen flere råd til gråtende studenter?

Share
1 comment
Tips

Gode filmer på en søndag

Published on: February 7, 2016 at: 14:41
2 comments

Jeg har sett så mye gode filmer i det siste, så jeg tenkte å slenge ut en liste til dere óg! Alle filmene ligger ute på Netflix:

Metro Manila
En nydelig liten filippinsk familie som sliter med å få endene til å møtes og reiser til Manila for å prøve lykken der, i håp om et bedre liv. En film som gir deg innblikk i hvordan det er å være fattig, og hvor forbanna heldig vi er som ble født i Norge.

The Last Patrol
En dokumentar om en liten gruppe amerikanske soldater og krigsfotografer som går rundt i USA til fots for å finne tilbake til det fine ved landet, og for å reflektere over opplevelsene sine fra krig og elendighet. Verdt å se – og man blir så inspirert, jeg fikk lyst til å gå Norge på tvers med en gang rulleteksten kom!

The Hunt
Den her er så vond å se på! Det handler om en mann som jobber i barnehage og blir beskyldt for pedofili og hele livet rakner og jeg ble så dratt inn i den filmen her at jeg glemte både tid og sted, det skjer ikke så ofte.

After the wedding
Enda en film med Mads Mikkelsen i hovedrollen, en spesiell film om en fyr som jobber på et barnehjem i Bombay, og som drar til Danmark for å skaffe penger til hjemmet, men så dukker det opp både en og to ting som gjør at de pengene han skaffer har noen forpliktelser ved seg. En film man griner av, så er dere advart!

Har dere sett noen av dem? Har dere eventuelt noen flere filmer å anbefale?

Share
2 comments
Everyday

1 down, 6 to go

Published on: February 7, 2016 at: 10:55
4 comments

Hey! Den der logg av klokka 21-greia gjør det vanskelig for blogghjertet mitt, noen ganger har jeg ikke tid til å sette meg ned før på kvelden, men da er det jo for sent å begynne, for nettet skal snart av. Men fy fader, det er så deilig med digital detox igjen! Jeg gledet meg faktisk til å innføre ritualet med Day Zero-prosjektet, det er så godt for sjela å ha noen timer i virkeligheten på slutten av hver dag. Uten notifications, uten en lysende skjerm, uten evig scrolling gjennom andres liv. A.n.b.e.f.a.l.e.s.

12666273_931070150344878_1623962038_n

Siden sist har jeg fått tidenes trening i å snakke til kamera, hele fredagen gikk med til å filme på jobben, jeg grugleder meg til å se resultatet, haha. Prøvde å lage videoblogg her om dagen også, men jeg hadde stilt ISOen for lav så alt var bare svart, alle de tolv minuttene jeg rakk å sitte og prate til kameraet før batteriet døde ut. Prøver igjen en annen dag.

Tilbake til fredagen; rett etter en intens filmdag løp jeg videre for å rekke t-banen i retning Frognerseteren, og opp for å gå KK-mila med Caroline og Christina og et par jenter til, og det var helt jævlig og koselig og gøy på en og samme tid, hoftene mine er fremdeles helt i stykker etter å ha gått fiskebein opp, opp, opp med bakglatte ski. Noen må lære meg å smøre… Men mestringsfølelsen i mål? Herregud! Verdt alt blodslitet! Jeg kom inn på 59 minutter, og er storfornøyd med dét, så plogemaskin (livredd for fart og spenning) og ustø som jeg egentlig er på ski.

12666256_931070157011544_1206423564_n

12651260_930236090428284_6124030276091268214_nResten av helga har gått med til å se på de andre gå på ski, om ikke så lenge er det jentene og 3-mila! Heia, heia!

Hva har dere gjort i helga?

Share
4 comments
Blog

Den vesle penisen på fjellet

Published on: February 3, 2016 at: 17:23
14 comments

For dere som følger meg på Snapchat er dette gammelt nytt, men jeg må bare fortelle om det allikevel, for jeg lo meg selv i søvn i går kveld.

I går kveld tok jeg altså med meg pensum på senga, og tenkte jeg skulle lese til jeg sovnet. Etter å ha lest halve kapittelet som vi hadde å lese til første forelesning (henger etter, hun da), bladde jeg meg videre og gjennom det kapittelet vi har forelesning i neste uke. Jeg aner fred og ingen fare what so over, der jeg ligger og blar, og så plutselig……
  

ALTSÅ! Herregud, jeg lo! Den vesle penisen på fjellet! “Litt maskulin”. Jeg. Dævver. Det var så gøy å lese forfatterens tolkning av meg som person ut i fra den headeren der, og at hun oppfattet meg som både uredd og søt, og at penisen var et symbol på at jeg også var bittelitt maskulin, hahaha. Dere som har fulgt meg i noen år vet at den symboliserte mannekjøtt da jeg var sammen med han i forrige århundre, å tegne en tiss i bånd på headeren var min måte å anonymisere han på, og da det ble slutt klikka dere jo helt i kommentarfeltet, dere, så jeg måtte bare ta den med meg videre, haha, og nå – tissen i bånd – nå er vi i pensumet jeg selv sitter og studerer på universitetet, halvveis i en bachelor. Den så jeg ærlig talt ikke komme, selv om jeg husker at jeg sa ja til å bli brukt i en lærebok en gang, men at jeg selv skulle sitte her og lese i denne læreboka? Det hadde jeg aldri sett for meg.

Håper ikke foreleser eller seminarleder tar opp tolkningen av meg og penisen på skolen i neste uke, da tisser (haha fun indeed) jeg på meg.

Share
14 comments
Tips

Mediagic #38

Published on: February 2, 2016 at: 20:50
1 comment

Jeg har ikke glemt det! Det er TIRSDAG og her er tirsdagsfint fra world wide web:

Denne kronikken, om at Sophie Elise er savnet i debatten, og bare så dèt er sagt: jeg er ihugga fan av SE, hun har bein i nesa og har fått til noe helt utrolig bare ut fra sitt eget pikerom hjemme hos mor og far i Harstad. Hun er RÅ, og jeg beundrer henne. Men jeg er ganske enig i kronikken, jeg savner også å se at hun fakker de ballene hun kaster opp i luften i det offentlige rom, at hun tar ordentlig til orde i stedet for å trekke seg tilbake når scenen egentlig er hennes, når hun har invitert og/eller provosert til en viktig debatt som alle andre slenger seg inn i – bare ikke hun selv

Denne Facebook-posten, om voldtekter og innvandring

DENNE appen som belønner studenter for å bruke telefonen mindre, yes yes yes yes! Og den er til og med norsk!

DETTE sengeteppet, jeg ønsker meg sånn, mamma! Tante! Anyone!

Denne bildeserien av moderne slaveri

Denne artikkelen om lykke, skrevet av en av professorene jeg hadde i exphil, faktisk, jeg likte han! Han var så flink til å forklare, og så innmari klok

Denne ytringen, om Norge for hvite nordmenn, og det gjør meg så forbanna trist og provosert at vårt lille land har raknet så fullstendig, og det bare på fem år. Har vi glemt det? For fem år siden, en grufull dag i juli, gikk vi i rosetog og hadde plass til alle i samfunnet vårt. ALLE. Nå? Hva faen er vi nå, Norge?

large-3

Tags: mediagic
Share
1 comment